Jeg fascineres av fotball. Ikke så mye for selve kampen, selv om det kan være spennende nok. Nei, jeg synes det som skjer rundt, mellom, foran og bak kampene er vel så interessant. Sosiologien, med andre ord.
Det som undrer meg aller mest, er hvordan arbeidstagerne: fotballspillerne, holder ut. Holder ut å bli skreket til, kalt idioter og jeg vet ikke hva, av lederene sine. At jeg bruker Lillestrøm som eksempel, er nesten tilfeldig. Det kunne nesten vært hvem som helst.
For 14 dager siden spilte Lillestrøm kamp mot Kaerjeng og vant 2-1. Spillet var så dårlig at laget ble holdt igjen i garderoben i 1,5 time for å høre tordentale av Fjørtoft og Nordlie. Det gikk så langt at noen spillere gråt. Sist en arbeidstager fortalte at hun var blitt så trakassert at hun gråt, ble det et helvete.
I går spilte Lillestrøm mot det samme "møkkalaget" igjen. Og tapte 1-0. Da hadde man ikke ord igjen. De var brukt opp i garderoben hjemme.
Hvorfor er det slik at fotball-ledere bruker ledelsesteknologier som næringslivet har forlatt for lenge siden?
Management By Fear, er forlatt av de fleste ledere. Fordi det ikke fungerer. Tvert i mot. Frykt lammer de fleste medarbeidere og de blir redde for å gjøre feil, som igjen leder til at de gjør feil, eller ikke presterer. Det morsomme er at det samme næringslivet leier inn trenere og ledere til skyhøye honorarer. Som står for en lederfilosofi de selv har forlatt.
Tom Nordlie og Jan Åge Fjørtoft tror at det hjelper å skrike til spillerne. Å bryte dem ned slik at de gråter. Spillerene viste i går at det er feil medisin.
Hvorfor finner voksne mennesker seg i dette. Er det den fete lønna, eller er det fordi man er vant til det og tror det skal være slik? Det er vel bare i fotball dette kan skje? Kan det være grunnlag for en Masteroppgave kanskje?
