Det er ikke til å komme forbi at jeg av og til undres om kritikeren og jeg har lest samme bok. De tankene avfeier jeg som regel med at innfallsvinklene kan være ulike eller at referansene er så vidt forskjellige.
Men hvordan takler man det at kritikeren ikke har lest boken samtidig som han slakter den? I Sverige er dette dagens snakkis etter at litteraturkritikeren Kristian Lundberg i Helsingborg Dagblad, slaktet den nye kriminalboken til Britt-Marie Mattsson: "Fruktans makt".
Problemet er bare at boken er ikke kommet ut ennå. Den stod riktignok i Piratforlagets høstkatalog, men ble ikke ferdig i tide. Det hindrer ikke Lundberg i følgende anmeldelse:
"Mattsson är också hon en skicklig stilist, dessvärre räcker det inte till - intrigen är förutsägbar, personteckningarna schematiserade".
Nå skulle man tro at Kristian Lundberg legger seg helt flat for kritikken, men det gjør han ikke. Til magasinet Svensk Bokhandel sier han:
"Jag har gjort mig lustig över Britt-Marie Mattsson på förhand eftersom jag tycker så fruktansvärt illa om henne. Men vi får hoppas att boken kommer ut så jag får chansen att såga den på riktigt".
Slik taler en mann med rak rykk. Ikke noe kryping her i gården nei. Om Lundberg har noen kritikerjobb i Helsingborgs Dagblad på mandag, er ikke avklart ennå.
Oppdatert: Kristian Lundberg fikk sparken i dag.
7 kommentarer:
Jøss. Bra jobba.
Ikke noe problem å anmelde ei bok man ikke har lest. Det er bare å ta i bruk riktig mengde klisjeer (forfatteren er stilist, rølpete, modernist. Handlingen, intrigene er forutsigbar. Persongalleriet er platt, tynt, svakt.), ha lest noe av forfatteren før så man kan refferere til tidligere utgivelser og ellers skrive så lite som mulig om selve boka.
Plankekjøring.
Dette er dessverre en altfor vanlig holdning blant «kritikerne». Etter min mening er de kulturverdenens parasitter og burde funnet seg noe annet å gjøre.
Journalist som publiserer intervjuer som ikke har funnet sted, forsker som referer funn som ikke eksisterer og nå en bokanmelder som anmelder en bok som ikke en gang er skrevet. Dette er noe nytt av året, virker det som, men det er vel bare tilfeldig at det er avslørt.
Vi blir ikke forunderet over ansatte som sender eller attesterer falske fakturaer.
Det var forrsten i Helsingborgs Dagblad, ikke Helsingfors.
Knut Sparhell: Takk for korrigeringen. Var nok litt "bortreist" i gjerningsøyeblikket.
Som eksempel på egen troverdighet nevnte han at han en gang hadde anmeldt, og slaktet, sin egen bok uten at leserne hadde reagert. Greier ikke helt å avgjøre hvorvidt dette sier mest om mannen som forfatter eller som kritiker..
Skulld bare mangle. Har selv anmeldt endel bøker, men er jo faktisk glad i å lese, så¨har ikke prøvd å komme med noen slike stunt. Det må jo være flaut da, å bli tatt så til de grader med buksene nede.
Legg inn en kommentar