Hvorfor myndighetsalder ikke er et godt utgangspunkt for stemmerett

Jeg har deltatt i debatten om 16 års stemmerett på en rekke blogger og nettsteder. At jeg tilhører mindretallet som støtter barneombud Reidar Hjermanns utspill har vel bidratt til intensiteten. Det gjelder å omvende tvilere.

Lav valgdeltagelse
Alle konstaterer at valgdeltagelsen spesielt ved lokalvalg er faretruende lav. Det er et signal til våre folkevalgte om at "something is rotten in the state of Norway." Spesielt er det dårlig valgdeltagelse blant førstegangsvelgere. Dette bør uroe alle, men istedet brukes det som argument for ikke å senke stemmerettsalderen ytterligere.

Det er mange argumenter som brukes mot 16-åringers stemmerett. Kronargumentet er at vi har en myndighetsalder på 18 år i Norge og da får det være grunnlaget for stemmerett.

Er det så enkelt? Nei, er mitt svar, det er det ikke. For det første så er ikke stemmerettsalderen i Norge 18 år, den kan faktisk være 17 år. Fordi valgloven sier at du må være fylt 18 år innen utgangen av valgåret. Det holder altså å være 18 år 31. desember.

Myndighetsalder i Norge oppfatter vi først og fremst som 18 år. Men det finnes faktisk en hel rekke andre juridiske myndighetsaldre. Det finnes en rekke lover som innrømmer barn de samme rettigheter som voksne i det barnet når en viss alder. Hovedsaklig fra 16 år, men også 15.

Hvilken selvstendighet og ansvar tillegges så ungdom på andre områder:

12 års "myndighetsalder"
Ved fylte 12 år kan man gå til lege uten at foreldre informeres. Man skal høres i forbindelse med barnefordelingssaker.

15 års "myndighetsalder"
Ved fylte 15 år er ungdom strafferettslig ansvarlig dersom de begår kriminelle handlinger. I seg selv er dette en bekreftelse på at samfunnet mener at en 15-åring er moden nok til å forstå konsekvensene av sine handlinger og måtte stå til rette for dem. 15 år gir deg anledning til å avgjøre spørsmål om utdanning. Det gir deg rett til å inngå avtaler om arbeid og til å rå over de pengene du tjener. 15 år er også den religiøse myndighetsalder. Det innebærer bl. a. at du kan være fadder. Noe som i kirkelig sammenheng anses å være en meget alvorlig sak.

16 års "myndighetsalder"
Ved fylte 16 år har du nådd den seksuelle lavalder og den helserettslige myndighetsalder. Du har råderett over egen kropp. Du anses også å være i stand til å vurdere konsekvenser av svangerskap og kan selv bestemme om abortinngrep. For meg er dette avgjørelser som er av langt større konsekvenser enn om en 16-åring skulle komme til å velge en dust inn i kommunestyret. Noe vi voksne gjør stadig vekk. Til og med på Stortinget finnes de.

Som om ikke det er nok, så har politikere i sin visdom klart å lage et nivå til:

2o års "myndighetsalder"
Du kan nå anses voksen nok til å kjøpe spirituosa.

For meg viser dette noe av svakheten i å argumentere for en 18 års myndighetsalder som til alt overmål ikke er aldersgrensen for å bli valgt inn.

Svakheten med dagens valglov
Frank Aarebrot klarte på en elegant måte å vise svakheten i dagens lovverk. I 1980 da valgloven ble endret bl. a. fra at du måtte være fylt 18 år for å stemme, til å fylle 18 år valgåret, gjorde man en endring til. Umyndige og umyndiggjorte personer kunne nå bruke stemmeretten. Det var bakgrunnen for at Aarebrot stilte spørsmålet: Hvorfor ikke 12-åringer.

Vi lar i dag mennesker som mentalt står på en 12-årings nivå, ja også under det, stemme ved lokal og stortingsvalg. En senil 80-åring kan stemme, mens en politisk bevisst 16-åring kan ikke. Slikt er logisk for mange politikere, for meg er det ulogisk.

De som ikke har brukt argumentet om modenhet eller myndighetsalder, har valgt et annet: Siden valgdeltagelsen er så lav blant førstegangsvelgere, så er det jo ingen grunn til å senke både stemmerettsalderen og valgdeltagelsen. Det høres riktig og logisk ut, ikke sant. Jo, om det hadde vært så enkelt så.

Erfaringene fra Tyskland er positive
Men undersøkelser viser faktisk noe annet. På det svenske nettstedet: ungdomsstyrelsen.se, finnes flere interessante rapporter. "Unga medborgare" som er en rapport fra prosjektet Ung i demokratien. I tillegg finnes også to rapporter fra Tyskland: "Rösträtt vid 16 år i Tyskland" og "Unga väljare i Tyskland".

I Tyskland har man gjort forsøk med å la 16 åringer stemme ved lokalvalg i 6 delstater. Kort fortalt viser undersøkelsene følgende:

1. Valgdeltagelsen for de mellom 16-18 år er høyere enn vanlige førstegangsvelgere på 18 år.

2. 16-åringer fordeler stemmer på omtrent samme måte som andre velgere.

3. Det var meget få tilløp til å påvirke stemmegivningen.

Vi kunne fått litt praktisk erfaring i Norge også. Porsgrunn og Vågå kommuner søkte Kommunaldepartementet om å la 16-åringer stemme ved årets lokalvalg. Men siden departementet ikke hadde noen tanker om å endre stemmerettsalderen, så de heller ingen grunn til å skaffe seg litt kunnskap om hvordan 16-åringer ville brukt stemmeretten. Kunnskap og fakta forkludrer ofte politikeres virkelighetsoppfatning.

Så kanskje man skal se på barneombudets forslag en gang til.

Er det noe som ikke stemmer?

Så har vi endelig fått litt temperatur i den politiske debatten. Sannsynligvis godt hjulpet av en lav utetemperatur. Men det var først da Frank Aarebrot fintet de fleste debattantene, at det tok skikkelig av.

Stemmerett etter quizmetoden
Men aller først var Per Willy Amundsen i FrP med krav om testing i norsk og samfunnskunnskap for å få stemmerett. Det har blitt stillere om dette, noe som i følge godt informerte, infame kilder har bakgrunn i at FrP gjennomførte noen interne tester først og dermed fant ut at dette var et forslag som burde legges på is.

Stemmerett for 16-åringer
Så kom barneombud Reidar Hjermann med et velbegrunnet utspill om å innføre forsøk med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. Et forslag som varmt støttes av denne skribent. Da politikere så vidt hadde begynt å ta avstand fra det (minus V og SV som har foreslått dette før), så kom professoren på banen.

Stemmerett for 12-åringer
Frank Aarebrot overtok ikke bare ballen, men gjennomførte en meget elegant retorisk finte som åpnet forsvaret og la målet åpent. Han mente at det ikke var noen grunn til å stoppe ved 16 år.

Hvorfor ikke 12-åringer? Hans begrunnelse var å vise til at politikerne allerede i 1980 hadde åpnet for at personer med mentalt nivå som en 12-åring eller lavere kunne stemme. Da hadde man avskaffet muligheten til å frata umyndiggjorte stemmeretten. Det innebærer at folk som åpenbart ikke er skikket til å ta vare på seg selv og sine interesser , både kan stemme og er valgbare i Norge. Dette var en av de vakreste overstegsfintene jeg har sett på lenge.

Politikerne gikk på finten. Og plutselig ble debatten om hvorvidt barn skulle få stemme eller ikke. Aarebrot trakk seg fornøyd tilbake mens han smilte i skjegget.

Så kom stemmeplikten
Men debatten tok seg opp igjen da Krfs backbencher på Stortinget, Kjell Ingolf Ropstad fikk sine minutes of fame. Han ville bedre valgdeltagelsen ved å innføre stemmeplikt/stemmetvang. De som ikke slapp stemmeseddelen i urna på valgdagen skulle straffes, eller de som stemte skulle belønnes med skattelette. Sannsynligvis ville de få litt ekstra skattelette om de kunne bevise at de hadde stemt på KrF.

Men det stoppet ikke der. En wannabe kommunepolitiker i Oslo, Fredrik Mellem ville innføre en bot på 2000 kr. for de som ikke stemte. 10 000 om du ikke stemte på AP, men det ble tatt ut av forslaget i siste liten. Samfunnets snyltere og pariakaster skulle tvinges til valglokalet. Tvang løser det meste i APs tankeverden.

Debatten vil nok fortsette fremover og forslagene vil nok bli mer og mer kreative. Sommeren kan fortsatt bli lang, våt og kald. Og noe skal jo politikerne finne på.

Norsktest for stemmerett

FrPs svar på Duracellkaninen: Per Willy Amundsen er ustanselig på ferde. Nå synes han det er for enkelt å få anledning til å stemme i Norge. Det har han en løsning på:

- Vi ønsker å innføre en kunnskapstest om Norge, en språktest og krav om norsk statsborgerskap før det gis stemmerett, sier Amundsen til NRK.

Siden FrP er så opptatt av å ikke diskriminere noen, forutsetter jeg at denne testen må gjelde alle nordmenn. Da bør andre politikere trykke forslaget til sitt bryst. Da kan de endelig få redusert FrPs oppslutning.