Denne saken griper rett inn i norsk asylpolitikk, og vi har hatt nok analyser av dette sier Dagsavisen-redaktør Arne Strand som svar på kritikken fra Knut Johannessen.
Og så legger Strand debatten død med stjerneargumentet:
- Johannessen er ikke noen analytiker, og har inntatt et klart standpunkt i saken.
Jeg skal skrive første del av setningen 100 ganger på tavla, for Strand har rett. Jeg er ingen analytiker. Men han tar også feil.
Ikke noe forsøk fra Strands side på å diskutere innholdet i kritikken, kun en kontant avvisning. Ingen tvil, ingen antydning til refleksjon over egne bidrag.
Nei, jeg er ingen analytiker hvis det er en beskyttet tittel når det gjelder å vurdere norsk politikk. Jeg mangler den formelle utdannelsen som gjør at man kan hente svennebrevet i Politisk analyse.
Jeg har ikke vært statssekretær. Jeg har ikke min daglige gange i Stortingskantina og er heller ikke på fornavn med Jens og Erna. Jeg får ikke en gang betalt for det jeg skriver. Ikke en krone i statsstøtte en gang. Altså en sann amatør. Så da er jeg visstnok diskvalifisert til enhver fornuftig vurdering av norsk politikk. Arne Strand har nok rett i det. Du må'kke komme her og komme her. Jeg får heller vurdere rosablogging.
Men han tar feil når han sier at jeg har inntatt et klart standpunkt i saken. Jeg har ikke på noe tidspunkt flagget mine meninger eller standpunkt. I motsetning til Strand. I så fall bør han lese det jeg har skrevet en gang til. Og om jeg hadde et standpunkt, ville jeg ikke "overfalt" en statssekretær i beste sendetid med standpunktene mine. Men akkurat det var en seervinner iflg Strand. Så da så.
Men i et relativt langt yrkesliv har jeg både lært og brukt mye analyse. Og har stort sett hatt størst utbytte av den når jeg har samlet inn mye fakta, gått gjennom det og forsøkt å skille mellom viktig og uviktig. Da får man ofte et godt ståsted for vurderinger. Og jeg har også lært at analysen blir mest treffsikker når jeg legger mine egne meninger og følelser til side. Rett og slett distanserer meg litt fra det som skal vurderes.
Men analyser er ikke fasit, så kanskje det er jeg som tar feil i vurderingen av de politiske kommentatorene også? Måtte jeg bare få litt av Arne Strands evne til ikke å ta feil.
Se også bloggposten: Blues for kommentatoriatet.
10 kommentarer:
Se også: http://clemet.blogg.no/1282846014_hersketeknikker.html
Godt svart!
Men kan han ha et poeng i at du lar ditt standpunkt til saken overskygger din analyse?
Beklager krøkkete formulering og feil.
@Marius: Jeg har registrert mange av hans forsøk på hersketeknikker, men ikke alltid de fungerer.
@Hannelk: Hvordan kan han det når han ikke kjenner standpunktet mitt. Hadde han kjent det, hadde han nemlig blitt overrasket. Og det hadde ytterligere understreket hvor feil han tar.
Komisk.
Du har faktisk en usedvanlig god evne til å legge følelsene til side når du gjør en analyse, og det er et kvalitetstrekk med bloggen din som leserne dine vet å sette pris på. Jeg tviler på at Strand har vært innom her så ofte, jeg tror han bruker all tid og krefter på den synkende skuta Dagsavisen. Og er noen uenige med hans 'analyse', ja da må det være noe galt med de. Enkelt og greit, trenger ikke argumentasjon engang. Det sier seg selv.
Det finnes knapt nok noen yrkesgruppe i Norge med like liten yrkestolthet som de ansatte i journalistisk venstreparti. Selv når de slipper til et lite blaff av selvkritikk, så bruker de et "gammal liten gubbe"-bilde av kritikeren, og fyller artikkelen med halvsannheter og det som verre er:
www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7467986
Dagbladet har vært temmelig ytterliggående i dekningen sin. Og det har vært vanvittig mange oppslag. Men selvkritikk, nope.
Jeg forstår det slik med kommentaren din (vox) til Hennelk, at du støtter Amelie. Men du har et skarpt skille mellom følelser og analyser, og det er bra.
Jeg synes egentlig at Amelie-saken er en glimrende anledning til å stille et nødvendig spørsmål:
Oppnår vi «en differensiert presse» med dagens pressestøtte? Hvis svaret er ja, hvor differensiert har den vært i denne saken? Hvor mange millioner bruker vi for å oppnå denne «differensierte pressen», og hvor mange flere skal vi bruke.
Hvis Norge hadde hatt en "Jyllands Post", og den var også med i den «differensierte pressemixen», så hadde det vært et fnugg av fornuft i fht hensikten med ordningen. Men det har vi ikke.
Jeg lurer på om de har selvinnsikt til å se problemet. De to partiene som kristenfolket ofte stemmer på ville fått null - 0 - personer på stortinget hvis dagens presse kunne velge storting.
http://www.journalisten.no/story/57684
Har vi da en differensiert presse?
Bare siden de rødgrønne tok over har de gitt over en milliard i direkte pressestøtte. Og for hva. For å få journalistikk i skjærningspunktet mellom SV og AP? Det kan virke sånn (hvis jeg tar feil, så setter jeg pris på en analyse Arne).
Det er skjeden jeg sier det, men her tror jeg faktisk vi har noe å lære av amerikanerne:
"Tre av fire amerikanske redaktører er imot pressestøtte, selv i dagens vanskelige økonomiske situasjon."
http://voxpublica.no/2010/06/dyp-skepsis-til-pressest%C3%B8tte-blant-amerikanske-redakt%C3%B8rer/
En fri posisjon som observatør er jo et mye bedre utgangspunkt for å være "analytiker" (nei, det er ingen beskyttet tittel) enn folk som Strand eller Nakkim som lever i et lukket kretsløp av journalister og politikere.
Apropos: Dersom Strand og Nakkim er prototypen på analytiker i Norge, er det kanskje best å avstå fra å havne i den kategorien.
Strand er en pussig fyr som "politisk kommentator". I liten grad analyserer han. Som oftest gir han uttrykk for egne politiske meninger. I Madenasaken er meningene hans, som Skarsbø Moens, interessante. Det de faktisk sier er at de velintegrerte som snakker godt norsk og har norsk kjæreste skal få bli. Det må vel også innebære at de som ikke blir integrerte, snakker dårlig norsk og gifter seg med sine egne skal ut?
Strands reaksjon sier vel det meste, gjør den ikke? Det handler ikke minst om at avsenderen er Vox Populi. Hadde det vært en mindre anerkjent/respektert skribent som hadde slengt med penna, ville det ikke blitt noen reaksjon.
Så får det så være opp til deg om du tar det med et skuldertrekk eller som en fjær i hatten.
********
Forfatteren av disse linjer er eliteanalytiker og redaktør av en ledende aktør i den uavhengige arbeiderpresse. Han er utdannet siviljournalist og diplomredaktør.
Du får støtte av "ordentlige" analytikere. :)
Glemte linken:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013945
Legg inn en kommentar