EUs datalagringsdirektiv -spill for galleriet?

Er de viktigste punktene i EUs datalagringsdirektiv allerede besluttet? Er mye av diskusjonen som nå foregår mellom de ulike partiene, uten hensikt?

I Sverige finnes kanskje svaret? I Statens offentliga utredningar 2007:76 som er den svenske regjeringens forslag til implementering av direktivet har de tatt med hvordan andre land har gjennomført eller tenker å gjennomføre direktivet. På side 103 finner vi følgende:

4.4 Norge
I Norge är en arbetsgrupp tillsatt för att utreda hur direktivet kan
genomföras. Arbetsgruppen består av representanter för Justitiedepartementet,
Förnyelse- och administrationsdepartementet, Utrikesdepartementet, Post- och teletillsynen, Datatillsynen och polisen.

Under hösten 2007 ska ett förslag sändas på remiss, varefter
regeringen fattar beslut om och i så fall på vilket sätt direktivet ska
genomföras.

Utgångspunkten har hittills varit att direktivet ska genomföras i två etapper, en första etapp avseende fast och mobiltelefoni samt Internetåtkomst och resterande i en andra etapp. Arbetsgruppen bedömer att förslaget vad avser fast och mobil telefoni kommer att innehålla följande.

Enbart de trafikuppgifter som anges i artikel 5 i direktivet ska lagras. Lagringstiden ska vara ett år.

De leverantörer som är anmälningspliktiga enligt lagen om elektronisk
kommunikation ska vara lagringsskyldiga. Eventuellt ska
det finnas möjlighet till undantag för små leverantörer.
Uppgifterna ska lagras hos varje leverantör med möjlighet att
avtala med annan om att tillhandahålla lagringskapacitet.
Arbetsgruppen har inte kunnat ange vad förslaget kommer att
innehålla i kostnadsdelen.

Arbetsgruppen har bedömt att direktivet kan påverka konkurrensen
genom att de små leverantörerna kan få stora investeringskostnader
i nödvändig teknik samtidigt som de får enstaka förfrågningar
från de brottsbekämpande myndigheterna.

(Uthevninger er gjort av undertegnede)

Om vi er på hva Navarsete sa i spørretimen 15. desember:

Eventuell implementering av datalagringsdirektivet i Norge vil kreve endringer både i lov om elektronisk kommunikasjon og i straffeprosessloven. Som et ledd i arbeidet med lovforslag har Samferdselsdepartementet ledet en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av Justis- og politidepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Datatilsynet, Post- og teletilsynet og Kripos. Gruppen har vurdert nasjonal implementering av direktivet og den har særlig diskutert de spørsmålene hvor det i henhold til direktivet er valgmuligheter knyttet til implementeringen. Dette gjelder blant annet spørsmålet om lagringstid, hvem som skal lagre og vilkår for tilgang til data. Samferdselsdepartementet og Justis- og politidepartementet tar sikte på å fremme lovforslag til Stortinget rundt årsskiftet 2008/2009.

Så tyder det på at det bare de enkelte lovendringene som kommer til Stortinget og at selve direktivet kan besluttes av regjeringen alene. Og med flertall i Stortinget blir sannsynligvis alle forpostfektningene nå bare et spill for galleriet. Dette rimer også med en av kommentarene jeg har mottatt fra en av mine lesere, Bennevis:

Det siste jeg vet i denne saken etter å ha dobbeltsjekket med en av Venstres folk på Tinget, er at saken IKKE skal behandles i Stortinget, men ratifiseres av Regjeringen etter at et interdepartementalt utvalg har utttalt seg om saken. Dette antagelig for å gi regjeringen råd før de fatter en avgjørelse. Forsker videre om saksgangen:)

Så hva de enkelte partier mener om lagringstid og veto kan da være uten betydning. Kanskje?

Det snør, det snør, tiddelibom - og fast vi står - tiddelibom

Det er noe galt med Vegvesenet. Fryktelig galt. Tunneler raser og på Sørlandet står trafikken bom stille i et døgn fordi det snør. I vinterlandet Norge. Det er nesten som man ikke tror det man ser.

Alt oppstyret rundt den antatte inkompetansen hos Vegvesenet, fikk meg til å tenke på en onkel av meg. Onkel Abel. Onkel var vegvokter. Smak litt på det ordet: Vegvokter. Det sier nesten alt. Og det var han til fingerspissene; vegvokter.

En tittel som de færreste under 50 år har hørt om, vil jeg tro. Jeg antar funksjonen forsvant sånn cirka da asfalten kom. Fra min barndom på 60-tallet husker jeg onkel Abel med den store gule vogna si. Som han fylte med sand.

Onkel gikk sin tildelte vegstrekning og fylte slaghullene i grusdekket. Samvittighetsfullt, dag ut og dag inn. I regn og sol. Mest regn, fordi vegstrekningen hans var lå på Vestlandet. Ikke så langt fra Høljebyen, byen der Hjorthen nå residerer og som er min fødeby.

Denne veistrekningen var onkels og han pleide den som om den var hans egen. Holdt øye med stikkrenner for å unngå oversvømmelse og satte opp brøytestikker om høsten. I likhet med de andre vegvokterene landet rundt. Man satte sin ære inn på å holde sin veistubb i topp stand.

Man bodde og virket i det samme nærområdet og man ville ikke høre noe negativt om den veistubben man ”eide”. Da asfaltdekket kom, ble onkel Abel en vanlig vegarbeider som bygde nye veier, det var ikke lenger bruk for den gammeldagse vegvokteren.

Men hva har dette nostalgiske våset om ”alt var mye bedre under krigen” å gjøre med dagens Vegvesen tenker du nok?

Jo, det handler om ansvar og yrkesstolthet, fremfor kroner og ører. Det kan se ut som om dagens organisering av Vegvesenet fokuserer for mye på budsjettbalanse kontra trafikantenes sikkerhet.

Først skilte man ut entreprenørdelen i selskapet med det merkelige navnet: MESTA, så i 2003 så privatiserte man brøyte og vedlikeholdsdelen. Det ble satt ut på anbud fordi man skulle få mer for pengene. Trodde man.

Nå er jeg ikke motstander av privatisering og anbudsutsettelse. Tvert i mot. Men det betinger at det er to likeverdige parter som signerer kontrakten. Og ting tyder på at Vegvesenet kanskje ikke har vært like profesjonelle som de som overtok jobben. I dagens Aftenposten utfører samferdselsminister Navarsete pliktøvelsen: Skyld på forrige regjering. Men det blir for dumt.

Det var vel ikke regjeringen som utarbeidet kontrakten? Dersom ikke Statens Vegvesen klarer å formulere en kontrakt som i nødvendig grad detaljerer hvordan brøyting og vedlikehold skal utføres og hvilke sanksjonsmuligheter man har om dette ikke gjøres, da må de hente hjelp til dette. Og mye tyder på at de trenger hjelp.

Kanskje en vegvokter kunne formulerte dette bedre enn økonomene og juristene. Vi må nå få en uavhengig granskning av Statens Vegvesen. For å finne ut om den har nødvendig kompetanse og bemanning for å ivareta den viktige funksjonen de skal ha. Det er alt for mange forhold som tilsier at det ikke er bra nok i dag. Jeg savner vegvokteren.