Selvsagt handler det om Hagen. Hvem andre?
Jeg trodde vi skulle kunne få en debatt om innrettingen av skattesystemet i Norge. Ikke for å gjøre de rike rikere, ikke for at de rike skal slippe skatt, men for å få et system som i tillegg til å bevare velferdssystemet vårt, kan endre formuesskatten. Som er mer til skade enn nytte. Det gikk til helvete. På første klasse.
Selvsagt har Stein Erik Hagen den største del av skylda selv. Både i måten han fremla sitt ærende på og ikke minst ved å være ubevisst(?) uklar. Har han en medierådgiver, bør vedkommende sparkes. Hvis ikke, bør han ta seg råd til en.
Våre statsautoriserte kommentatorer og politikere fikk en gavepakke av dimensjoner. Og rev opp papiret. Jeg fant nesten ingen som klarte å diskutere sak. Det meste gikk på Hagens personasje. Ganglag, utseende, måte å snakke på, konfeksjon etc. Ingen ville diskutere sak. Forståelig nok.
At Hagen faktisk sa at han ikke var i mot å betale skatt, men at det var innretningen på beskatningen han var i mot, gikk de fleste hus forbi. Enten fordi man ville, eller fordi det jo ville ødelegge de verbale svingslagene som skulle utdeles.
Kristin Halvorsen sto som vanlig i første rekke. "Sutring" og "milliadærutpressing" og "flykte fra spleiselaget" var hennes valg. Ikke med ett ord ville hun diskutere alternativer. Og Hagen er en takknemlig skyteskive. Hvis ikke Hagen hadde funnes, ville kanskje de rødgrønne måtte ha funnet ham opp.
I Halvorsens haleheng kom alle de andre kommentatorene og politikere. De var ikke tunge å be. Til og med andre rike fant grunn til å være politisk korrekt rike. I den grad det synges Internasjonalen på togapartyene til Petter Stordalen, så er det kun 3. vers.
Aller verst var kanskje avisa som har aller størst glede av spleiselaget som Hagen og hans selskaper gjennom år har bidratt med noen skattemilliarder til: Dagsavisen. Pressestøttens ukronte konge. På lederplass, hos Arne Strand og ikke minst hos deres "intellektuelle" alibi: Anders Heger. Hans kommentar var av en slik kvalitet at om den hadde blitt fremført anonymt i en nettdebatt, hadde den sannsynligvis blitt betegnet som søppel, eller det som verre er. Hadde forlagsdirektør Heger mottatt en slik tekst, hadde den gått rett i det store arkivet.
Astrid Meland har en god kommentar til Hegers artikkel. Les den.
Og de av dere som vil lese en kommentar som diskuterte sak, kan lese Kåre Valebrokks i Aftenposten.
Som en aldri så liten parallell til Hagen, så var det få av de samme kommentatorene som dømte Gro da hun ble tatt med skjørtet nede. Og de som kommenterte saken, holdt seg til saken. Det var ingen som en gang tenkte tanken på diskutere Gros utseende, måten å gå på, måten å snakke på eller klærne hennes.
Gro hadde meldt flytting til Frankrike som visste seg å være et skatteparadis for statspensjonister. Og som kom hjem for å nyte spleiselaget ved å la velferdsstaten ta kostnaden med hoftene hennes. Og som først da trykket ble for stort, valgte å betale for operasjonen, samt flytte hjem. Jens Stoltenberg ville da ikke kommentere, men nøyde seg med:
– Som statsminister har jeg ansvar for skattereglene her i landet. Derfor vil jeg nå se på disse. Hvor Gro bor må hun bestemme selv, sier Stoltenberg.Det var ikke det samme som han sa om Hagen.
Og til de av dere som oppfatter dette som et forsvar for Hagen, så tar dere grundig feil. Jeg er rimelig forbanna for at han sporet av en nødvendig skattedebatt. På en særdeles klønete måte. Men enda tristere at det ble et personangrep og ikke en debatt. De av oss som vil diskutere skatt får finne oss en annen arena, flytte til Cayman Island, eller vente til etter valget. Nå er det for sent.
Kristin Halvorsen og hennes rødgrønne venner kommer til å hamre inn budskapet om at de rike ikke vil være med på det hun kaller et "spleiselag". Men hun kommer aldri til å nevne at det ville heller ikke Gro.
For de av dere som lurer på jeg har et forslag til skattedebatt selv, så finner du det her
