Sølv er nederlag

Uttrykket "Sølv er nederlag" forbindes med min navnebror, skøyteløperen Knut "Kuppern" Johannesen. Klar tale. Kun seier er og var godt nok.

I gårsdagens valg var det kun én seierherre. Jens Stoltenberg. . De andre seirene som ble feiret, er best egnet til innvortes bruk. Men det er viktig nok i alle fall i politisk sammenheng. Men det gir liten uttelling i maktens korridorer. The winner takes it all. Ap gjorde en god valgkamp og Jens som statsminister er et lett budskap å selge.

Kveldens taper ble uten tvil Lars Sponheim. Jeg synes det var en trist sorti. Selv om jeg mislikte garantiene hans, så tror jeg ikke det var den eneste og viktigste grunnen til at Venstre kom under sperregrensa. Det ser ut til at de fleste ikke har fått med seg eller husker den spesielle situasjonen i 2005. Da selv høyre-folk gikk ut og ba velgere stemme taktisk på Venstre. At de da fikk 5,9% var historisk høyt. Og vi må tilbake til 1969 for å finne et bedre resultat.

Ett eks. på hvordan dette slo ut, finner vi i Asker og Bærum. I Asker tapte partiet 1161 stemmer (-4,2%), mens det i Bærum var 3018 færre V-velgere i år (-4,9%).

3912 av disse velgerne hadde snudd opp ned på situasjonen for Venstre i år. Men de fleste kom hjem igjen til Høyre. Inkludert meg. Andre steder i landet forsvant noen av de til Arbeiderpartiet. Det viser litt av et sentrumspartis dilemma. I miljøsaken fikk ikke Venstre uttelling. Velgerne var ikke så opptatt av miljø som man kan få inntrykk av. Noe som også straffet SV.

Så det resultatet som Venstre fikk i år, er nok nærmere et naturlig nivå. 2005 var unntaket.

Jeg vil savne Sponheim. En politiker som ikke alltid fulgte rådgiveres spinskjema, men var seg selv. På godt og ondt. Og med en god replikk. Det er ikke mange av dem på Stortinget. Og hva jeg synes om Carl Ivars gammelmannsbitterhet i går, gidder jeg ikke skrive noe om.

SV fikk heller ingen god valgvake. 6,2% er tilbake til 1997-nivå og en halvering siden 2001. Og man hadde knapt fått noen timers søvn, før partiets "småstein i skoen", Rolf Reikvam, var på banen med sine "ultimatum" og mer eller mindre gode grunner for ikke å sitte i regjering. SV er helt avhengig av at Jens innser nødvendigheten av å ha med SV i sitt regjeringsprosjekt. Det kan innebære at LoVe forsvinner over i neste stortingsperiode. SV kan risikere å måtte avgi ett departement. Heidi Grande Røys kan fort bli barnehageleder igjen.

SP gjorde heller ikke noe godt valg, men tilbakegangen var ikke stor. Sp er regjeringens beste hestehandlere og de skal ha uttelling for det. Så blir det spennende å se om Ola Borten Moes flørting mot sentrum har rot i partiet. Valgresultatene viser at Liv Signe har større oppslutning om sin linje enn Borten Moe. I tillegg er det en meget tøff dame som ikke er redd for å ta en fight.

FrP gjorde sitt beste valg ever med 22,9%. Men ikke uten malurt i begeret. Meningsmålingene har nok skapt forventninger om mer. Men Siv har bestått prøven som leder. Problemet til Frp ble veldig tydelig i valgkampen. Så snart Siv forsøkte å vise ansvarlige statsministertakter, falt oppslutningen på målingene. Da måtte Per Sandberg eller Per Willy Amundsen slå til med noen utspill i kategorien: fri fart, fri børst og null asylsøkere. Og slik gikk no dagan.

Men Siv vet hvordan de borgerlige skal vinne neste valg og har oppskriften klar: "For å vinne neste valg må de andre slutte å vingle" Ingen grunn til selvransakelse der i gården.

Høyre var tilsynelatende også en vinner. Men bare tilsynelatende. 17,2% var bedre enn katastrofen i 2001 og sørget for 7 nye representanter. Men i motsetning til Frp har Høyre hatt dårlige meningsmålinger. Helt nede på 10-tallet. Da feirer man 17,2% som en triumf. Men det er selvsagt ikke godt nok for et parti som har ambisjoner om å danne regjering.

Høyre har i likhet med Frp også drevet med vingling. I dilemmaet mellom tekkes velgere som ser på Frp som pest og kolera og de som ikke ser mulighet for regjeringsdeltagelse uten Frp, har Erna ridd to hester. I den sammenheng var kanskje ikke dette stuntet det smarteste.

Høyresidens to partier ble styrket, men deres seire er null verdt. De er dømt til 4 års skyggeboksing i Stortinget. Hvordan Frp og Høyre skal klare å meisle ut en samarbeidsplattform for 2013 som skal inkludere Venstre og Krf er ikke lett å se, dessverre. Selv om de to største stort sett henter velgere fra hverandre så er et sterkt Høyre det viktigste premisset. Det kan bidra til at Krf og Venstre kan vurdere en ny runde.

Men sentrum i norsk politikk har flyttet seg og viser ingen stor entusiasme for en allianse. Vi har fått en polarisering med et sterkt Ap og en sterkere høyreside. Det interessante kan skje i regjering, dersom en eller flere av partene vurderer å bryte ut. Det er lite trolig. Jens forstår hva som står på spill og gir tøyler nok. Er min spådom. Men vi kan ikke ha en valgkamp til der ikke de borgerliges alternativer er avklart på forhånd. En repetisjon av denne valgkampen er en avsporing.

Men i skuffelsen over de borgerliges tap er det et lite lyspunkt at det er Ap som er styrket på bekostning av SV. Det er det minste av to onder. Spesielt for de av oss som er opptatt av næringspolitikk. For det norske næringsliv er ikke skremt av Jens. Syretesten på det, fikk vi fra børsen i dag. Oppgang på 2,62 poeng til årsbeste 317,91 viser at ingen ble skremt av valgresultatet.

Vi som hadde ønsket en endring hadde en dårlig dag. Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet.

I tillegg til de taperne som er nevnt her, vil jeg også ta med noen meningsmålingsinstitutter og "ekspert"kommentatorer. Synovate bommet voldsomt på SV i valgdagsmålingen for NRK. Ekspertkommentatorene bommet på mye, men spesielt på Venstre.

Som LO roper i skogen

Jens Stoltenberg liker dårlig at de rike gir penger til Frp. Han drar det moralske kortet opp av lommen.

Statsminister Jens Stoltenberg mener finanstoppene som gir millioner til Frp burde vist større ydmykhet og takknemlighet for den norske velferdsstaten,

skriver Dagens Næringsliv.

Nå trodde jeg velferdsstaten var et spleiselag der også rike mennesker har bidratt. Både med skattekroner og bygging av arbeidsplasser. Den er i alle fall ikke en fortjeneste som bare skal krediteres Arbeiderpartiet.

Forsvinner formueskatten, slik flere av Frp-giverne ønsker seg, mener Stoltenberg det vil gavne dem, men ikke samfunnet.

- De 100 rikeste menneskene i Norge vil få opp mot fem millioner kroner hver i skattelette hvis man fjerner formuesskatten. Fellesskapet vil få 12 milliarder mindre til sykehus, veier og skole. Det er et uttrykk for at Frp står for politikk der de som har mest fra før, skal få mye mer.

Det gjøres stadige forsøk på å fremstille frafall av formuesskatt som om det vil rasere velferdsstaten. Den utgjør 1,4% av totalt skatteproveny. I tillegg gikk den norske stat med 400 mrd. kr i overskudd i 2008. Men det er mulig Jens tror på dette selv. Jeg tviler.

Jens fremstiller det som om å gi pengestøtte til Frp fordi det gavner giverens interesser, er mer suspekt enn når LO gir støtte til Ap og de andre rødgrønne. Dagsavisen har et merkelig forsøk på å forsvare det samme.

Penger lukter ikke. Men pengegaver fra rikfolk stinker. Pengefolkets motiv for å gi til partier er kjøpe seg politisk innflytelse. Det er forkastelig i et demokrati at privat rikdom skal gi politiske fordeler. Støtten fra fagbevegelsen til de rødgrønne partiene, og til Ap spesielt, er ikke sammenlignbart med dette. Fagbevegelsen gir bidrag etter en åpen og demokratisk prosess i organisasjonene.

Altså, det er ok å kjøpe seg politisk innflytelse dersom det skjer etter en åpen og demokratisk prosess i LO, mens det er forkastelig når andre gjør det. Av allerede beskattede penger. Åpent.

Men selv om LO har 800 000 medlemmer, så det fortsatt ikke flertallet av landets velgere. Kanskje de rike bør etablere en fagforening. Og bevilge penger etter samme retningslinjer. Da kan de kjøpe så mye innflytelse de vil. Om man skal følge Dagsavisens logikk.

En som har skjønt hvordan LO/Ap tenker er Kjell Inge Røkke. Derfor slipper han unna der Stein Erik Hagen korsfestes. For å få et glimt bak kulissene, anbefaler jeg denne artikkelen i Dagens Næringsliv: Klubbkameratene.

Jon Michelet hadde også en skarp kommentar i Klassekampen i 2003. På Røkkes fang

For det er dette Hågensen gjør i Dagbladets intervju når han blir spurt om han er i lomma på Røkke siden han aldri uttaler seg kritisk om ham: «Jeg skal være kritisk når det er behov for det, men da går det i så fall på den jobben han gjør som industrileder, og ikke hva folk mener om hytta, bilene, båtene og kvinnfolka han omgir seg med. Hvis det er det det dreier seg om sitter jeg gjerne på fanget hans, jeg. Ok?»

Symbolfigur

Nei, svarer jeg, dette er for faen i hælvete (for å bruke Hågensen-sjargong) ikke ok. At det ikke er ok, burde også tillitsvalgte og organiserte i LO signalisere.

Det er når slik konstellasjoner oppstår at det er viktig å være på vakt. Når LOs betalte innflytelse i Aps indre gemakker kombineres med kapitalistens. Og i år gir LO de rødgrønne mer penger enn noensinne. Og om 4 år skal kanskje regnskapet gjøres opp. Igjen.

Det er også helt utrolig og udemokratisk at fagbevegelsen kan få gjennomført en AFP-ordning der alle skal betale, men som bare de fagorganiserte skal motta.

Oppdatert 10.08.0929: NRK har laget en oversikt over hvor lønnsom LOs investering i de rødgrønne er for organisasjonen.

Jeg mener av prinsipp at det skal være begrensninger i hvor mye enkeltpersoner og organisasjoner/forbund skal kunne gi i støtte.

Meningsmåling
Men LO-systemet nøyer seg ikke bare med penger. De lager også meningsmålinger. Og jeg har en liten "avsløring" i dag.

I motsetning til de månedlige partimålingene, har oppdragsmålinger to skjebner. Dersom de viser et resultat som tjener oppdragsgiver så blir de publisert. Hvis ikke blir de makulert. Og med en meningsmålingsbransje i nedgang, er det utrolig hva man kan akseptere av spørsmålsstillinger.

Så enten kommer LO til å presentere en meningsmåling om noen dager/uker. Eller dette er målingen som ikke ga det ønskede resultat Og dere vil ikke få vite resultatet. Men her er det LO spør sine medlemmer om:

-Bør midlertidige ansettelser være tillatt.

-Bør utenlandske arbeidstakere ha samme lønn som norske.

-Bør butikker i hovedsak være stengt på søndager.

-Bør alle som jobber deltid ha lovfestet rett til
heltidsstilling.

-Hvilket regjeringsalternativ ønsker du?
En rødgrønn regjeringen med AP, SV og SP
En borgerlig regjering der FrP ikke er med (for eksempel Høyre, Venstre og Krf)
En borgerlig regjering der FrP er med (For eksempel Høyre og
Frp)
Ingen av disse
Vet ikke

-Hvilket regjeringsalternativ vil best sikre arbeidsplasser
til sjøs.

-Bør skip som går mellom norske havner ha norske lønns- og
arbeidsvilkår.

-Hvilken betydning har det for fagbevegelsen hvem som sitter
i regjering.

-Hvor viktig er jobbsikkerhet og sysselsetting for ditt
partivalg.

Stortingsvalgets betydning ift fattigdom.

Er sosiale tjenester som barnevern, sosialhjelp etc viktig
for ditt partivalg.

Bør stat og kommune kunne bruke private til å utføre
tjenester (eks sykehjem og rusbehandling).

Bør private selskaper kunne kjøpe opp naturressurser som
vannkraft.

Hvor viktig er det at Arbeidstilsynet kontrollerer lønns- og
arbeidsvilkår for utenlandsk arbeidskraft.

Og rosinen i pølsa:
Hvor positiv eller negativ vil du være til å betale noe høyere skatt hvis det var nødvendig for å sikre at dagens velferdsordninger kan opprettholdes i framtiden?

Hvilke offentlige tjenester bør kunne konkurranseutsettes
(liste med alle aktuelle som skole, fengel, sykehus, omsorg).

Syn på likelønnspott.

Bare for ordens skyld. Det er overhodet ikke noe suspekt i at LO utfører en meningsmåling. Men jeg undres på hvilket profesjonelt meningsmålingsinstitutt som aksepterer et spørsmål som det om skatt?

Som sagt: Nå vet du at de gjennomfører en meningsmåling. Og om den ikke publiseres så gav den feil svar. Om den publiseres, så er det dette det er spurt om. Kan jo være greitt å vite.

Som LO roper i skogen får de, og gir de svar.

Bloggere setter dagsorden

Til de særdeles tungnemme der ute som ennå ikke har innsett at det er bloggere, twittrere eller andre sosiale-medie-aktører som nå setter dagsorden, så følger dere uhyre dårlig med.

I går ettermiddag/kveld utspant det seg en særdeles underholdende ordkamp mellom blogger/twittrer Bjørn Jarle Røberg-Larsen (som jeg dessverre på en dårlig dag har kalt Aps Komiske Ali) og lovens lange arm, Morten Drægni. Også han en blogger og nå twittrer.

Det hele startet med at Røberg-Larsen gjorde sitt beste til å drite ut mer enn 12000 fagorganiserte politifolk på bloggen sin. En relativt selsom opplevelse på en blogg med det tradisjonstunge navn"Sosialdemokraten". Aner jeg en smule tenners gnissel hos hans partifelle Fredrik Mellem som har bloggen "Sosialdemokratiet"? Stilen er litt forskjellig, om man kan si det slik.

Tastaturene gikk varme i takt med nivået på ordvekslingen. Jeg tror Drægni tok noen sekunders stående telling da Røberg Larsen kalte ham "Uredelige SV-faen". Visstnok det styggeste Røberg Larsen kan tenke seg å kalle en SVer. Og Røberg-Larsen utdypet også sitt generelle syn på SV og deres posisjon i regjeringen. Vi kan vel si det slik: Røberg-Larsen ble ikke spurt da SV ble invitert til Soria Moria-drøftelser.

Selv hadde jeg planlagt andre aktiviteter i går kveld, men satt fjetret eller heller twittret til PCen i påvente av kampens gang. Dessverre avbrutt av at Røberg-Larsen måtte ut og ta en øl eller to. Med noen x-SVere. Men kjenner jeg ham rett, er han sterkere tilbake i dag. Har du ikke fått deg en twitterkonto ennå, så ikke nøl. Stor underholdning garanteres. Gratis billetter.

Og som vanlig kom de tradisjonelle medier etter. Det begynner å bli en vane.


Oppdatert kl. 1045:

Jeg innser nå at dette var et særdeles mislykket forsøk på å ironisere over bloggeres evne til å sette dagsorden. Denne twittermeldingen fra nyhetsredaktør Ole K. Bjellanes i NTB (@bjellanes) fikk meg til å innse det:

"RT @jonwesselaas: RT @voxpopulinor: Et fryktelig dårlig eksempel. Det var ikke dagsordensettende i det hele tatt. Hvem snakker om dette?

Beklager folkens, ironi er vanskelig. 'Både å formidle og forstå. Jeg er enig med Bjellanes. Et fryktelig dårlig eksempel. 10 piskeslag er innvilget.

Blodig valgflesk

Søndag skjedde en svært tragisk ulykke. 5 mennesker mister livet. Alt tyder på at høy fart har vært en medvirkende årsak.

Denne ulykken har valgkampstrategene i Ap funnet ut at de kan bruke til å sanke stemmer. Målet helliger middelet.

Derfor rykker nestleder Helga Pedersen ut i dagens VG og uttaler seg med stor skråsikkerhet om noe hun tydeligvis ikke har satt seg veldig godt inn i.

- Å luke ut verstingene og redde liv går foran alle andre hensyn, slår hun fast overfor VG.

Legg merke til utsagnet. For hun mener det ikke. Det hun egentlig sier er at vi må luke ut verstingene, men det må ikke koste for mye. Derfor satser vi på fotobokser med gjennomsnittsmåling. Problemet løst.

Jeg går ut fra at de pårørende til alle som har mistet livet før denne ulykken, lurer på hvorfor det skulle ta 4 år før Ap fant ut dette.

Om Helga Pedersen hadde vært seriøst opptatt av å få ned antall dødsulykker, så hadde hun kanskje satt seg inn i analysemateriellet som Statens Vegvesen har utarbeidet. F. eks. UAG - Dybdeanalyser av dødsulykker.

I den siste rapporten fra 2007, finner man mye kunnskap om dødsulykker på veiene. Selv om fart er en viktig faktor, så er bildet langt mer sammensatt og komplisert enn det populistiske utspillet til Helga Pedersen. Blant annet er dårlige veier også en viktig årsak.

Pedersen er svært positiv til de nye fotoboksene som blir satt opp i disse dager: De måler gjennomsnittlig hastighet over strekninger på flere kilometer, og ikke bare på ett enkelt punkt, slik fotobokser av den gamle typen gjør.

- Slike vil vi ha flere av. Jeg ser at noen er mot dem på grunn av personvernet. Men her må personvernet vike for å redde liv, sier Pedersen.

Det er alltid en god grunn til at personvernet skal vike. Slik det var for hennes kollega Giske, da han serverte en særdeles mislykket polemikk mot Datatilsynets leder. Det finnes alltid et alter å ofre den på.

Når fiskeriministeren blir så tabloid som her, så er det vanskelig å argumentere mot. Ikke minst fordi det er relatert til en så alvorlig og følelsesladet ulykke. Men Frp og Bård Hoksrud får det ikke lett når han forsøker å argumentere for personvernet. Men også Datatilsynet har betenkeligheter:

Hovedspørsmålet for Datatilsynet er hvordan opplysningene behandles. Her vil tilsynet blant annet se på om det bør vurderes et signal i punkt A på at bilde er tatt, sletterutinene i punkt A og om opplysningene er tilfredsstillende sikret. I tillegg vil sletterutinene for bilder der første sjekk med akselavstand og vekt matcher men det ikke er samme kjøretøy.

Prosjektet vil bli fulgt opp av Datatilsynet. Selv om tilsynet har sagt OK til å prøve ut dette tiltaket, er det ikke sikkert at løsningen vil bli akseptert når den skal evalueres. Et slikt tiltak må også, dersom det skal gjøres permanent og utvides til andre steder enn på prøvestrekningen ved Lillehammer, eventuelt ha grunnlag i lovverket.

Men slike innvendinger møter Helga Pedersen på denne måten:

- Jeg synes Frps motstand er ubegripelig og ubarmhjertig. De viser virkelig mangel på solidaritet med dem som har mistet sine kjære i trafikken, sier Pedersen.

Man unnslår seg ingen ting i en valgkamp tydeligvis. Dette er bare pinlig.

I den perioden Ap har sittet ved makten har ca 1000 mennesker blitt drept i trafikken. Når det er 3 måneder igjen til valget, så har Helga Pedersen løsningen klar. I solidaritet med de pårørende, for å bruke hennes egne ord.

Rått valgflesk er særdeles usmakelig.

Oppdatert 1. juli kl. 2335:

Regjeringen har allerede satt et tak på 400 ATK (fotobokser). Pr. 1. januar var det totale antallet 374. Altså har Helga Pedersen max 26 bokser igjen før hun når grensen. Kilde: Nasjonal Transportplan 2010-2019, side 245.

Sitat:
St.meld. nr. 16 (2008-2009) gir ingen føringer når det gjelder utvikling i omfanget av punktbasert ATK fram mot 2020. Dette har heller ikke vært tema arbeidet med transportetatenes forslag. I gjeldende plan for utvikling av ATK (datert november 2006) er det lagt til grunn at det bør settes et maksimalt tak på antall ATK-bokser i Norge på 400. Pr 01.01.2009 var det til sammenligning 374 ATK-bokser i Norge.

Et annet sitat fra samme Transportplan som viser at utspillet til Helga Pedersen ikke har rot i virkelighetens verden er følgende formulering på side 289:

Spørsmål 143. ATK
Jf. side 286 Streknings-ATK
– Hvordan vil Stortinget få tilbakemelding om resultater av innføring av streknings-ATK?

Svar:
Streknings-ATK etableres som trafikksikkerhetstiltak i Norge fra 2009. Statens vegvesen skal gjennomføre en evaluering av hvilken effekt som oppnås
med hensyn til kjørefart og ulykker. Dette gjennomføres blant annet ved før- og etterregistreringer av fartsnivå og ulykkessituasjon. Resultater knyttet til fartsutviklingen vil kunne foreligge relativt raskt, mens det for å få holdbare
resultater knyttet til endringer i ulykkessituasjonen må påregnes et noe lenger tidsperspektiv (minst to år).

Stortinget vil underrettes om evalueringsresultatene på egnet måte når disse foreligger.

Man skal altså evaluere de testutplasseringene som finnes før man kommer tilbake til Stortinget med resultatene. Og det tar minst to år å resultatene.

Helga Pedersen derimot, vet at dette virker umiddelbart.:

Ap-toppen mener fotobokser er det virkemidlet som virker raskest for å få ned ulykkestallene.

- Det virker umiddelbart, og vi kan uansett ikke bygge oss bort fra ulykker på veiene. Bedre veier og midtdelere er bra, men vi må også få langt flere fotobokser, sier Pedersen.

Er det noen flere som nå skjønner at dette er en valgbløff og ikke noe annet?

Oppdatert mandag 6. juli kl. 0840

Helga Pedersens utspill blir enda mer pinlig når NRK kan fortelle oss at Vegvesenet bare er halveis i forhold til de planer som er vedtatt og som skulle vært utført nå.

– Budsjettene ble ikke som forutsatt og kostnadssprekk på andre prosjekter har ført til at vi måtte bruke investeringsmidlene der i stedet for til midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak, innrømmer trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet.

Man kan jo lure på om Aps nestleder i det hele tatt vet hva som foregår innenfor trafikksikkerhetsfeltet.

I den første fireårsperioden skulle Vegvesenet gjennomføre tiltak som er beregnet å gi en reduksjon i tallet på drepte og hardt skadde på 180. Men til nå har de bare fått gjennomført tiltak som gir halvparten så stor effekt.

– Vi beklager særlig at vi ikke har bygd mer midtrekkverk, for erfaringene fra Sverige er svært gode. De har hatt en konstant nedgang i tallet på møteulykker, sier trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet.

Hva var det Helga Pedersen sa: "Redde liv går foran alle andre hensyn"? Ja, bortsett fra budsjettet til Vegvesenet da.

Hvorfor du ikke kan ringe, Bjarne Håkon

Etter at Bjarne Håkon har ligget flat i noen timer, er han på beina igjen. Og mye tyder på at han ikke har forstått noe som helst. I alle fall om man skal tro det han sier til Dagbladet:

- Jeg tar et viktig forbehold om at jeg må få lov til å slåss for alle de som er i min familie og at jeg har en rett til å være pårørende. Da hadde jeg understreket veldig sterkt at jeg bare ringte som pårørende, sier Hanssen til Dagbladet.

Dette høres i utgangspunktet både menneskelig og forståelig ut. Poenget som Hanssen ikke ser ut til å forstå, er at når han ringer, får han adgang til toppledelsen for helseforetaket. Og de vil ikke være i stand til å skille mellom helseministeren og den pårørende. Han er sjefen deres, åkke som.

Dersom jeg eller noen andre hadde ringt på vegne av våre pårørerende, hadde vi i beste fall fått snakke med en avdelingssykepleier. Det er forskjellen og det er grunnen til at BHH ikke kan ringe når det gjelder venner og familie. Uansett hvor urettferdig Bjarne Håkon Hanssen måtte føle det. Dersom han ikke skjønner dèt, har han et problem.

Det forundrer forøvrig at Hanssen føler så sterk bekymring for helsevesenet og Ullevål i særdeleshet at han må ringe for å bli overbevist om at at Inge Ryan får god behandling. Men NRK Dagsnytt melder i dag at det ikke var behandlingen, men rommet, Inge Ryan ikke var fornøyd med. Da blir det litt mer forståelig.

Det som også er interessant er at når SVeren Inge Ryan ikke er fornøyd med oppholdet sitt på Ullevål, så han ringer da sin venn Bjarne Håkon Hanssen for å få gjort noe med dette. Man er sin egen lykkes smed, også i SV.

Snakk om gi lissepasninger til Frp. At man aldri lærer. (Og det gjelder også Høyre i denne saken)

Rike onkler og enda rikere mor

Noen som har mer penger enn normalen vil hjelpe Frp. De har startet en 10 000kr-rulling. Jeg tror ikke Frp er så veldig glade. Det koster mer enn det smaker.

Det er nok godt ment. Det kan hende de tror Frp er fattige og trenger nødhjelp. Ikke vet jeg. Rikdom og klokskap går ikke alltid sammen. Men intelligente er de nok. Klokskap er noe mer.

Utspillet er en lissepasning til billige poenger for venstresiden. De som tror at staten har eierskap til alle pengene våre og skattelette er noe som deles ut av statens penger. De om det.

Det er også en aldri så liten kortslutning at de 500 millionene som de ville få i skattereduksjon hvis Frp kom til makten, ville rasere den norske velferden. Staten gikk med 400 milliarder i overskudd i 2008. I 2009 blir det nok ikke mer enn 150-200 milliarder. Og vi hadde råd til å betale Kjell Inge Røkke noen milliarder for et selskap som har skapt mer problemer enn gleder. Så bløffen til Audun Lysbakken og hans venner om velferdens endelikt, er lett å gjennomskue.

De 100 rikeste i Norge betalte 1,6 milliarder i skatt i 2007. Så om noen er i tvil, så bidrar de til felleskapet. Og det tror jeg de vil fortsette med selv om Frp kommer til makten.

Men Frp trenger ikke pengene fra de rike onklene. Vår alles store Mor, (det offentlige), sørger for det.






















Grafen viser viser totale parti-inntekter i 2007

I 2007 fikk Frp 60 millioner av Staten. Av totalt 73,3 mill i inntekter. Partiloven sørger for partifinansiering. Partiene får 1/10 av støtten som grunnstøtte uavhening av oppslutning, mens 9/10 er avhenging av antall stemmer. Så det er langt viktigere for Frp å få 10 000 av folk flest til å stemme på partiet, enn at 100 rike gir 10 000 kr.

Siden partistøtten er så avhengig av antall stemmer, så kan det kanskje friste til å servere noen ganske store stykker med valgflesk. Og de som stikker av med den største potten er selvsagt Ap.























Grafen viser forholdet mellom inntektene.

I stedet for å være hysterisk opptatt av at noen rike er villig til å gi bort sine allerede beskattede midler, burde man se på hvordan partifinansieringen for øvrig er bygd opp. Kanskje litt større grunnstøtte og litt mindre andel av stemmer?

Og så burde det etter min oppfatning være et tak på hvor mye privatpersoner og organisasjoner kan gi. Selv om det er en demokratisk beslutning bak LOs milliongaver, så er det ingen tvil om at det hefter noe ved pengene. Jeg synes 100 000 kr. burde være en maks. grense for private bidrag.

Det er selvfølgelig litt søtt når noen starter en 100-kronesrulling for Ap. Men den 100 lappen har vi allerede betalt over skatteseddelen. Enten vi har tenkt å stemme på partiet eller ei.

Jeg forstår imidlertid at det er lettere for venstresiden å føre en debatt der de kan fortsette å bruke sine karikerte "rike".

Oppdatert: Ikke alle "rikingene" er like. Nå får vel venstresiden en ny favorittkapitalist.

Har Ap problemer med økonomien?

Jeg fatter ikke hvorfor stortingsgruppa til Ap setter seg i en så håpløs situasjon som de har gjort ved å hyre inn Martin Kolberg som "valgkamprådgiver".

Har partiet så dårlig råd at de ikke kan gi ham etterlønn frem til 14. september? Da hadde man sluppet unna berettigede kritiske spørsmål om ansettelsen er i samsvar med Stortingets reglement. Det holder lenge at noen finner grunn til å spørre. Spesielt når stortingspresident Torbjørn Jagland er så klar som han er.

I stedet får vi nå en dum, retthaversk diskusjon som Ap burde spart seg. De har sikkert bruk for Kolberg som valgkamprådgiver, men da bør de også betale for ham.

Problemet med gode råd er at du aldri vet om det er godt eller dårlig, før du ikke trenger det lenger.(ukjent opphavsmann)

Halden - LO/Aps utstillingsvindu

Når man leser twitterstrømmen fra Høyres landsmøte, kan man få inntrykk av at politiske motstandere tror at det for Høyre er en viktig målsetning å rasere arbeidstagernes rettigheter.

At Høyre vil gjøre det enklere å ansette midlertidig kan kanskje ha den effekt at det blir lettere å ansette noen som er uten jobb. Men at ikke fagbevegelsen og deres støttespillere synes dette er en god idè kan jeg vel ha sammenheng med en syk mor. Det blir kanskje noen færre fagorganiserte av det?

Men når fagbevegelsen er så opptatt av arbeidstakernes rettigheter, så er de vel ekstremt opptatt av å holde orden i eget hus?

Striden i Halden Arbeiderblad viser at samrøra LO/AP i Halden har noe å lære. Langt utover en strid i lokalavisa.

Den er i sin absurditet en tragisk øvelse i at noen tror at man kan skalte og valte med ansatte, bare det er i rørslas interesse. Da avisa endelig fikk en redaktør som ikke publiserte artikler ferdigskrevne av det lokale maktapparatet, måtte han fjernes. Frode Rekve forsøkte å grave litt i samrøra og få frem ett mer balansert syn. Dette likte leserne og annonsørene. Men ikke eierne.

Så portvakta på Kaken og styreformann i HA, Harald Bjerge hadde fått uriasposten med å fjerne direktør Anne-Grethe Kolstad og redaktør Frode Rekve. Han lagde en surrealistisk forestilling.

Jeg anbefaler alle å høre pressekonferansen (lydklipp fra Radio Prime) De er delt i 2.

Pressekonferanse, del 1
Pressekonferanse, del 2.
Intervju med styreformann Harald Bjerge

Få med dere når styreformannen argumenterer med at de ikke har råd til delt ansvar direktør/redaktør, men at dette må samles, for så å argumentere for at de skal ansette en daglig leder og en redaktør. Den kan ikke betales med penger.

Men de to ansattes rettigheter var ikke særlig ivaretatt. Det finnes regler i Arbeidsmiljøloven for hvordan oppsigelser skal foretas.

Anne-Grethe Kolstads advokat er ikke nådig.

Da flertallet i styret for Halden Arbeiderblad AS sist uke vedtok å si opp ansvarlig redaktør Frode Rekve og administrerende direktør Anne-Grethe Kolstad, måtte disse skaffe seg juridisk bistand. Jeg ble engasjert av Anne-Grethe Kolstad og skriver dette innlegget etter å ha satt meg inn i saken og deltatt i møtet 30. april med styreleder Harald Bjerge og styrets advokat. Jeg har vært advokat i snart 30 år, hvorav 20 år med arbeidsrett som fagområde. En verre opptreden blant arbeidsgivere enn den som HAs styreflertall nå har stått for, har jeg heldigvis ikke mange eksempler på. At det er representanter for fagbevegelsen som i dagene fram til 1. mai opptrer slik, er nedslående.

Du kan lese hans og andres reaksjoner på det som har skjedd her. Samrøret i Halden hadde gjort regning uten vert. Folket ble fly forbanna og viste det ved å si opp abonnementet i hundrevis. Facebookgruppa og opprop fikk tusenvis av medlemmer. Når annonsørene også viste hva de syntes om dette, ved å boikotte avisa, var løpet kjørt. Makta ble avkledt. Men noen i Halden mener tydeligvis at hensynet til rørsla står over hensynet til arbeidstagere.

DN har en stor reportasje i lørdagens avis om det ganske spesielle maktspillet i industribyen ved svenskegrensa. Nå også på nett. Bør leses: Stalinisme. Enevelde. Korrupsjon

Denne type metoder kunne kanskje brukes tidligere. I 2009 går det ikke. Det kan nok bli et spennende kommunevalg i 2011.

Og det er sannsynligvis helt tilfeldig at den samme Ap-styrte kommunen har 530 ansatte uten arbeidsavtale.

Jens Stoltenberg og Trond Giskes mentale diagnose

I et intervju med Adressa, gir Trond Giske et ganske ærlig og avslørende svar på egen og Jens Stoltenbergs mentale tilstand:

– Er du klar til å ta over etter Jens når han en gang går?

– Det der har jeg et veldig avslappet forhold til. Jens Stoltenberg skal sitte veldig lenge.

– Men er det en jobb du kan tenke deg?

– Når man ser statsministerjobben på nært hold er det ingen med vett og forstand som kan gå rundt og ønske seg jobben. Jeg tror det er den mest krevende jobben du kan ha i Norge.

Men Trond Giske ønsker den altså. Vi er nok flere som har hatt våre mistanker.

Vox direkte fra Aps landsmøte

Heldigvis sørger teknikken for at jeg slipper å være tilstede. Jeg har viktigere ting fore. Men som politisk interessert sørger jeg selvsagt for at mine lesere også kan følge med på hva Ap kan finne på av nye sprell. Det ligger ikke an til de store stridssakene, but who knows? Kanskje kommer Kjell Inge?

Djupedal med tean i tanga

Jeg må skuffe mine faste lesere. Om du hadde ventet et innlegg der jeg maltrakterte tastaturet i vrede over politiske ansettelser, så kommer ikke det. Det er snart jul og det er grenser for hvor slem man kan være mot SV.

Øystein Djupedal er på vei til å putte tean i tanga. Snart kan han observeres på rutebilstasjonen i Arendal mens han fortærer en solid porsjon rifla påmmfri. Godt hjulpet av sine venner i SV. Slikt blir det bråk av.

Det er mulig at man er blitt kynisk etter hvert. Det er kanskje forklaringen på at jeg ikke orker å hisse meg opp over skuespillet i vår politiske andedam. Endelig fikk også SV mulighet til å gjøre det de i alle år har kritisert sine motstandere for. Utnevne en av sine egne. Så er man skuls. Men det betyr ikke at jeg liker det. Langt i fra. Jeg klarer bare ikke å mobilisere den voldsomme moralismen.

For det blir riktig morsomt når selv folk i AP begynner å klage på prosessen. Det er jo AP som har funnet opp politiske utnevnelser. Og når de borgerlige fikk sjansen, gjorde de det samme, så jeg oppfatter at det Per Kristian Foss driver med, som et rent pliktløp.

Professor dr. juris Eivind Smith sier at regjeringen ikke har gjort noe galt. Men de har gjort noe dumt. Som enkelt kunne vært unngått. Det er sjelden man ser så dårlig politisk håndtverk.

SV/regjeringen har visst lenge at både Inge Ryan og Øystein Djupedal ville søke Nord-Trøndelag. Og bare en kunne få jobben. Siden Kristin Halvorsen har fryktelig dårlig samvittighet for måten hun tuppa sin trofaste våpendrager i r... på, så ville man gjerne hjelpe Øystein. Men dette burde man ordnet på kammerset.

Man kunne fortalt Øystein Djupedal for ett år siden at Inge Ryan får Nord-Trøndelag, så det er dumt å søke. Men om du søker Aust-Agder så skal du få den. Men Djupedal har tydeligvis vært overbevist om at han var den foretrukne.

Det er selvsagt ikke slik det skal foregå, men ikke glem Bismarck: "Den som vet hvordan lover (politikk) og pølser blir til, skal aldri få en god natts søvn". Det er slik det foregår. Uansett farge eller ideologi.

Så kan vi ta en debatt om hva slag fylkesmannstype man vil ha og hvem som fyller den rollen best. Men tradisjonen med at det er et kjøttfyllt bein til avskiltede politikere, blir man ikke kvitt på en god stund.

Jeg tror faktisk Øystein Djupedal kommer til å bli en god fylkesmann. Han er kvalifisert til jobben. I forhold til to andre søkere: Vidar Kleppe og Einar Gelius, er han etter min mening overkvalifisert.

Helsereform er svaret - hva var spørsmålet?

Bjarne Håkon Hanssen var først ute. Etter at Ap innførte sykehusreformen i 2001 og nå har hatt helseministeren de siste 3 årene, fant han ut at helsevesenet ikke fungerer som den skal. Og initierte en ekspertgruppe til å komme opp med en samhandlingsreform. I passe tid før valget. Men problemet er allerede utredet en gang før. Uten at man gjorde noe med det da.

Nå er det Høyres tur. Erna & Co har kommet ut av "tenkeboksen" og skal skrote helseforetakene og gjeninnføre full politisk styring via en nasjonal helseplan. Forøvrig resirkulering av et forslag de lanserte allerede i 2005. Skal jeg bli imponert?

Nei! Men jeg gjør meg noen refleksjoner om politikeres tidshorisonter og evne til å navigere i det farvannet de befinner seg i.

En god kaptein sjekker alltid at han vet hvor hans skip befinner seg. Kursen er satt og underveis korrigerer han denne om nødvendig. Selv om all elektronikk kollapser, er han i stand til å føre skuta trygt også i urent farvann. Merker og fyrlykter viser vei. Men han og hans mannskap må hele tiden være på vakt.

Våre politikere derimot jobber med en annen innstilling. Da Ap sammen med Høyre satte kursen for helse-Norge i 2001 var det selvsagt med intensjonen om at man skulle føre helseskuta trygt frem mot målet. Best mulig helse for det norske folks skattepenger. Men farvannet som man skulle navigere i var meget urent og krevde årvåken ledelse.

De to partiene som nå skal reformere helsevesenet på nytt, har sittet i regjering i de 7 årene som har gått siden reformen ble innført. Siden helseskuta er kommet så mye ut av kurs som både Ap og Høyre påstår, så må kapteinene ha sovet på vakt.

I stedet for å justere kursen noen grader styrbord eller babord, har mannskapet fått sette kursen selv. Og når man våkner, så er det full panikk. Fordi man enten ikke vet hvor man er eller fordi man er i ferd med å grunnstøte.

Dessverre er reformer svaret på nesten alle politiske problem. Enten det er helse, skole, pensjon eller skatt. Det er ikke nødvendigvis galt. Noen ganger er det behov for reformer. Men det er ganske opportunt å foreslå reform når problemet egentlig er prioritering. Reformer koster penger. Konsulenter står i kø for å bidra og ler hele veien til banken. De ansatte blir demotivert av stadige omfattende endringstiltak.

Om man gjør hyppige korrigeringer etterhvert for å justere kursen, blir kostnadene mindre og det er knapt merkbart for personellet. Men skuta går for full fart. På riktig kurs.

Når Erna Solberg klager på at helsekøene øker, så høres det nesten ut som om det er mulig å ha et helsevesen uten køer. Det er det ikke. Helsetjenestens suksess er bokstavelig talt dens største problem. som Jan Grund har formulert det:

Eldrebølgen, den medisinsk teknologiske utvikling, og vanskeligheten med å fastlegge fordeling av ansvar mellom ulike aktører har gjort helsepolitikken til et dilemmaenes tyranni.

Det har vært gjennomført flere evalueringer av reformen. Den største og viktigste ble levert i 2007. Jeg tror den befinner seg i bunnen av en statsrådsskuff og er knapt nok blitt lest.

Men noen av funnene er interessante. Spesielt for Høyre. MandagMorgen skriver i et nyhetsbrev i 2005:

Evalueringen bør inspirere helseministeren og hans politikerkolleger til en diskusjon om hvordan helsevirksomhetene gjennom egen læring kan ledes til kontinuerlig forbedring. Inspirasjon kan de finne i rapportens viktigste funn: Sykehusforetakene med størst handlefrihet melder om de beste resultatene i utviklingen i tjenestetilbudet og samspillet med lokalbefolkningen. Mer desentralisering med andre ord – det motsatte av hva som skjer i dag.

Og dersom Bjarne Håkon Hanssen får til en god samhandling uten å gjøre noe med kommunestrukturen, og Erna Solberg klarer å skille mellom bestiller og betaler uten at politikerne blander seg inn og detaljstyrer, da skal jeg gå på vannet.

Det kommer til å bli kastet mye penger ut av vinduet. I stedet for å bruke de på syke mennesker.

Uansett hvor mye penger som skytes inn, så vil vi ikke kunne unngå køer. Men politikerne må snart kvinne/manne seg opp og fortelle hva og hvem som skal prioriteres. og hvor mye penger vi skal bruke.

Kanskje vi skulle starte med en politiker-reform?

Støres nyttige idioter

Det kan se ut som om Kleiv Fiskvik og hans kumpaner ikke har gitt opp kampen mot Gahr Støre. Eller det noe annet vi ser?

Både Dagbladet og VG har topp-oppslag i dag om Støres nesten-ansettelse i Høyre. Som om det skulle være en nyhet. Forresten det er ikke bare disse to avisene. Ett kjapt søk på nettet viser at ALLE har saken. Morsomt. Men mest tragisk

Støre har sagt ja til nominasjon i Oslo. Det er det selvsagt noen som ikke liker. Så da har man lekket til avisredaksjonene om Støres fortid som nesten-høyremann.

Dette er ingen nyhet. Det er allment kjent blant absolutt alle med noe interesse for politikk. Selvsagt også blant alle landets redaktører og politiske journalister med respekt for seg selv og sitt yrke.

Og det var ingen topp-jobb som VG skriver. Politisk rådgiver er ikke en topp-jobb. Men man må få lov til å undre seg over at fortidens media til de grader lar seg bruke. Det er ikke spesielt imponerende.

Spesielt lite intelligent fremstår meningsrobot Frank Aarebrot:

Valgforsker Frank Aarebrot sier til NRK at det kan svekke troverdigheten å gå fra ett parti til et annet.

- Generelt kan man si at at folk som skifter parti, ikke øker sin troverdighet. Men det vi må vurdere, er hvor lang tid det tar fra man går fra det ene standpunktet til det andre, sier Aarebrot til statskanalen.

Han kunne for eksempel sagt at dette har overhodet ingen betydning for Støre. Det er en sak som er over 2o år gammel.

Man nesten mistenke Støre for å gjort dette selv via sitt rådgiverapparaet. For om Fiskvik & Co tror at dette skader Støre, må de tro om igjen.

Taperne er en gjeng stupide journalister og redaktører. Som publiserer en 21 år gammel nyhet som heller ikke er en nyhet. God bedring.

Statlig eierskap: Vi selger ikke - jo, det gjør vi.

Jeg har ved en rekke anledninger kritisert statlig eierskap. Spesielt i selskaper det ikke er verken mål eller mening med eierskapet. Den statlige verktøykassen for eierskap har vært smekkfull. Av store ord. Og lite annet. Som dette:

Eierskap er mer enn et spørsmål om eierandeler og inntekter - det er også et spørsmål om vilje. Vi vil noe mer med eierskapet i de selskapene som hele den norske befolkning har eierandeler i.

Næringsminister Sylvia Brustads kronikk i Aftenposten.

SAS er et av selskapene Staten har eierandeler i. 14,3% av selskapet er på statens hender.

SAS har vært i trøbbel lenge. Pengene har rent ut av selskapet langt raskere enn inn. I tillegg har en armada av fagforeninger klart å gjøre livet surt for både passasjerer og seg selv. Derfor må SAS nødlande hos noen, ellers går det rett i bakken.

Da alliansen overtok regjeringsansvaret i Sverige, var salg av statlige selskap på agendaen og eierandelen i SAS var nevnt. Men Norge skulle ikke selge noe som helst.

– Vårt mål er å opprettholde SAS som i dag og den norske stat skal beholde sitt eierskap. Det er uaktuelt å selge.

Sa statsminister Jens Stoltenberg til Dagsavisen i 2006. Han sa også:

– Eierskapet kan brukes til å sikre hovedkontorfunksjoner og at strategiske beslutninger tas i Skandinavia. Det er viktig for Norden og for Norge som er en utkant i Europa. Men det er ikke et eierskap som gjennom 14 prosent kan styre den daglige driften eller enkeltbeslutninger i selskapet understreker han.

Derfor foreslo blant annet samferdselspolitisk talsmann Torstein Rudihagen at de skulle kjøpe Sverige og Danmarks eierandel. Heldigvis ble det med tanken.

Nå sier han derimot at det er ikke så viktig hvem som eier selskapet. Så mye for det statlige eierskapet. Og viljen til Sylvia Brustad.

SP og Ola Borten Moe er bare opptatt av at rutenettet ikke blir dårligere. Han kan jo høre med samferdelsesministeren om hvor mye Staten betaler SAS-datteren Widerøe, for at de skal fly dit "ingen skulle tro at nokon kunne bu". Så det blir akkurat så dårlig som regjeringen vil.

Nå er imidlertid "høna" SAS blitt skikkelig våt i regnværet. Og da vet de fleste at prisen ikke blir den beste. Hadde Staten solgt i 2006, hadde de fått ca 40%, eller 11-12 milliarder mer enn i dag. Det kunne man jo bygd noen veier for, eller pusset opp noen skoler.

Politiske løgner

Er det blitt så vanlig å lyve når det gjelder politiske saker at det sitter i ryggmargen. Slik at den første refleksen man utløser stilt overfor en vanskelig sak, er å ta en løgn. Fordi man tar sjansen på at det ikke blir oppdaget? Eller rett og slett fordi det er så vanlig.

Martin Kolberg er mannen som får frem denne refleksjonen. Bakgrunnen er saken om infiltrasjon i Bergen Frp foran kommunevalget.

På Arbeiderpartiets hjemmesider skriver Martin Kolberg bl. a. dette tirsdag 9. september:

- Dette er en hendelse vi ikke har kjent til. Hadde vi eller Arbeiderpartiet i Bergen kjent til dette, hadde vi stanset det med en gang.

Men dette er altså ren løgn. Det har kjent til saken siden 16. mai i år. Noe som bekreftes både i Dagbladet og Aftenposten i dag.

Til Aftenposten sier Kolberg:

– Vi erkjenner at vi fikk e-postene, men vi hadde ikke et ønske eller en plan om å holde noe skjult, sier Kolberg til avisen.

Nei vel, nei. Hvorfor ble ingen ting ble gjort? Så kan man undre seg, hva annet lyver Martin Kolberg om?

Flertallsregjeringen Ap+Frp

Landet er i den absurde situasjon at vi har fått to "regjeringer". Den normale, rødgrønne, tar seg av alle saker unntatt asyl og innvandring. Den andre som vil bestå av Ap og Frp, tar seg av asylsakene. Per Willy Amundsen blir "asyl og innvandringsminister".

Det er situasjonen Ap har havnet i etter innstrammingstiltakene. Ett av de tretten punktene, som gjelder forslaget om at det kreves fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening, må vedtas av Stortinget.

KrF og Venstre sier tvert nei. Høyre er litt snurt fordi Ap ikke vil snakke med dem om innstramming og vil sannsynligvis stemme for eget forslag. I tillegg ryktes det at i Sp ikke er enstemmighet om forslagene.

Frp og Per Willy Amundsen har derimot sagt klart fra om at de stemmer for Aps forslag, selv om det ikke går langt nok. Men ved å stemme for sammen med Ap så får de i alle fall synliggjort hvem som har beveget i denne saken.

Det er verdt å merke seg at sist Jens Stoltenberg gikk til høyre, tapte han valget.

Pensjonistbløffen

Noen ganger lurer jeg på om våre politikere tror velgerne er noen idioter. Vel, ved nærmere ettertanke, så har de kanskje god grunn til det. Trygdeoppgjøret er et godt eksempel.

Jens sendte brev til minstepensjonistene for å fortelle hvor godt oppgjør regjeringen hadde gitt dem. Problemet var at det var feil brevark som lå i printeren. Derfor ble det sendt i regi av Arbeiderpartiet. Ikke fra regjeringen. Da ble Senterpartiet sure. Det var jo regjeringen som hadde forhandlet frem oppgjøret. Men ikke nok med det. Høyre ble også lettere indignerte (man blir ikke sure i de kretser). De hadde jo vært med å vedta det i Stortinget. Så da så.

Problemet er at ingen av de nevnte partier har noe av æren for den store økningen som ble minstepensjonistene til del. Det er de øvrige pensjonistene som har bladd opp. Nesten 1 milliard. Ikke èn krone ble bevilget over statsbudsjettet til minstepensjonistene. I tillegg følte pensjonistforhandlerne seg bondefanget.

Dette poenget har omtrent ikke kommet frem i all støyen fra de forurettede politikerne. Heller ikke om man leste MSM etter oppgjøret er dette særlig vektlagt. Men det skyldes sannsynligvis at dette er for komplisert for journalistene i VG eller Dagbladet. Oppslagene var avskrift av NTB.
Dessuten har pensjonistene for lite sex og da gidder i alle fall ikke Dagbladet bry seg.

Arbeiderpartiet har vært flinke til å markedsføre oppgjøret de ikke har bidratt til. "Et solid trygdeoppgjør", kaller Gunn Karin Gjul det i en artikkel på dna.no:

De som har minst fra før, har fått mest med årets trygdeoppgjør, skriver Gunn Karin Gjul i denne kommentaren. Dette er et historisk løft for enslige minstepensjonister og unge uføre, og det viser at denne regjeringen prioriterer gode pensjoner fremfor skattelettelser.

Vel siden oppgjøret var tilnærmet uten utgifter for staten, så var det vel ingen skattepenger som ble brukt heller?

På fredag, da trygdeoppgjøret ble utbetalt, hadde Lise Christoffersen en oppfølger: "Glad dag for pensjonistene". Også hun hadde lært hjemmeleksen:

- Årets rekordoppgjør for eldre og uføre gir minste- pensjonistene 14 104 kr på kontoen i dag, inkludert etterbetaling for mai og juni. -Dette er et historisk løft, som viser at regjeringen prioriterer gode pensjoner fremfor skattelettelser, sier stortingsrepresentant Lise Christoffersen.

Ikke med ett ord nevner verken Gjul eller Christoffersen, hvem som har bidratt til det gode oppgjøret. Pensjonistene.

Regjeringens pressetalsmann er sur på SP for at de er sutrer over Stoltenberg. Arne Strand mener at de burde holdt kjeft. SP fikk jo æren for det gode landbruksoppgjøret. Som nesten i sin helhet skal betales av forbrukerne.

Heldigvis finnes det journalister som er en smule mer oppegående enn de øvrige nevnte. Kjetil B. Alstadheim i DN, som etter min mening, er landets beste politiske kommentator. (derfor er han sjelden å se blant klippekortkommentatorene). Alstadheim skjønner ikke bare hvem som betaler, men også at trygdeoppgjøret også har som konsekvens at antallet minstepensjonister øker. Fordi dagens pensjonister betaler for moroa. Det tror jeg ikke alle har fått med seg.

Verden og velgere vil bedras og vi får de politikere vi fortjener. Dessverre.

Martin Kolberg knekker Mæle-koden

For vel 2 år siden kunne Martin Kolberg gledesstrålende meddele det norske folk at han hadde knekket FrP-koden. Som en Enigma hadde FrP utviklet et komplisert kodesett som det måtte en Kolberg til for å knekke. Siden han begikk det kunststykket, så har FrP bare vært en skygge av seg selv. Eller?

Beruset av sin suksess gyver han nå løs på neste prosjekt. De vulgære noveau riche. Folket uten dannelse og demokratiske rettigheter. De betaler jo ikke skatt, må vite. Og bidrar du ikke til felleskapet, så kan du holde kjeft. Ikke nok med det. Kolberg skal flå dem!

Men de rike trenger ikke miste munn og Mæle. Martin har det bare i kjeften.

Grunnen til at Ola Mæle og hans likesinnede kan slippe unna med personlig beskatning på 200 kr., heter "Stoltenbergfradraget." Klassekampen har en god beskrivelse i hvordan de rike slipper unna skatt.

Og de har heller ingen intensjoner om å endre det. For hvis de rike begynner å betale skatt, så mister jo Ap en folkefiende.

Arbeiderpartiet vil ikke fjerne skattefritak for de superrike. - Det er ingen hemmelig at Ap og SV er uenige her, sier Marianne Aasen Agdestein (Ap).

Den samme Aasen Agdestein har samme virkelighetsoppfatning av hva skatteinntektene til de rike betyr for velferdsstaten:

Øker heller momsen

Agdestein er på linje med Høyre-leder Erna Solbergs argumentasjon om at det ikke er de store inntektene å hente på skatteskjerpelser for de rike.

- Det er ikke nok milliardærer i Norge til at skatten fra dem kan monne noe særlig. Hvis vi virkelig vil hente inn pengene vi trenger til fellesoppgavene, burde vi heller øke momsen på vanlige forbruksvarer. Dette er en avgift alle må betale og som virkelig monner i Statsbudsjettet.

Så nå vet vi hva vi har i vente.

Så når Kolberg har knekket Mæle-koden så venter nye jaktobjekter. Kanskje noen andre som heller ikke "bidrar" noe særlig til felleskapet. Uføretrygdede og alenemødre bør se opp. Snart kommer det en kodeknekker nær deg.

Og i mellomtiden høster Ap fruktene av Kolbergs arbeid.

Habil - Labil

Såpeoperaen "Vi ansetter barneombud" når stadig nye høyder. Jeg lurer bare på en ting. Når en statsråd er erklært inhabil i en søknadsprosess fordi hun kjenner/har jobbet sammen med en meget aktuell, etteranmeldt kandidat, blir denne statsråden plutselig habil når vedkommende er ansatt?

Barneombudet skal som kjent være barnas vaktbikkje mot denne og andre statsråder. Jeg synes det lukter mer labilitet enn habilitet i denne saken.

Glem det

Erna Solberg og Høyre er i ferd med å gå i APs felle. Jens Stoltenberg vet veldig godt hvilke knapper han skal trykke på. Så når han i en kronikk i lørdagens DN, lister opp alle sosiale reformer Høyre har motsatt seg, så kan han forutse reaksjonsmønsteret. Erna blir sur og forurettet og lister på sin side opp forslag som går helt tilbake til før AP ble etablert. Så er vi i gang. Det blir som å danse med feieren. Helt ren blir man ikke.

Høyres strategi er feil. I stedet for å liste opp alt man har vært for fra 1890-tallet og til i dag, så bør man konsentrere seg om fremtiden. I stedet for å diskutere hvem som skitner til valgkampen mest og være med på Stoltenbergs spill, bør vi få vite hva Høyre vil med velferdstaten. Det er bl. a. den valget i 2009 dreier seg om.

Velgerne kommer ikke til å tro på Jens. Høyre har vært i regjering en rekke ganger og det er ikke mange tegn på at de har vært nærheten av å rasere velferdsstaten. Men jeg forstår at det er irriterende når landets statsminister kommer med antydninger om det.

Men jeg tror det er flere enn meg som lurer på hvordan et evt. samarbeide med FrP skal arte seg. Ett parti som har penger til alle formål er ikke helt troverdig. Vi har riktignok erfaring med at posisjon gir mer ansvarlighet. Kristin Halvorsen og SV var også et parti som hadde penger til alle gode og dårlige formål, men som for mange av sine velgere fremstår som i overkant ansvarlige. Men det er mange uavklarte spørsmål i et samboerskap med FrP.

Dersom Høyre har tenkt seg min stemme må jeg vite hvilke visjoner partiet har for samfunnet jeg skal være en del av. Hvilke saker skal prioriteres og hvordan skal de løses. Om de tenker på et samarbeide med FrP, hvordan skal det fungere? Hvilke saker vil bli frontet?

Er det noe velgere er drittlei, er det partiledere som kaster skitt på hverandre. Eller som slår hverandre i hodet med hva de har gjort og hva den andre part ikke har gjort. Det er like interessant som å se gress vokse. Så ikke gå i den fellen. Ikke drep oss med den type valggraut.

Jeg vil begeistres. Jeg vil ha visjonene. Jeg vil vite hvordan Høyres samfunn ser ut. Uten å måtte grave meg ned i partiprogrammet (selv om jeg har gjort det også). Jeg vil ikke ha dueller om hvem som gjorde hva for 5o år siden. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Hvis det er slik valgkampstrategien er tenkt lagt opp, sier jeg takk, men nei takk. Glem det.