En kjendis har vært dum. Han trodde at private bilder lagret på mobiltelefonen var nettopp det. Private. Det var de helt til han mistet telefonen. Nå er de offentlige. Kåre Conradi har fått erfare at gapestokken ikke er avviklet. Den er bare utviklet.
Hvorfor Kåre hadde disse bildene på telefonen vet jeg ikke. Jeg har heller ikke noe med det. Det er hans sak og bare hans.
Bildene finnes nå på flere bloggposter. De er ikke vanskelige å finne. Hva er det som gir oss rett til å publisere private bilder, åpenbart ikke ment for offentliggjøring. Er det fordi personen er betraktet som en kjendis? Har man da ikke rett til et privatliv? Er det bloggerens behov for oppmerksomhet? At antall klikk er viktigere enn respekt for andre. Er det noen åpne dører som må sprenges?
Er det noen som ikke har skjønt poenget med ytringsfrihet, at det ikke gir oss rett til å publisere hva som helst? Når vi har flyttet denne grensen, hva blir den neste?
Er ordet anstendighet flyttet til fremmedordboken? Er det et ord som bare har mening for oss som er over 50 og i fossilalderen relatert til bloggsfæren?
Jeg stiller mange spørsmål og har få svar. Med fare for å bli oppfattet som en gammel grinebiter som ikke skjønner dagens trender, så er mitt motiv å få bloggsfæren til å tenke seg litt om. Når vi publiserer private bilder passerer vi en grense. Vi oppfyller alle påstander fra debattanter og media som hevder at deler av bloggsfæren bare er en søppelfylling. At vi ikke har noen begrensninger verken med hensyn til etikk eller anstendighet. Det er synd fordi vi er så mye mer.
Kanskje er det også en speiling av den mediapåvirkning vi utsettes for. Realityserier som Big Brother og nettsteder som Youtube, MySpace og deiligst.no flytter hele tiden grenser for hva vi oppfatter som privatsfæren.
Jeg synes synd på Kåre Conradi. Det var ikke klokt å oppbevare bildene på telefonen, men også en kjent person har krav på et privat område som vi andre ikke har adgang til.
18 kommentarer:
Denne gamle grinebiteren er ihvertfall enig med deg. Skrive om bildene, helt greit. Være morsom på Conradis bekostning, ingen problemer, videresende dem til en kompis javel, men legge dem ut på bloggen til spott og spe er ufint og unødvendig.
Dessuten var den da ikke SÅ stor?
Kåre Conradi har ressurser og velger sitt kjendisliv, men jeg opplevde at private bilder ble allemans eie i VG, Dagbladet og NRK når jeg var 19, fordi en opportunist ville tjene noen kroner ekstra. Jeg tok det med fatning, men mine foreldre ble nesten knust. Ikke en enste person skrev , eller talte til mitt forsvar, for jeg hadde fått ondskapens merke i pannen. Karriere planer lå i grus, for en lang tid inntil jeg bygget meg opp og gjennomførte et av Norges mest krevende studier, men da nesten 10 år etter på, uten at jeg hadde gjort meg bemerket bragte man frem saken på ny, og igjen måtte man straffes for noe man ikke hadde gjort. Det samme skjedde senest ifjor, da var saken og de private bildene 15 år gamle, hvor var alle de ivrige bloggern da? De var opptatt av å svartmale en ukjent person som de aldri hadde møtt og som ikke hadde valgt offentligheten. Conradi klarer seg fint.
Enig, jeg skrev om det selv forleden dag.
Folk godter seg fordi det er en kjendis og det kan de holde seg for god til.
Nåvel, jeg hadde godta meg om det var deg også jeg Sexy, men jeg hadde ikke publisert de bildene heller;-)
Hjorthen: Enig på alle punkter.
Beate: Vi flytter grenser hele tiden for hva som er akseptabelt. Jeg synes noen gikk over den grensen ved å publisere dem. Da sier jeg min mening. Det har jeg også gjort direkte til noen av dem som har publisert dem.
Jeg er enig med Hjorthen i at man godt kan harselere med noen som gjør så klønete ting som Conradi har gjort, men å legge ut bildene til spott og spe, det reagerer jeg sterkt på.
Det virker som om kjente mennesker er fritt vilt som vi kan gjøre hva som helst med. Samtidig driter vi ut mennesker som lever livet sitt gjennom Se og Hør. Henrik Tikkanen sa følgende om dobbelmoral: "Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, har man den andre igjen."
Autonom: At Kåre Conradi har valgt sitt kjendisliv er sikkert riktig, men det skal ikke berøve ham hans rett til privatliv.
Om du har opplevd noe som du opplever som et stort overgrep, så rettferdiggjør ikke det at man kan publisere bildene av Conradi, kjendis aldri så mye.
Vi er vel skinnhellige? Det er vel ikke uten grunn at Se og Hør er landets mest leste blad og at tabloidene stadig blir mer lik: det er vel fordi vi liker å lese dritten?
Ikke alle selvsagt, men åpenbart mange nok.
Du har et poeng. Men bloggere trenger ikke tråkke over grenser selv Se og Hør holder seg innenfor. Men jeg har sagt det før og gjentar det gjerne. Vi har et enormt kikkerbehov i oss. Vi må tydeligvis vite alt om kjente mennesker. Vi følger dem fra ammestadiet til bårelokket skrus på.
Ingen ting er privat mer, alt sauses sammen i en ufyselig blanding av privat og offentlig sfære.
Jeg har stadig trodd at vi en gang må bli mettet, men salgskurven for Se og Hør, Her og Nå, samt tabloidavisene viser at jeg like ofte tar feil.
Jeg trodde vi alle var blitt enige om at "bloggere" ikke representerer én kultur eller én spesifikk mening. Derfor trenger ikke en blogger forsvare hva den andre gjør. Dette har absolutt ingen ting med ytringsfrihet å gjøre, og det er ingen høyere motiver med å publisere bildet annet enn at jeg synes det var for morsomt å la være, så kritiser i vei. Kan det hende at reaksjonene vil bidra til å nettopp sette grenser for hva andre gjør ved en senere anledning?
Ditt svar er temmelig enkelt,og dessverre som forventet, for jeg forsvarte ikke at Conradis private bilder, som interesserer meg et visst sted , har blitt lagt ut, men jeg legger merke til hvor mye sympati son strømmer inn når det ikke krever noen verdens ting å ta standpunkt, men når det blir mer kontroversielt, så holder de samme, inkludert du, kjeft eller kaster seg på hylekoret av indignerte besteborgere. Så jeg gjentar, for Conradi er dette en iriiterende flau, som han sikkert kommer til å vitse bort i et eller annet talk-show/magasinet intervju etc., men for folk som opplever å få biles og hjem knust på grunn av løgnaktige oppslag,uten noen sympatierklæring, så er verden ganske anderledes. Så, nei denne dustesaken kan ikke sammenlignes med hva jeg og mange andre har opplevd, det er hele poenget. Men du og en hel haug andre, kaster seg inn på på begge sider for å ta del i kjendisfesten, akk så forutsigbart. Hvis du er så opptatt av det at man ikke skal forfølges av presse/media etc., så hva med å kommentere Vigrid medlemmet som er nå er anklaget for å ha planlagt drap på justismisnietern fordi han snakket ut om sine følelser til en psykolog? ( iomnteressant, trodde at det var et sted man skulle lufte aggresjon og andre sykelige tanker, for at man skal kunne bearbeide dem..) Han sitter nå i varetekt, men det koster mer av både deg og andre å ta prinsipielt standpunkt i slike saker, huff hva vil folk tenke, prinsipper og sånt betyr mest når de koster minst for de fleste...
Autonom: Jeg beklager at du ikke synes svaret mitt var godt nok for deg. Jeg kjenner ikke saken din og jeg kjenner heller ikke saken til Vigridmedlemmet. Da forsøker jeg heller ikke å uttale meg skråsikkert om dem. Saken med Conradi handler ikke utelukkende om ham, men om prinsipper for hvordan bloggere oppfører seg. Det har jeg en mening om og ytrer den.
Jeg synes det yter Vox liten rettferdighet å tillegge ham en slik feighet som du gjør i ditt siste innlegg autonom. Det er nok få som kjenner din sak og det er nok, som du sier, mange saker som dine..
At dette ikke interesser alle er muligens ikke utenfor normal fatteevne. Jeg forstår at du, som involvert i en slik sak, har sterke meninger om det og føler deg forbigått, men jeg tror ikke det er vakling fra Vox sin side som gjør at han omtaler denne saken og ikke andres. Og det er viktig at du prøver å forstå hva som kommer fram i denne posten, ikke bare at den handler om Conradi.
Vampus:
Vi er enige om bloggeres uensartetet, men det hindrer ikke å ta opp publisistiske prinsipper også blant bloggere. Mitt forsøk med denne posten var å bruke publiseringen til å få en mer prinsipiell diskusjon. Kritikken går ikke på deg alene, derfor er ingen spesifikt nevnt i bloggen. Jeg så publiseringen flere steder før jeg ble oppmerksom på din post.
Du har jo selv, senest i kronikken i Aftenposten tatt opp forholdet til blogg og seriøsitet. Det er jeg også opptatt av. Skal blogg som fenomen (ikke som enartet gruppe eller kultur) få gjennomslag som et alternativ til øvrige media, så bør vi ha et reflektert forhold til etikk og ikke minst det forhold at vi er vår egen redaktør. Det synes jeg ikke du eller andre som har publisert, har i dette tilfellet. Derfor kritiserer jeg. At publisering i følge professor Jon Bing opplagt er straffbart gir det en tilleggsdimensjon.
Har du utført den enkle syretesten: Om din stjålne Ibook hadde inneholdt bilder som du for alt i verden ikke kunne tenkt deg å se i en annen bloggpost, hadde det vært ok at jeg hadde publisert disse? Fordi jeg syntes det var morsomt? Jeg tillater å tvile.
Bildene er Kåre Conradis eiendom. De er stjålet og spredt uten hans vilje og tillatelse, og de er en del av hans privatliv. Ikke ditt eller mitt. Om han har vært dum, så gir ikke det deg eller andre blogger carte blanche til å spre bildene ved å publisere dem. For en Høyre-politiker burde forskjellen på mitt og ditt og privatlivets fred, være en del av bærebjelkene i det politiske grunnlaget. Det kan ikke være en bryter som slås av og på etter forgodtbefinnende.
Når det er sagt, forventer jeg kanskje noe mer fra deg enn fra en hvilken som helst annen blogger. Fordi du ikke er en vanlig gjennomsnittsblogger og ikke minst fordi du også skriver i andre media. Der hadde dette stuntet vært utenkelig, noe som kan være et tankekors.
Ærlig talt, forklaringen om at dette var en morsom greie er syltynn. Det er det jeg ville forventet min 15-årige sønn ville kommet med om han og hans "lømmelkamerater" hadde snikfotografert noen i dusjen. Jeg tror min sans for humor er relativt velutviklet, men jeg fant ikke det morsomme i dette, kun det tragiske.
"Kan det hende at reaksjonene vil bidra til å nettopp sette grenser for hva andre gjør ved en senere anledning?" Dessverre tror jeg ikke det er så enkelt. Det kan jo være at du får en annen virkning. Det er ikke sikkert at de som har lest bloggposten din har fått med seg reaksjonene. Da kan jo reaksjonen være: Kan Vampus, kan også vi. Da flytter vi grenser istedet for å sette dem.
Beklager ordgyteriet, men publiseringen (ikke bare din) gjorde meg forbanna, så det må ut. Så får jeg legge det bak meg.
Intet å beklage, Vox. Jeg tar det vel heller som et kompliment, og kan langt på vei være enig i kritikken. Jeg synes dog at det ville være spennende med en debatt rundt hvor langt noen av oss som skriver langt mer personlige ting også komprimitterer våre venner og families rett til å ikke bli skrevet om offentlig - men det er mulig at det blir litt "off" i forhold til dette.
Vampus: Høyrekvinne la ut Conradi-bilde i blogg"." Det måtte nesten komme. Nå er det bare å vente på en advokat som kommer til en dør nær deg.
Hm. Du kjenner ikke tilfeldigvis en god advokat?
Enda en gammel grinebiter som syntes det var godt å lese dette...Faen så gammeldags og konservativ jeg føler meg, av og til.. ;-)
Vampus: Jo, det gjør jeg, men jeg tror Kåre kom først.
Respekt!
Betty
Legg inn en kommentar