onsdag, januar 26, 2011

Bestemor på anbud

Det er noen grunner til at de rødgrønne endrer fra ideologi til pragmatisme. Avstanden til et valg er kanskje den viktigste.

I mai ifjor skrev jeg en bloggpost om regjeringens aversjon mot å slippe boligsamvirket til i utbyggingen av omsorgsboliger. Den gang var det ikke en gang snakk om frislepp, men at boligbyggelag skulle kunne bidra. Men regjeringen satte foten ned. Slapp man til boligsamvirket måtte man slippe til private. Og det ville jo ødelegge de gode felleskapssløsningene. Dette sa statsekretærTone Toften i fjor til Aftenposten:

Statssekretær Tone Toften (A) i Helse- og omsorgsdepartementet sier boligbyggelagene er utelatt fordi deres deltagelse ville tvunget frem også andre private aktører.

Da vi utformet retningslinjene for dette tilskuddet, så vurderte Husbanken om boligbyggelag kunne anses som en non profit-aktør. Husbanken vurderte det slik at boligbyggelagene ikke er det i henhold til gjeldende EU-rett. hvis vi åpner for boligbyggelagene, så må vi også åpne for private aktører.
Regjeringen vil løse de store oppgavene gjennom å satse på felleskapsløsninger og vil styre det offentliges ansvar og rolle innenfor det vi mener er de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning sier Toften

Nå snur regjeringen og i dag sier statsminister Jens Stoltenberg:

– Det viktigste er at de blir bygget, ikke hvem som eier eller driver dem. Nå kan kommunene selv avgjøre hvem de vil samarbeide med. De kan gjøre hva de selv mener er best for å skaffe nok omsorgsboliger, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap)

Pragmatiske Jens ser skriften på veggen. De rødgrønne har nok dårlige saker på bakrommet til at han ønsker negative vinklinger på eldreomsorgen i tillegg. Og det er noen valg som skal vinnes.

Problemet er at regjeringens hardkjør mot at de blåblå vil rasere velferdsstaten ved sine privatiseringsløsninger etterhvert ikke står til troende. Erna Solberg får inn stadig nye stikk mot regjeringen. Ikke ved å presentere egen politikk. Men å påpeke at regjeringen gjør et godt forsøk på å føre Høyres.

Først satte de rødgrønne ut barnebarna på anbud, ikke minst fordi Kristin Halvorsen hadde vært veldig høy og mørk i sine lovnader. Da kunne også SV svelge en privatiseringskamel. Nå er det greitt å sette bestemor på anbud, fordi man har et lokalvalg å vinne.

Det neste som kommer til å skje er at køene i helsevesenet kommer til å bli satt ut på anbud i større omfang enn i dag. Trolig skjer det også før lokalvalget eller i alle fall før 2013. For det viktigste er vel ikke hvem som eier eller driver, men at folk blir friske.

De rødgrønne har innsett det opplagte. Skal de nå sine målsetninger må de spille på lag med private aktører. Det smerter en smule og det er bare retorikken igjen av skremselspropagandaen mot private løsninger. Men det er ingen vei utenom.

2 kommentarer:

Yosh sa...

En litt lignende situasjon mtp regjeringen og retorikk er temaet om økonomiske forskjeller. For senest noen dager siden hadde Kristin Halvorsen et innlegg i DN som het "Hvorfor vil Høyre og FrP ha økte forskjeller?"

Problemet med den retorikken er jo bare at forskjellene øker allerede, og har gjort det hvert eneste år under den rødgrønne regjeringen. Så hvis de selv faktisk ikke ønsker denne utviklingen, så sier de jo samtidig at de er maktesløse selv med en flertallsregjering: de klarer/vil ikke gjøre noe med det.

Som TRI skrev http://konservativ.no/2010/07/dn-forskjellsvalsen/ :
"Hva skyldes gapet mellom retorikk og realitet?

Primært at en politikk for minskende forskjeller vil innebære en så dramatisk omlegging, og ha så store skadevirkninger for velferden, at også venstresiden sier nei. [...] Venstresidens besvergelser mot økende forskjeller kan derfor bli en oppvisning i politisk maktesløshet."

På samme måte som med privatisering/valgfrihet mtp velferdsstaten, så presser opinionen dem, de klarer (tør) ikke følge opp sin egen retorikk med handling.

Argumenterer mot høyresiden for all verden, men følger med på ferden :-)

Milton Marx sa...

Bli nå ikke alt for pragmatisk heller, Vox! Jeg har stor glede av engasjementet til diverse sosialdemokratiske pudler som blogger og twitrer fullstendig i tråd med (deres oppfatning av) programmet til Partiet (med stor P).

Blir ikke Internett et kjedeligere sted hvis disse skulle bli innhentet av realitetene?