mandag, juli 27, 2009

Å avspore en debatt man ikke vil ha

Vi har hatt tilløp til debatt i det siste. Som ble kvalt i fødselen. Den forteller oss imidlertid en del om nivået for samfunnsdebatt i vårt lille, sære land.

Selvsagt handler det om Hagen. Hvem andre?

Jeg trodde vi skulle kunne få en debatt om innrettingen av skattesystemet i Norge. Ikke for å gjøre de rike rikere, ikke for at de rike skal slippe skatt, men for å få et system som i tillegg til å bevare velferdssystemet vårt, kan endre formuesskatten. Som er mer til skade enn nytte. Det gikk til helvete. På første klasse.

Selvsagt har Stein Erik Hagen den største del av skylda selv. Både i måten han fremla sitt ærende på og ikke minst ved å være ubevisst(?) uklar. Har han en medierådgiver, bør vedkommende sparkes. Hvis ikke, bør han ta seg råd til en.

Våre statsautoriserte kommentatorer og politikere fikk en gavepakke av dimensjoner. Og rev opp papiret. Jeg fant nesten ingen som klarte å diskutere sak. Det meste gikk på Hagens personasje. Ganglag, utseende, måte å snakke på, konfeksjon etc. Ingen ville diskutere sak. Forståelig nok.

At Hagen faktisk sa at han ikke var i mot å betale skatt, men at det var innretningen på beskatningen han var i mot, gikk de fleste hus forbi. Enten fordi man ville, eller fordi det jo ville ødelegge de verbale svingslagene som skulle utdeles.

Kristin Halvorsen sto som vanlig i første rekke. "Sutring" og "milliadærutpressing" og "flykte fra spleiselaget" var hennes valg. Ikke med ett ord ville hun diskutere alternativer. Og Hagen er en takknemlig skyteskive. Hvis ikke Hagen hadde funnes, ville kanskje de rødgrønne måtte ha funnet ham opp.

I Halvorsens haleheng kom alle de andre kommentatorene og politikere. De var ikke tunge å be. Til og med andre rike fant grunn til å være politisk korrekt rike. I den grad det synges Internasjonalen på togapartyene til Petter Stordalen, så er det kun 3. vers.

Aller verst var kanskje avisa som har aller størst glede av spleiselaget som Hagen og hans selskaper gjennom år har bidratt med noen skattemilliarder til: Dagsavisen. Pressestøttens ukronte konge. På lederplass, hos Arne Strand og ikke minst hos deres "intellektuelle" alibi: Anders Heger. Hans kommentar var av en slik kvalitet at om den hadde blitt fremført anonymt i en nettdebatt, hadde den sannsynligvis blitt betegnet som søppel, eller det som verre er. Hadde forlagsdirektør Heger mottatt en slik tekst, hadde den gått rett i det store arkivet.

Astrid Meland har en god kommentar til Hegers artikkel. Les den.

Og de av dere som vil lese en kommentar som diskuterte sak, kan lese Kåre Valebrokks i Aftenposten.

Som en aldri så liten parallell til Hagen, så var det få av de samme kommentatorene som dømte Gro da hun ble tatt med skjørtet nede. Og de som kommenterte saken, holdt seg til saken. Det var ingen som en gang tenkte tanken på diskutere Gros utseende, måten å gå på, måten å snakke på eller klærne hennes.

Gro hadde meldt flytting til Frankrike som visste seg å være et skatteparadis for statspensjonister. Og som kom hjem for å nyte spleiselaget ved å la velferdsstaten ta kostnaden med hoftene hennes. Og som først da trykket ble for stort, valgte å betale for operasjonen, samt flytte hjem. Jens Stoltenberg ville da ikke kommentere, men nøyde seg med:

– Som statsminister har jeg ansvar for skattereglene her i landet. Derfor vil jeg nå se på disse. Hvor Gro bor må hun bestemme selv, sier Stoltenberg.
Det var ikke det samme som han sa om Hagen.

Og til de av dere som oppfatter dette som et forsvar for Hagen, så tar dere grundig feil. Jeg er rimelig forbanna for at han sporet av en nødvendig skattedebatt. På en særdeles klønete måte. Men enda tristere at det ble et personangrep og ikke en debatt. De av oss som vil diskutere skatt får finne oss en annen arena, flytte til Cayman Island, eller vente til etter valget. Nå er det for sent.

Kristin Halvorsen og hennes rødgrønne venner kommer til å hamre inn budskapet om at de rike ikke vil være med på det hun kaller et "spleiselag". Men hun kommer aldri til å nevne at det ville heller ikke Gro.

For de av dere som lurer på jeg har et forslag til skattedebatt selv, så finner du det her

40 kommentarer:

brumlebass sa...

Høyresida står seg fri til å følge opp for eksempel Ulltveit-Moes forslag om kraftigere eiendomsbeskatning når som helst.

I tur og orden har Valebrokk i E24, Hegnar i Finansavisen, Stavrum i Nettavisen, Valebrokk i Aftenposten og Dagens Næringsliv i Dagens Næringsliv sagt at "nå må vi ta denne debatten og ikke la dette handle om Hagen som person".

Og Vox stiller seg i toget. Ja men så ta debatten da. Ta den debatten som handler om å få et bedre skattesystem.

Et bedre skattesystem som får de rikeste til å måtte betale like mye eller enda mer enn i dag?

Ingen grunn til å la være å fortelle oss om disse delene av høyresidas partiprogrammer.

Venter i spenning. Debatten virker da å knapt nok ha begynt.

Vox populi sa...

Brumlebass: Du vet utmerket godt at jeg har lagt frem et forslag. Det bør og må selvsagt utredes slik at man finner en innretning som tar hensyn til provenyet. Så i denne sammenheng har jeg fulgt min egen medisin og har verdens beste samvittighet.

brumlebass sa...

Siv Jensen, Erna Solberg og Jan Tore Sanner kan når som helst melde seg på denne debatten og fortelle hva valget står mellom.

Ja de har faktisk hatt 3 1/2 år på å finpusse sine skatteargumenter.

De visste milliardærdebatten kom og formuesskatt ble da diskutert allerede i juni.

At Hagen gjenåpner saken med sin skatteflukt gjør ikke meg noe. Og det burde ikke gjøre noen andre noe heller.

I alle fall ikke høyresiden som, vel, står trygt plassert med egne standpunkter og evner å forsvare disse i, om ikke annet:

Nettavisen
Finansavisen
Dagens Næringsliv
TV2
E24
NA24
Aftenposten

...samt på det ikke ubetydelige Internett.

Kvalt i fødselen? Vi har da nettopp begynt.

Vox populi sa...

Brumlebass: Jeg har nevnt det før, men gjentar det gjerne. Jeg kan ikke og vil ikke svare på vegne av høyresiden eller de partier som måtte befinne seg der. Jeg er partiløs. Faktisk har jeg ikke bestemt meg for hvem jeg skal stemme på 14. sept. Derfor kan jeg ikke ta debatten for andre enn meg selv.

Men debatten om skattesystem har ikke begynt og vil ikke bli tatt fordi de rødgrønne har ingen interesse av det før valget.

Spesielt ikke formuesskatten. Fordi den passer inn i venstresidens ideologi om fordelingspolitikk. Uansett hvilke svakheter den måtte ha.

Anonym sa...

Det kanskje mest skremmende er den norske pressen som ikke evner å bidra til å skape og vedlikeholde interessante debatter med reelt innhold.

Det hele er blitt redusert til sekundjournalistikk hvor det viktigste er kjappe onelinere fra de politkerene som mestrer denne lite konstruktive kommunikasjonsform.

Jeg savner (spesielt på TV) journalister som tør å stille spørsmål, som tør å delta i debattene og som faktisk spør om det som er viktig.

Konrad sa...

Du har så rett så rett, Vox. Hagen er et lett bytte for spydige kommentarer, noe jeg selv har bidratt med titt og ofte.

Det eneste saklige innlegget jeg har tatt opp, er Espen Henriksens påpekning av at Hagen tidlig i karrieren hadde fordel av skattesystemet.

Og Hagen er jo fantastisk klønete i sine forsøk på å delta i debatt. Hans innspill har jo motsatt effekt av den tilsiktede, samt at det avsporer debatten.

Og ja: La oss få en saklig debatt om skattesystemet, en debatt som handler om utforming og innretning, ikke om nivå (statens inntekter). Det er faktisk to nokså adskilte tema. Problemet er at disse blandes sammen, når noen sutrer over at skattetrykket er for høyt fører det bare til at det endres litt her og der slik at utforming og innretning blir stadig skjevere.

Anonym sa...

En retning i skattesystem som burde utredes er et vesentlig forenklet skattesystem hvor all inntekt skattes flatt og på samme måte.

Med et høyt bunnfradrag, skatt på gevinst av eiendom, kapitalinntekter, arbeid etc. så ville vi fått et system som endelig var rettferdig.

Ikke minst kunne vi redusere offentlig forvaltning og muligheter for skattetilpassing og snusk.

Det blir en hel haug med fluer på ett smekk.

Jorunn Lauvstad sa...

Hvis vi skal beholde det samme velferdsnivået vi har i dag,må skatter og avgifter økes. Befolkningen blir eldre,stadig flere presses over i uførepensjon av et krevende arbeidsliv,og et stadig større antall innvandrere krever ressurser i en overgangsfase.
De som klager på formueskatten og den måten aksjene beskattes på,har gode argumenter.Men hva er deres alternativ for å få inn minst like mye til fellesgodene? De snakker om skatt på forbruket.Samtidig oppsporer de alle smutthull i skattelovgivningen,og betraler ofte lite skatt.Hvis deres argumenter skal betrakes som seriøse,bør de komme opp med et alternativ hvor de må betale like mye i forbruksskatt som de nå gjør i det samlede skattetrykket hvor formueskatt og aksjeskatt er tatt med. Uten et reelt alternativ,blir formueskatt og aksjeskatten et nødvendig onde.
Noe av det mest effektive en kan gjøre for å få dekket fellesgodene,er dessuten å bekjempe skatteparadisene. Skatteparadisene var også en viktig årsak til den finanskrisen vi nå har.

Vox populi sa...

Anonym: Det er nesten som om man ønsker seg tilbake til Åpen post-debattene med Lars Jacob Krogh og Herbjørn Sørebø. (Jeg vil anta at det er få av mine yngre lesere som forstår hva jeg snakker om)

Konrad: Ja, jeg er enig i at vi trenger en saklig debatt om hvordan vi skal innrette skattesystemet vårt. Og gjerne med to formål:Innretting og nivå.

Anonym: Jeg er grunnleggende enig i at et system med flat skatt ville vært bedre. Men samtidig gir det politikere mindre spillerom til å bestemme over innretning etc. Det er nok en av grunnene til motstanden.

Vox populi sa...

Jorunn Lauvstad: Jeg tror nok det er nødvendig å diskutere om velferdsnivået vi har i dag i det hele tatt er bærekraftig for fremtiden.

Et forslag som vil fjerne de aller fleste smutthull er flat skatt med høyt bunnfradrag.

Hvis du med skatteparadis mener land som har lavere skatt enn Norge, så er tror jeg du kan glemme å regulere det. Men om du mener at det er regimer som ikke gir innsikt i disposisjoner, så er det kanskje en mulighet for at det kan skje en endring.

Men det er interessant å merke seg at selv om Kristin Halvorsen er knallhard motstander av skatteparadis, lar hun Staten Pensjonsfond Utland investere i selskaper som har tilhold i skatteparadis. Med den dobbelmoralen blir det ingen enkel oppgave.

maria konow lund sa...

Det er jo rimelig vanskelig å skille Hagen fra det han mener da. Han har blant annet tjent penger takket være den han står frem som. (Jrf. PR firma du selv nevner). Så om Jens Stoltenberg skal gå som Jens i norske medier, må vi kunne være på fornavn med Hagen. Jeg også blogger om dette i dag. Men da med et mer skjevt blikk.

maria konow lund sa...

Det er jo rimelig vanskelig å skille Hagen fra det han mener da. Han har blant annet tjent penger takket være den han står frem som. (Jrf. PR firma du selv nevner). Så om Jens Stoltenberg skal gå som Jens i norske medier, må vi kunne være på fornavn med Hagen. Jeg også blogger om dette i dag. Men da med et mer skjevt blikk.

maria konow lund sa...

Interssant innspill. Men Hagen må da via sitt PR firma som du selv nevner skjønne hvordan hans utspill virker. Han står som person i veien for eget utspill.
Tema er spennende, selv blogger jeg om dette med skjevt blikk.

Jorunn Lauvstad sa...

Jeg mente regimer som ikke gir innsikt i sine disposisjoner, og jeg er selvsagt enig i at Kristin Halvorsen driver med en forkastelig dobbeltmoral.
Det med flat beskatning med høyt bunnfradrag er en interessant tanke. Er det noen som har regnet på om dette kunne gi et like høyt bidrag til fellesgodene?

Vox populi sa...

Jorunn: Dessverre har ingen regjeringer villet gjøre utredningen om flat skatt, men det er gjort beregninger som viser at med flat skatt på person- og kapitalinntekt på mellom 25-30% så ville det totale skatteprovenyet bli omtrent som i dag. Denne finske rapporten viser et nivå på 29%

detgodeliv sa...

Det er ikke slik, som enkelte synes å mene, at det finnes en naturlov som sier at én krone mindre i skatt betyr én krone mindre til skole eller eldreomsorg.

Det går an å se litt på pengeBRUKEN. For meg er det ikke opplagt at felleskassen skal benyttes til å dele ut milde gaver i milliardklassen til enkelte utvalgte oligarker som tilfeldigvis er venner av rørsla.

Jorunn Lauvstad sa...

detgodeliv: Nå var du lite konkret. Hvilke formål er det du synes får for mye penger? Mener du også- som endel andre,at penger i redusert skatt settes i produksjon slik at de gir mer tilbake til samfunnet? I tilfelle er det underlig at USA,som har prøvd denne oppskriften, sitter nedsyltet i gjeld til Kina.

detgodeliv sa...

Jorunn L spør: "Hvilke formål er det du synes får for mye penger?"

Svar: Du får lese kommentaren min én gang til, kanskje du da får med deg det jeg skriver.

Anonym sa...

Det er litt rart at partier som hevder å være til for arbeidere ikke ser nærmere på ordninger som gjør det lønnsomt å arbeide.

Flat skatt vil gjøre det like lønnsomt å drive med arbeid fremfor investeringer.

Inntektsskatt burde utelukkende være forbeholdt som inntektsgrunnlag for staten, og ikke som fordelingspolitisk virkemiddel.

Avgifter kan og bør brukes til politisk styring (dog med noe forutsigbarhet), og man har all verdens muligheter til å drive fordeling vha. avgifter.

Jorunn sa...

detgodeliv: Det eneste jeg kan se av artikkelen som skal kompensere for frafallet av formueskatt, er fjerning av pressestøtten. Dette er jo som "et spøtt i havet" i forhold.

detgodeliv sa...

Jorunn,

Jeg henviser ikke til artikkelen skrevet av Vox Populi, jeg henviser til min kommentar (som kom som en reaksjon på din kommentar). I denne kommentaren skriver jeg: «For meg er det ikke opplagt at felleskassen skal benyttes til å dele ut milde gaver i milliardklassen til enkelte utvalgte oligarker som tilfeldigvis er venner av rørsla.»

Jeg skjønner at jeg må ha uttrykt meg klønete, men jeg skjønner ikke at det jeg skriver ikke kan forstås. Kan det hjelpe om jeg nevner Fred Olsens IT-Fornebu eller K I Røkkes trussel om å selge til en imaginær russer?

Hvis det jeg sier fremdeles er ubegripelig, ber jeg om at noen andre her kan komme med en hjelpende hånd.

Jorunn sa...

Det er lett å merke at du er irritert nå.Slik går det med mennesker som forstår at de har dårlige argumenter. Den støtten som ble gitt til Fred Olsen og Røkke,er det grunn til å kritisere,men dette var enkelthendelser. De pengene en kan spare ved å unngå å tråkke i baret på denne måten,er selvsagt ikke tilstrekkelig til å dekke det tapet for felleskapet som fjerning av forumueskatten gir.

detgodeliv sa...

Jorunn,

Jeg vil ikke kalle det irritert, heller oppgitt.

Formuesskatten innbringer etter det jeg forstår 12 milliarder. Dette er altså mer enn to ganger så mye som regjeringen gir i milde gaver til sin venn K I Røkke. Røkke betaler sin formuesskatt med glede. Det ville også jeg ha gjort hvis jeg betalte noen millioner i skatt mot å få milliarder tilbake som takk for den uttalte støtten.

Jorunn sa...

Det er ikke min logikk,men din matematikk som er problemet. Regjeringen har ikke tapt 6 milliarder på Røkke,men mellomlegget mellom det den kjøpte aksjene for og det den eventuelt kan selge dem for når finaskrisen har stabilisert seg. Dessuten er dette et engansfenomen, og ikke noe som kan kompensere tap av formueskatt på 12 milliarder hvert eneste år.

spenn sa...

Jorunn har i beste fall et statisk syn på skattesystemet.

http://www.house.gov/jec/fiscal/tx-grwth/reagtxct/reagtxct.htm

Vox populi sa...

Jorunn: Den norske stat subsidierte i 2005, rederinæringen med 5 milliarder årlig.

I 2007 betalte rederier registrert i Norge 24 millioner i skatt. Halvparten av Stein Erik Hagen og hans familie. Som takk for dette ga staten de samme rederier 1,7 mrd i form av nettlønnsordningen.

Synes du dette er en fornuftig bruk av "spleiselaget"?

Anonym sa...

Jorun:
Du sier at det er "engangsfenomen" mht IT-Fornebu og K.I. Røkke/Akerkjøpet til staten.

Har du ikke fått med deg at regjeringen vil ha mer av dette - det er jo det de kaller "aktiv næringspolitikk". Ambisjonen deres er at staten skal kjøpet seg enda mer opp i privat næringsliv.

Det kommer til å bli mange "engangstilfeller" fremover dersom de røde får fortsette.

Jorunn sa...

Det har slett ikke falt meg inn å tenke på rederiene når det gjelder spleiselaget,og jeg synes det er bra at den rødgrønne regjeringen settes på plass når den opptrer på en dum måte.
Spleiselaget skal derimot ta mere hensyn til eldre som er redde for å være alene og likevel ikke får sykehjemsplass,ungdom med psykiske problemer som ikke får den oppfølgingen de trenger osv.

Anonym sa...

Jorunn: De færreste vil vel ha mindre velferd, mindre helse, mindre skole etc.

Det mange (røde) politikere totalt ignorerer er at det ikke er noen direkte forbindelse mellom skattetrykk og velferd.

Det finnes mange måter å få mer velferd uten at man må øke inntektene.

Et tiltak som jeg synes er lite diskutert er hva de som er uføretrygdede og arbeidsledige kan bidra med. *Noen* av disse vil garantere kunne gjøre *noe*.

Et annet tiltak som burde være mulig å gjennomføre var obligatorisk "statstjeneste" for alle. Dvs. de som ikke avtjener verneplikt (og de er det veldig mange av) må avtjene et år med sammfunnsinnsats, feks.på skoler, barnehager og for eldre.

Vi som ikke ønsker "mer av det samme" tror at det finnes andre måter å gjøre ting på, uten at det betyr dårligere kvalitet/mindre kvantitet. Tvert i mot.

Jorunn sa...

Jeg er enig i at uføretrygdede kunne gjøre en innsats. Det hadde vært bra for dem selv å føle at de hadde noe å bidra med til samfunnet.Problemet er å finne praktiske løsninger.Det private næringslivet driver en hard utsiling av den mest effektive arbeidskraften,og det ser ikke ut til at offentlige instanser er særlig bedre.Kjenner du noe land som har fått til dette,og som har spart skattepenger på denne måten?

Arbeidsledige ønsker vanligvis sterkt selv å få noe å gjøre. Når det private næringsliv ikke har ledige arbeidsplasser,må det offentlige trå til.Men da trenges det høyere skatt for å dekke mellomrommet mellom trygd og lønn.

Statstjeneste for alle er en interessant tanke. Ungdom ville gjøre erfaringer med forskjellige typer næringsliv og offentlige instanser,og kanskje på denne måten få hjelp til senere yrkesvalg.Men skal dette kunne erstatte noe av skatteinngangen, forutsetter det at det finnes ledige arbeidsplasser. Ellers blir andre drevet ut i arbeidsledighet og trygd,og en er like langt.

Anonym sa...

Jorunn: Å lage en ordning for uføretrygdede og arbeidsledige vil selvsagt kreve noe penger til administrasjon, men begge disse gruppene mottar jo penger fra det offentlige allerede, så det helt store utlegget vil det ikke være.

Man trenger heller ikke være redd for at andre skal miste jobben - jeg ser for meg ØKT velferd. Det er nok av ensomme eldre, nedlagte ungdomsklubber, offentlige bygninger som forfaller etc. som man kan ta tak i.

Mange er jo av den oppfatningen at vi trenger økt arbeidsinnvandring. Slike tiltak (+ flat skatt/sterk reduksjon av skattebyråkrater og nedleggelse av fylkeskommunen) vil kunne gjøre oss i stand til MER velferd, mindre skatt/avgifter og mindre arbeidsinnvandring.

Som et eksempel.

Poenget er ikke nødvendigvis denne modellen - poenget er at det går an å se bortenfor den avsporingen som vi har vært i de siste årene.

Ronnie sa...

Hei
Vil også prøve å hive meg inn i denne debatten. Noen av argumentene ble også fremført i bloggen om Hadia Tajik. Jeg skal forsøke å gi noen kommentarer.
Statsbudsjettet 2009 har følgende hovedsummer.
Forventet inntekt 1 206 milliarder
Forventet utgifter 848 milliarder.
Forventet overskudd 348 milliarder.

Forventet sparekonto ved utgangen 2009 (Statens pensjonsfond utland) 2 096 milliarder.

I min lille økonomi kunnskap vil da 12 milliarder i mindre inntekter fra formueskatten redusere overskuddet til 336 milliarder kroner.

Så la oss være enige i at bortfall av formueskatten ikke vil redusere velferden men senke overskuddet til Norge.

Det som da bør bli diskusjonen er om det er riktig / rettferdig av vi betaler formueskatt. Min mening er at Hagen har vært en svært god forretningsmann han har hatt høyere inntekter enn han har klart å bruke og derfor klart å opparbeide seg en formue. Han har betalt innteksskatt som alle oss andre.

La meg forsøke å bruke et eksempel kanskje meg selv. Jeg er nå mitt i 50 årene omtrent på alder med Hagen. Jeg har også vært flink og nøysom har klart å nedbetale all gjeld til hus, bil etc. og har klart å sette av penger på sparekonto. I alle år har jeg betalt inntektskatt på min inntekt ca. 45 % likevel har jeg klart å spare penger + at huset mitt har en verdi + bilen min har en verdi. Summen av det jeg har som verdier gjør at jeg må betale formueskatt. Så selv om jeg har betalt inntektskatt hvert eneste år jeg har jobbet. Jeg bor og lever nøysomt, når jeg har vært så flink skal altså staten også beskatte de verdiene jeg har klart å opparbeide meg. Dette kaller jeg dobbel beskatning og er ikke riktig er ikke rettferdig. Der er jeg enig med Hagen. La oss heller se på skattenivået på kapitalinntekter / utbytte opp imot lønnsinntekter og at du skatter av dette i de årene de oppstår og ikke de verdiene du har klart å opparbeide deg etter et langt liv i arbeidslivet.

Ronnie

Anonym sa...

Ronnie: Du har et utmerket og ekstremt relevant poeng i at det er ikke mindre velferd vi snakker om når man snakker om skattereduksjoner, men redusert overskudd for den norske stat.

At noen [media] ikke tar de rødgrønne på denne bløffen er helt utrolig.

Jorunn sa...

Ronnie. Dette var et saklig og godt innlegg.Hvis bortfallet av eiendomsskatt kan kompenseres med økning av skattenivået på kapitalinntekter,er jeg enig. Jeg er ikke ening i at vi skal tære på oljefondet. Oljeverdiene har bygd seg opp gjennom titalls millioner av år,og kommer aldri tilbake. Fremtidige generasjoner skal også ha glede av dem.Vi må derfor ikke henfalle til kortsiktige egeninteresser. Som tallene dine viser,er ikke oljefondet så imoponerende stort. Det utgjør rundt 2,5 ganger Norges samlede, årlige utgifter.

Ronnie sa...

Jorunn: Du har vel i iveren etter å svare endret formueskatten til eiendomsskatt en liten glipp antar jeg.
Du skriver også at det ikke er riktig å senke statens inntekter for en vil da sitat "tære på oljefondet".
Når vi debatterer er det viktig å prøve å bruke rette begreper, hvis ikke er det lett å misforstå hverandre. Og det heter ikke oljefondet lenger men Statens Pensjonsfond. Dette er en overbygging av tidligere oljefondet og Folketrygdfondet.

Så tilbake til saken.
Av Statens inntekter på 1 206 milliarder kommer 189 milliarder fra posten Skatt på formue og inntekt. kilde http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2009/Satsninger/?pid=28125#hopp og ca. 12 milliarder av de 189 kommer fra formueskatt. For å inndekke samme inntektsnivå på denne posten kan som du skriver skatt på kapital og utbytte økes. Jeg har ikke hatt mulighet til å beregne hva denne økningen må bli for å opprettholde samme inntekts nivå.

Så en liten opplysning om Statens Pensjonsfond, den skal være på ca. litt over 2 000 milliarder ved utgangen av 2009.
I Norges Banks prognoser skal dette fondet være på 4 769 milliarder 01.01.2015 kilde: http://www.norges-bank.no/templates/article____41485.aspx det vil si at NB forventer over en dobling av fondet i løpet av 5 år. Så jeg tror ikke vi vil "tære på formuen vår ved at formueskatten fjernes.

Ronnie

Jorunn sa...

Jeg mente selvsagt eiendomsskatten.
Vi kaller fondet ofte oljefondet siden det skriver seg fra olja, selv om det korrekte navnet selvsagt er Stantens Pensjonsfond--trolig for å redusere iveren etter å tære på det.

Tilgangen til olje på norske områder er på vei nedover.Dette betyr at statens inntekter fra oljeproduksjonen og de næringer som er knyttet til den,også er på vei nedover. For å opprettholde det nåværende nivået på fellesgodene,må en derfor bruke enda mer av Statens Pensjonsfond og/eller øke skattetrykket.

Fremtidige generasjoner må klare seg uten inntektene fra oljen. De har bare inntektene fra avkastningene av Statens Pensjonsfond tilbake. Jeg har ikke sette noe regnestykke for dette, men det sier seg selv at oljefondet må være meget stort hvis det skal kompensere for frafallet av oljeninntektene.

Ronnie sa...

Jorunn det ble feil igjen vi diskuterer formueskatt ikke eiendomsskatt.

Det er litt vanskelig å ta argumentene dine når du ikke dokumenterer de. Hvis du har kilder for dine argumenter ønsker jeg at du oppgir de. For jeg er ikke enig i det du sier.

Først sier du tilgangen på olje er på vei nedover, i henhold til mine kilder så har vi produsert fra 1971 36 % av oljeressursene på norsk sokkel dvs at vi minst har 50 - 60 år igjen før det er tomt etter det vi vet idag. Av totale gass ressurser har vi produsert ca. 20 % av de totale ressursene dvs at vi er helt i starten på produksjonen av gass forekomstene.

Norges olje og gass ressurser

Høyre klikk på linken og velg "Åpne i nytt vindu" så slipper du å miste bloggen.(Jeg lærte meg å lage aktive linker idag)

Du sier også at fremtidige generasjoner må klare seg uten inntekter fra oljen, som jeg har lest tidligere så er en generasjon ca. 25 år dvs at etter min argumentasjon så vil det gå ca 4 - 5 generasjoner før inntektene fra petroliums industrien vil bli borte. Og hvem vet kanskje det har dukket opp nye ting da som gjør at inntektene til staten opprettholdes, hva vet jeg.

Så min konklusjon er fremdeles at fjerning av formueskatt ikke vil gi de største økonomiske problemene for Norge, men er kun en signal skatt for Kristin "hun tar fra de rike" og er fremdeles feil og urettferdig å skatte både på opptjeningspunktet og når verdiene er dine.

Ronnie

Jorunn sa...

Beklager--FORMUESKATT,ikke eiendomsskatt!!
Det står jo også i din dokumentasjon at oljeproduksjonen forventes å gå noe ned. Gassen vil imidlertid kompensere for dette og gi en samlet ønkning de nærmeste årene. Gassreservene vil vare ganske lenge.
Poenget mitt er bare at vi må være bevisste på at olje/gass-forekomstene ikke er noen sareptas krukke. Var det opp til meg,ville jeg derfor heller bruke de 12 milliardene til å utvikle alternativ energi.Jordvarme er f.eks.interessant. Med de boreteknikker Norge har utviklet gjennom oljeutvinningen,har vi et fortrinn her.

Anonym sa...

Vi ser polene i denne debatten eksemplifisert her via Ronnie og Jorunn.

Der den ene er en emosjonell lettvekter som tyr til følerier og formaninger, tyr den andre til saklige redegjørelser, konkrete alternativer og i tillegg i kraft av å være betaler av formueskatt personlig - får han glimrende frem poenget ved motstanden mot formueskatten i dagens form.

Selvom man er motstander av formueskatten, betyr det på ingen måte at man er motstander av velferdstaten, offentlig skole- og helsevesen mm.

Jorunn sa...

Jeg synes den som kaller andre en emosjonell lettvekter uten å belegge det med et eneste rasjonelt argument,selv er en emosjonell lettvekter. Det er vel dette du også innser selv,siden du velger å være anonym.