Viser innlegg med etiketten dugnad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dugnad. Vis alle innlegg

tirsdag, mars 09, 2010

Dugnadsånd i sosiale medier


Jeg har tidligere blogget om invitasjonen fra Jens Stoltenberg om å gi blogg-råd til regjeringen i forbindelse med Samarbeid for arbeid. Det ble et godt møte.

Når en har blogget i flere år om samfunnsrelaterte saker med ønske om å blir hørt, så er det faktisk en spesiell opplevelse når regjeringen ønsker å lytte til deg. Og for en enkel sjel fra Vestlandet er det stort å sitte ved siden av statsministeren. Selv om jeg kanskje ikke er de rødgrønnes største beundrer. (Desto mer morsomt er det at jeg har begrunnet mistanke om at mitt navn ble spilt inn fra de rødgrønnes rekker)

Det er ikke vanlig møte i 16. etg. hos SMK, kan man bli så preget at det ikke er alle tanker som kommer til skudd. Derfor en liten oppfølger til møtet.

Jeg tror regjeringen har gjort noe klokt i å invitere befolkningen til å komme med innspill. Spesielt i sosiale media.

Jeg ser på dette som en form for dugnad. Dugnad er jeg vokst opp med i Florø. Det var dugnad enten når vi skulle løfte sammen i skole-korpset eller fotball-laget. Eller i andre lag og organisasjoner. Det som kjennetegner dugnad er at man bidrar med det man kan best, men ikke minst med hardt arbeid. Og når mange blir med, kan dugnadsgjengen være et miniatyrsamfunn både i arbeidsinnsats og kompetanse. Og man kan utrette store ting.

Derfor kan Samarbeid for arbeid ha glede av et slikt dugnadsprosjekt. Det finnes så uendelig mange dyktige, kompetente mennesker som kan gi kloke innspill til regjeringen. Og mange har lyst til å delta.

Ett av mine råd til statsministeren var derfor: Å ta godt vare på de beste innspillene. Folk har et behov for å bli sett og hørt. Og få anerkjennelse når det er fortjent. Derfor vil det være en stimulans om regjeringen (og gjerne statsministeren) tar seg tid til å gjøre litt stas på borgere som bidrar. Ikke bare som en symbolhandling (selv om den er viktig nok), men når det kommer spesielt gode innspill som regjeringen vil kikke nærmere på.

Jeg synes prosjektet er spennende og kan danne grunnlag for andre samarbeidsprosjekter. Vi har sett at Samferdselsesdept. opprettet blogg i forbindelse med høringen om Datalagringsdirektivet. Som de får innspill på.  

Mye kan selvsagt forbedres og statsministeren fikk gode råd fra de andre bloggene rundt bordet, men det er bedre å sette igang for så å justere, istedet for å vente på det perfekte. Det beste er ofte det godes fiende. Jeg synes det er positivt at myndighetene går nye veier og så får man heller gjøre som Ferdinand Finne og la veien bli til mens man går. 

Det var også hyggelig at Jens la inn en kommentar fra møtet på bloggen i dag. Uansett om det var en av hans rådgivere som har forfattet det.

Jeg kommer til å bidra med flere bloggposter på Samarbeid for arbeid. Det er ikke sikkert at de blir oppfattet som like hyggelige og positive som møtet på fredag. Men konstruktiv skal jeg forsøke å være.

torsdag, januar 01, 2009

Jens taler til folket

Jens Stoltenbergs nyttårstale blir nok ikke hugget i stein når historien skrives. En lite kontroversiell, kjedelig og uengasjert tale, etter min oppfatning. Det han sa om konflikten i Midt-Østen kan nok aksepteres av de aller fleste, unntatt SV. Hans egen regjeringspartner er mer opptatt av å fremme sine særstandpunkter, noe som har blitt en vane etter hvert.

På tross av min republikanske overbevisning, synes jeg at Kong Harald holdt en langt bedre tale.

Bruken av dugnadsbegrepet hos Stoltenberg er interessant:

- Det gode ordet dugnad er ganske enestående for det norske språk. Denne evnen til å samarbeide er verdifull. Og vi trenger den nå; mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, mellom borgerne og myndighetene og mellom enkeltmennesker og fellesskapet, sa han.

Dugnader er slik jeg oppfatter det, basert på frivillighet og at man ikke betales for det arbeidet som utføres. Jeg tviler på om det vil skje i denne sammenhengen. Ikke hos arbeidstakere. Ikke hos arbeidsgivere. Ei heller mellom borgere og myndigheter. Da er det større håp for dugnadsånd mellom enkeltmennesker og felleskapet, selv om dette begrepet nok har hatt sin storhetstid.

Men jeg synes det er direkte trist at ikke hans taleskrivere eller han selv klarer å sitere Vaclav Havel korrekt:

I statsministerens versjon:

Det ligger mye menneskelig innsikt og framtidsoptimisme i de kloke ordene fra den tsjekkiske dikteren og politikeren Václav Havel: "Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål".

At statsministeren er en smule omtrentlig er jo ikke noe nytt. Heller ikke når det gjelder hans nyttårstaler.

Vår konge brukte det samme sitatet i sin nyttårstale i 2001, men i hans versjon er sitatet:

Kanskje skal jeg heller i dag gjøre Vaclav Havels ord til mine: ”Jeg er ikke optimist. For jeg tror ikke alt vil gå bra. Men jeg er heller ikke pessimist, og jeg tror ikke alt vil gå galt. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål”.

Selv statsministerens far, Thorvald Stoltenberg klarte det bedre enn sin sønn, da han brukte sitatet i en tale i 2002.

Kanskje vi skal bringe sitat i engelsk versjon også, ikke minst fordi det er et meget godt sitat som blir til dels radbrukket i de norske oversettelsene. Spesielt i statsministerens:

" I am not an optimist, because I am not sure that everything ends well. Nor am I a pessimist, because I am not sure that everything ends badly. I just carry hope in my heart.
Hope is the feeling that life and work have a meaning. You either have it or you don't, regardless of the state of the world that surrounds you.
Life without hope is an empty, boring, and useless life. I cannot imagine that I could strive for something if I did not carry hope in me.
I am thankful to God for this gift. It is as big as life itself.--Vaclav Havel