Det er skriftetid i politikken. Etter at den norske pressen hadde mesket seg i nok svensk statsrådsblod, var det på tide å sette søkelyset på våre egne politikere. Ganske forutsigbart.
Den ene etter den andre sto frem og røpet at jo da, en svart dagmamma her og en like svart snekker der, det hadde nok forekommet. Det ble nesten så idyllisk og forutsigbart at et sitat fra la Rochefoucauld, dukket beleilig opp: ”Vi innrømmer ofte våre små feil for å få folk til å tro at vi ikke har noen store”. Jeg håper jeg tar feil.
Resten kan du lese på Minervas hjemmesider.
3 kommentarer:
Og da kan jo jeg legge ut min kommentar både her og på Minerva sin side:
Når det gjelder den avgåtte kulturministeren, reagerte jeg først og fremst på hennes mangelende ryggrad og utrolige evne til på skylde på alle andre enn seg selv i denne saken.
OK, så var det av ideologiske grunner hun ikke ville betale tv-lisensen i 16 år. Men innrømmet hun det? Nei, det var visstnok en forglemmelse. Det var ikke før etter at hun hadde gått av at hun begynte å slå på den ideologiske stortromma: Ja, selvfølgelig var det av prinsipp hun ikke hadde betalt, hun var bare blitt presset til på si noe annet.
Jadda!
Og er det ikke litt merkelig at det i Sverige er en blogger som avslørte Borelius' "Nei, vi hadde ikke råd til å skatte for barnevakt" når både hun og mannen tjente gode penger, en sak som Expressen slengte seg på, og bloggeren har fått drapstrusler.
Kan ikke huske å ha sett f. eks VamPus gå ut og tordne mot de som forsøker å true denne bloggeren til taushet ved å drapstrue.
Er ikke det litt merkelig?
Om bloggposten min hos Minerva oppfattes som et forsvar for de avgåtte svenske ministre, så er det feil. De opptrådte på en måte som bidro til at de ikke kunne fortsette.
Men når media begynner å spinne på svart betaling av barnevakter, noe sannsynligvis alle har gjort, blir det patetisk og slår tilbake på media.
Jeg hverken kan eller vil svare på vegne av Vampus, men drapstruslene mot Magnus Ljungkvist vil jeg formode de fleste tar avstand fra.
Sier ikke at du forsvarte noe som helst, kom bare med mine egne betraktninger rundt ekskulturministerens (bort)forklaringer i for- og etterkant av avgangen.
Og når det gjelder drapstruslene mot Ljungkvist:
Nei, jeg påstår ikke at man ikke tar avstand fra dem. Det som er litt forunderlig er at ingen av av de bloggene som står så hardt på når det gjelder ytringsfriheten ikke engang tar seg bryet med å nevne at han er blitt drapstruet.
I stedet lener de seg godt tilbake på sin "jeg har da ikke betalt lisens, jeg heller, og jeg har dessuten røyket hasj, kjørt bil i fylla, hatt svart barnevakt og snekker og vært skikkelig vill og gæren, så det blir nok ingen ministerpost på meg, nei"-retorikk.
Har ikke det slått deg at det er litt ... merkelig?
Legg inn en kommentar