- Jeg tar et viktig forbehold om at jeg må få lov til å slåss for alle de som er i min familie og at jeg har en rett til å være pårørende. Da hadde jeg understreket veldig sterkt at jeg bare ringte som pårørende, sier Hanssen til Dagbladet.
Dette høres i utgangspunktet både menneskelig og forståelig ut. Poenget som Hanssen ikke ser ut til å forstå, er at når han ringer, får han adgang til toppledelsen for helseforetaket. Og de vil ikke være i stand til å skille mellom helseministeren og den pårørende. Han er sjefen deres, åkke som.
Dersom jeg eller noen andre hadde ringt på vegne av våre pårørerende, hadde vi i beste fall fått snakke med en avdelingssykepleier. Det er forskjellen og det er grunnen til at BHH ikke kan ringe når det gjelder venner og familie. Uansett hvor urettferdig Bjarne Håkon Hanssen måtte føle det. Dersom han ikke skjønner dèt, har han et problem.
Det forundrer forøvrig at Hanssen føler så sterk bekymring for helsevesenet og Ullevål i særdeleshet at han må ringe for å bli overbevist om at at Inge Ryan får god behandling. Men NRK Dagsnytt melder i dag at det ikke var behandlingen, men rommet, Inge Ryan ikke var fornøyd med. Da blir det litt mer forståelig.
Det som også er interessant er at når SVeren Inge Ryan ikke er fornøyd med oppholdet sitt på Ullevål, så han ringer da sin venn Bjarne Håkon Hanssen for å få gjort noe med dette. Man er sin egen lykkes smed, også i SV.
Snakk om gi lissepasninger til Frp. At man aldri lærer. (Og det gjelder også Høyre i denne saken)