Rough Guide for de aller rikeste

Jeg har litt vondt av Stein Erik Hagen. Det meste av det han gjør, går galt. Ikke bare blir han hengt ut for det han sier eller forsøker å si, men også for det han ikke kan rå med. Dårlige rådgivere har han også.

Derfor blir han et lett bytte for våre statsautoriserte meningsbærere. Som f. eks. Marie Simonsen, Anders Heger, Arne Strand, Stein Ørnhøi og mesteren i retorikk, Kjell Terje Ringdal.

For å unngå å lide samme skjebne for de som kan tenke seg å bli så rik som Stein Erik, så har jeg snekret sammen en "rough guide" for våre aller rikeste:

Du kan ikke hete Stein Erik Hagen.
Gjør du det, er du dømt. For ever. Skulle du allerede ha fått dette navnet, bytt det umiddelbart. Nå er det veldig enkelt.

Det spiller nesten ikke noen rolle hva du velger. Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen, Anders Jahre, Hilmar Reksten, Rema-Reitan er fullt gangbare navn. Insisterer du fortsatt på å hete Stein Erik Hagen, kan du egentlig slutte å lese her. Du er uten redning og får ta det som kommer. Om du da ikke holder helt kjeft.

Du kan ikke lespe, snakke med nasal betoning eller gå rart.
Da kommer rikssynserne og tar deg. Da vralter du og de beskylder deg for å snobbe oppover. Og for guds skyld, bruk aldri ordet "man". Det er forbeholdt sportsstjerner, kongelige og surprise: Rikssynserne.

Lær av Petter Stordalen. Når han fremstår i full offentlighet kommer de tjukke l-ene. Eller Kjell Inge. En anelse romsdalsdialekt ispedd bullshit-engelsk. Da kommer du langt. Da kan du både være rik og uforskammet. Ja, du kan til og med drite ut en statsråd i full offentlighet og komme greitt unna. Og snakker du trøndersk som Rema-Reitan er du helgardert. Mer folkelig blir man ikke. Aldri så rik.

Klær skaper folk
Ærlig talt. Du kan ikke kle deg i tyrolerjakker og lederhosen om de er aldri så skreddersydde og komme unna med det. Hallo. Å fortelle at du har utskiftbare snipper på skjortene dine er bare så 1930. Glem det. Toga og fjortisklær derimot. Det er bare så kuult.

Du må være forsiktig med hvem du gifter deg med
Når du er veldig rik, så glem kjærligheten. Og bli for guds skyld ikke forelsket i ei dame med adels-aner og slott i Vestfold. For da påstår His Masters Voice i retorikk, Kjell Terje Ringdal at du ikke har giftet deg, men fusjonert. Stein Ørnhøi døper deg sporenstreks om til von Hagen og Marie Simonsen kommer med antydninger om at du egentlig vil bytte blodfarge.

Du må ikke gifte deg over din stand. Er du en kjøpmannssønn fra Grefsen så passer du ikke under krystallkronene på Fritzøe-hus. Uansett. Det er forbeholdt de som har riktig familiebakgrunn og "de store hagers selvtillit". Er det noe rikssynsere med god borgerlig familiebakgrunn (om enn aldri så radikale i gjerning) hater, så er det oppkomlinger. Bortsett fra oppkomlinger med 32 toaletter.

Ikke kritiser Jens Stoltenberg/regjeringen eller uttal deg om politikk og/eller skattenivå
Hvis du ikke har en cand polit-, cand oecon-grad eller gode taleskrivere. Ellers blir du et lett bytte. Og Jens blir personlig. I tillegg kan du risikere at Martin Kolberg vil flå deg og dine likesinnede.

Du skal skryte av regjeringen. Om hvor snille og gode de er. Da kommer du unna med det meste. Selv en korrupsjonsdom. Det hindrer ikke at du får staten til kjøpe aksjer hos deg eller at Jens kommer og skryter av deg . Ja, du kan til og med hudflette en av statsrådene til Jens. Men husk: Du må først skryte av dem. Og viktig: Å bli sammenlignet med Sovjetunionen er det verste Jens vet. Det glemmer han aldri. ALDRI.

Skattenivå er i utgangspunktet tabuemne. Med mindre du sier at det er helt ok, akkurat passe eller at de som synes det er for høyt, er noen idioter. Det elsker folket. Og rikssynserne.

Du må ikke skryte av veldedighet
Det hjelper ikke at du har gitt 100-vis av millioner til et gode formål. Det er den første gaven man husker. Anders Heger kommer ikke til å glemme det dersom du gir en hest til de kongelige. Det vil prege ham hele livet.

Du må ikke gjøre det stort i dagligvarebransjen.
Av en eller annen grunn hater rikssynsere folk fra dagligvare-bransjen. Om de insisterer på å hete Stein Erik Hagen. Anders Heger går så langt som til kalle dem godteripushere. Altså næringslivets pariakaste. I sterk kontrast til damebok-pushere. Eller jagerflypushere.

Grunnen til raseriet er at dere har ødelagt for kjøpmannen på hjørnet. Den koselige, lille mann/kone-butikken. Som stengte kl. 17, akkurat da folk sluttet på jobb. Og var litt dyrere. Nå er de glorete godteripusher-sjapper (eller bokhandlere) som har overtatt. Men alt dette blir tilgitt om du heter Rema-Reitan. Ikke bidrar dere til verdiskapning heller. Da må du jobbe i forlag, være rikssynser eller politiker. Gjerne i kombinasjon.

Du må aldri svare rikssynsere
Tar du igjen, kan du takke deg selv. Rikssynsere hater når noen kritiserer dem. Det er deres domene. Du skal ta i mot og holde kjeft. Det eneste rikssynsere synes er verre, er at ingen vil høre på dem.

Ikke meld fra hvor du drar og hvorfor
Dersom du synes at det noe som plager deg i hjemlandet og du gjerne vil prøve lykken andre steder. Ikke si det til noen. I alle fall ikke til noen med mikrofon og kamera. Det funker sjelden bra.

Vent heller til du vil komme hjem med noe. Noen båter f.eks gjerne og vil stikke sugerøret i felleskassa. Det går det fint. Det verste som skjer er at du blir upopulær på Sunnmøre. Det finnes verre ting.

Ikke forsøk å snakke om sak.
Ingen liker mennesker som vil snakke sak. Det er lite sexy. Da blir du helst oversett. Vær usaklig, provoserende, whate ever. Bortsett fra om du heter Stein Erik Hagen (som jeg har advart deg om før) Da kan du godt snakke om sak. Selv om det du sier er dumt. Fordi de meningsbærende rikssynserne bryr seg ikke uansett. De vil heller snakke om hvordan du ser ut, hvordan du kler deg, hvordan du snakker, hvem du er gift med, hvilken blodfarge du har og hvor du bor. Og uansett hva du har sagt, er det dumt. Men akkurat det kan de jo ha rett i. Noen ganger.

Listen kunne vært gjort lenger, men jeg føler vi har fått med det viktigste. Og som sagt: Navnevalget betyr alt. Lykke til.

Å avspore en debatt man ikke vil ha

Vi har hatt tilløp til debatt i det siste. Som ble kvalt i fødselen. Den forteller oss imidlertid en del om nivået for samfunnsdebatt i vårt lille, sære land.

Selvsagt handler det om Hagen. Hvem andre?

Jeg trodde vi skulle kunne få en debatt om innrettingen av skattesystemet i Norge. Ikke for å gjøre de rike rikere, ikke for at de rike skal slippe skatt, men for å få et system som i tillegg til å bevare velferdssystemet vårt, kan endre formuesskatten. Som er mer til skade enn nytte. Det gikk til helvete. På første klasse.

Selvsagt har Stein Erik Hagen den største del av skylda selv. Både i måten han fremla sitt ærende på og ikke minst ved å være ubevisst(?) uklar. Har han en medierådgiver, bør vedkommende sparkes. Hvis ikke, bør han ta seg råd til en.

Våre statsautoriserte kommentatorer og politikere fikk en gavepakke av dimensjoner. Og rev opp papiret. Jeg fant nesten ingen som klarte å diskutere sak. Det meste gikk på Hagens personasje. Ganglag, utseende, måte å snakke på, konfeksjon etc. Ingen ville diskutere sak. Forståelig nok.

At Hagen faktisk sa at han ikke var i mot å betale skatt, men at det var innretningen på beskatningen han var i mot, gikk de fleste hus forbi. Enten fordi man ville, eller fordi det jo ville ødelegge de verbale svingslagene som skulle utdeles.

Kristin Halvorsen sto som vanlig i første rekke. "Sutring" og "milliadærutpressing" og "flykte fra spleiselaget" var hennes valg. Ikke med ett ord ville hun diskutere alternativer. Og Hagen er en takknemlig skyteskive. Hvis ikke Hagen hadde funnes, ville kanskje de rødgrønne måtte ha funnet ham opp.

I Halvorsens haleheng kom alle de andre kommentatorene og politikere. De var ikke tunge å be. Til og med andre rike fant grunn til å være politisk korrekt rike. I den grad det synges Internasjonalen på togapartyene til Petter Stordalen, så er det kun 3. vers.

Aller verst var kanskje avisa som har aller størst glede av spleiselaget som Hagen og hans selskaper gjennom år har bidratt med noen skattemilliarder til: Dagsavisen. Pressestøttens ukronte konge. På lederplass, hos Arne Strand og ikke minst hos deres "intellektuelle" alibi: Anders Heger. Hans kommentar var av en slik kvalitet at om den hadde blitt fremført anonymt i en nettdebatt, hadde den sannsynligvis blitt betegnet som søppel, eller det som verre er. Hadde forlagsdirektør Heger mottatt en slik tekst, hadde den gått rett i det store arkivet.

Astrid Meland har en god kommentar til Hegers artikkel. Les den.

Og de av dere som vil lese en kommentar som diskuterte sak, kan lese Kåre Valebrokks i Aftenposten.

Som en aldri så liten parallell til Hagen, så var det få av de samme kommentatorene som dømte Gro da hun ble tatt med skjørtet nede. Og de som kommenterte saken, holdt seg til saken. Det var ingen som en gang tenkte tanken på diskutere Gros utseende, måten å gå på, måten å snakke på eller klærne hennes.

Gro hadde meldt flytting til Frankrike som visste seg å være et skatteparadis for statspensjonister. Og som kom hjem for å nyte spleiselaget ved å la velferdsstaten ta kostnaden med hoftene hennes. Og som først da trykket ble for stort, valgte å betale for operasjonen, samt flytte hjem. Jens Stoltenberg ville da ikke kommentere, men nøyde seg med:

– Som statsminister har jeg ansvar for skattereglene her i landet. Derfor vil jeg nå se på disse. Hvor Gro bor må hun bestemme selv, sier Stoltenberg.

Det var ikke det samme som han sa om Hagen.

Og til de av dere som oppfatter dette som et forsvar for Hagen, så tar dere grundig feil. Jeg er rimelig forbanna for at han sporet av en nødvendig skattedebatt. På en særdeles klønete måte. Men enda tristere at det ble et personangrep og ikke en debatt. De av oss som vil diskutere skatt får finne oss en annen arena, flytte til Cayman Island, eller vente til etter valget. Nå er det for sent.

Kristin Halvorsen og hennes rødgrønne venner kommer til å hamre inn budskapet om at de rike ikke vil være med på det hun kaller et "spleiselag". Men hun kommer aldri til å nevne at det ville heller ikke Gro.

For de av dere som lurer på jeg har et forslag til skattedebatt selv, så finner du det her

Pomperipossan i Monismanien

De litterært udannede lesere av denne blogg vil ikke forstå et skvatt av overskriften. De dannede vil. Men jeg skal i godhet forklare hvorfor jeg har brukt denne overskriften. Men litt senere i posten.

Stein Erik Hagen er et takknemlig bytte. Både for kommentarer i sosiale media og rødgrønne politikere. Det kan selvsagt ha en sammenheng med hans lett pompøse stil, høyt hevede nesegrev og nasale overklassedialekt. Slikt kan bare en mor elske.

Det går ikke hjem i egalitære Norge. Så når han i beste sendetid forklarer hvorfor han vil flytte fra landet får han selvsagt ytterst lite sympati. Det hadde han sikkert regnet med.

Skal man være en godt likt kapitalist i Norge så hjelper det med en korrupsjonsdom og drive med utdriting av næringsministre i beste sendetid. Slike kapitalister vil gamle Norge ha. Da kommer Jens Stoltenberg og setter "godkjent"-stemplet på deg.

«Jeg er her for å hylle pioneren, både som symbol og det Røkke står for».

Sa han under Aker-dagene 2. april. Og staten hjelper gjerne til å gjøre dem rikere.

Men kapitalisten Hagen er personifisert som den "slemme" kapitalisten som man skal ta.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kom bare med ett konkret løfte på budsjettkonferansen på Thorbjørnrud: At han skal lete med lys og lykte etter muligheter for at Stein Erik Hagen skal betale mer i skatt.

Men i stedet for å gå til massiv fordømmelse av Stein Erik Hagen, kanskje man kan lytte til noe av det han sier. Han sier nemlig ikke at han flykter landet for å slippe å betale skatt:

"-Jeg har ingen uvilje mot å betale skatt, men det er måten det er sammensatt på. Formueskatten har for mange blitt tredoblet under denne regjeringen, og det sier seg selv av man kommer til et punkt hvor det ikke går lenger."

Formuesbeskatningen er en underlig skattereform. Jeg har skrevet om den før, men en god sak fortjener repetisjon:

For det første behandler den ikke formuesobjekter likt. Har du 100 mill i banken, så skatter du av 100 mill. Kjøper du bolig til 100 mill, så skatter du i verste fall av 20 mill kr. Og er du smart nok til å ta opp et lån på 20 mill, skatter du av 0 kr. Som selvsagt gir 0 i formuesskatt.

Dette har vært en solid bidragsyter til å hausse boligmarkedet, da også folk med mer "normale" formuer ser fordelen av å investere i boligeiendom og presser på den måten prisen opp.

Siden formuesskatten er skatt på beholdning og ikke inntekt, kan den for enkelte, skape likviditetsproblemer, spesielt for eiere med formue som ikke gir en løpende avkastning. F. eks. for gründerbedrifter. Et gründerselskap med potensiale vil gjerne på børs for å forbedre tilgang på risikokapital. Børsen priser aksjer på forventning mer enn dagens inntjening. Aksjekursen kan blir høy og for å betale formuesskatten må da gründere selge seg ned for å betale formuesskatt.

Trippelbeskatning:
Går en privateid bedrift med overskudd, blir bedriften beskattet med 28% av overskuddet. I tillegg må eier betale formuesskatt av formuesverdien av bedriften. Om ikke det skal gå ut over eierens likviditet, må bedriften betale utbytte slik at eieren får betalt skatten. Overstiger utbyttet skjermingsrenten, skjer det en trippelbeskatning. Sikkert flott for staten, men ikke så flott for distriktsbedriften som gir arbeid til lokalbefolkningen?

Formuesbeskatningen er uavhengig av lønnsomhet og likviditet.
Selv om bedriften går med underskudd må formuesskatt betales. I slike tilfeller kan det være at man beslutter investeringssprosjekter der aktiva og avkastning ikke blir så synlig. Ref mitt eks. med bolig/næringseiendom.

Det gir lite incitament til å fornye bedriften fordi beskatning på nedskrevet anlegg, driftsmidler og bygninger er lavere enn nyinvesteringer.

Det er viktig for samfunnet at det finnes private eiermiljøer som en motvekt til statlig eierskap. Vår oljeproduksjon er på vei nedover og vi skal i fremtiden lære oss til å leve av andre inntekter. Da er det viktig at vi oppmuntrer til verdiskapning også i privat sektor.

Formuesskatten er ikke egnet virkemiddel. Det er kanskje også grunnen til at bare Norge, Sveits og Frankrike har beholdt den. Frankrike har langt høyere innslagspunkt, mens Sveits har særdeles gunstige regler for utlendinger (Stein Erik Hagen slipper å betale).

Men så kommer vi til overskriften. "Pomperipossan i Monismanien."

Som sagt vil de litterært dannede vite at dette er et "eventyr", skrevet av folkekjære Astrid Lindgren. Som handlet om hvordan den svenske regjeringen skattet personlig næringsdrivende. Selv betalte hun 102% skatt. Selv om det selvsagt er ulikheter i forhold til Stein Erik Hagen, så bidro altså denne eventyrfortellingen til å felle den sosialdemokratiske regjeringen i 1971. Pomperipossan var selvsagt Astrid Lindgren selv og Monismanien var Sverige. Jeg anbefaler alle å lese eventyret. Det er like klokt i dag. Og tar med et lite utdrag:

VAD ÄR DET SOM har farit i dom, tänkte Pomperipossa i sin mörka vrå. Är detta verkligen de vise män som jag beundrade och värderade så högt? Vad är det de strävar efter att åstadkomma - ett samhälle så vrångt och omöjligt som möjligt?

O, du min ungdoms rena blossande socialdemokrati, vad har de gjort med dej, tänkte hon (för nu började hon bli lite patetisk), hur länge ska ditt rena namn missbrukas för att skydda ett maktfullkomligt byråkratiskt orättfärdigt förmyndarsamhälle? Hon hade trott att i ett demokratiskt land skulle a l l a s rätt värnas.

Människor skulle inte straffas och förföljas bara för att de på hederligt sätt - med eller mot sin vilja - råkade tjäna pengar. Men det var, såvitt Pomperipossa kunde förstå, vad som pågick nu. Med rena armodet grinande henne rakt upp i ansiktet var det svårt för henne att se det på något annat sätt. Vad är det, tänkte hon, för ett underligt surt avundsjukt os som har lagt sej över hela Monismanien, och varför säjer ingen ifrån så att det hörs: Så här kan det inte få vara, för då tar all företagsamhet slut i vårt land och där blir inga egna företagare kvar att beskatta.

Astrid Lindgrens eventyr endret svensk skattelov. Det gjør ikke Hagens flyttemelding.

I stedet for å løpe rundt for å gjøre det vanskeligere for de som vil skape noe, kan man heller bruke kreftene på å skape et nytt, enklere og mer rettferdig skattesystem. Et system med flat skatt ville gjøre det. Fjern formuesskatt og "dødsskatt". Sørg for en flat skattesats på både kapital- og arbeidsinntekt. De med lavest inntekt kan beholde mer av inntektene med store bunnfradrag. Smutthullene og skattetilpasningen vil forsvinne. Og staten vil få like mye i skatteinntekter med et skattenivå på ca. 25-30% flat skattesats.

Men hvem skal de rødgrønne mobbe nå? Kan det bli så få igjen at de må begynne å mobbe yndlingskapitalisten. Nei, så ille blir det nok ikke.

Og når Kristin Halvorsen sier at det ikke nytter å true seg til lavere skatter, så lider hun av sterk svekkelse av korttidsminnet. Det var det rederne gjorde. Med stort hell.

Snipp, snapp, snute

Milliardærer er ikke som andre folk. Det er derfor de er milliardærer. Når de kommer med gode råd, da lytter jeg. Jeg mener, det kan jo være en mulighet for å snappe opp ett eller annet fornuftig som kan brukes i egen vinning.

I går var Stein (E)rik Hagen ute i VG og delte sine beste sparetips med oss. Jeg falt for dette:

Milliardær Stein Erik Hagen forbereder seg på dårligere tider og tror at flere vil gjøre som ham: bytte snippen fremfor å kjøpe ny skjorte.

Som tenkt, så gjort. Jeg samlet sammen alle skjortene med antydning til snippslitasje. Min vesentlig bedre halvdel lurte på hva jeg drev med. Jeg viste henne VG og fortalte at disse skulle sendes til Hagens skredder i Jermyn Street for snippbytte.

Vel, det ble med tanken. En ganske klar antydning om at jeg ikke var vel bevart i tillegg til at hun vurderte fraktkostnadene som høyere enn innkjøpsprisen på mine skjorter. For ikke å snakke om arbeidspenger. Så da så. Snipp, snapp, snute, så var de skjortene ute. I søppelkassa.

Illusjonisten Jens Stoltenberg

Illusjonisme betyr ganske enkelt synsbedrag. Det er akkurat det Jens Stoltenberg forsøker seg på nå. Han peker på Stein Erik Hagen og sier at nå skal vi ta de rike, som Hagen. Nå skal de virkelig rike betale skatt.

Og som den gode illusjonist han er, får han store deler av publikum til å se på Hagen, fordi han vil ha fokuset bort fra tomme svømmebasseng, økende fattigdom, dårligere kommuneøkonomi som bidrar til at lærere må sparkes. Og mange tror ham. At nå skal de rike blø.

Hagen klarer seg godt uten min hjelp. Og jeg synes at han overdriver en smule når han føler seg forfulgt. Såpass får han tåle. Går man på talerstolen i Vålerenga Kirke og tordner mot grådighet og spillet på børsen, får man tåle en støyt.

Men når Stoltenberg vil illudere at han skal få mer skatt av de rike, bør han avsløres. Det er nemlig ikke sant.

For det første er det ikke nok rike i landet til at det slår særlig ut på skatteprovenyet. Dessuten bor de aller rikeste i et skatteparadis. Et skatteparadis tilrettelagt av Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. De har gitt klar beskjed om at skjermingsfradraget skal beholdes. Det gjør at de rike kan ta ut utbytte og aksjegevinster - helt skattefritt.

Professor i skatterett ved BI, Ole Gjems-Onstad har bl. a. sagt om skjermingsfradraget:

"De er så gunstige at de for de virkelig rike bare er en pussig gavepakke man takker ja til"

og har også følgende kraftsalve til Stoltenberg-regjeringens skattepolitikk:

"Kombinasjonen av skjermingsfradraget sammen med fritaksmetode for børsspekulasjon blir så dumt at selv president Bush ikke hadde kunnet finne på det."

Når Jens Stoltenberg sier at han skal ta de rike, så bør folk med vanlige og midlere inntekter følge nøye med. Det er dere/oss han egentlig er ute etter. Det er eneste mulighet for å øke skatteprovenyet. De rike finner bare et nytt smutthull. Uten at det er grunn til å moralisere over det. Ingen ønsker å betale mer skatt enn de behøver.

Enten det gjelder skatt eller arv, så finnes mulighetene bare man har gode nok advokater. Det er heller ikke noe nytt. Professor Terje Hansen fortalte politikere dette i 2002 og har gjentatt det senere.

Derfor ønsker Jens Stoltenberg at vi skal se på noe annet, fordi han ikke ønsker at vi ser virkeligheten. Slike gode illusjonister alltid ønsker. Men noen blir avslørt.