Eivind Reiten trekker seg som styreformann i StatoilHydro. På en pressekonferanse nå, forklarte han at Libyasaken hadde blitt en så stor belastning for selskapet og siden han selv måtte melde seg inhabil, så var det best for både Hydro og StatoilHydro at han gikk av.
En klok beslutning slik saken nå står. Og en beslutning han har all ære av. Første runde i maktkampen gikk til Helge Lund og regjeringen. Paradokset er at det er Statoils tidligere korrupsjonssak som nå gjør at de må være ekstra på vakt. De har til og med en amerikansk "barnevakt" som passer på dem. Det er Statoil som har erfaring med både direktør og styreformannsbytter i tide og utide. En kultur som har vært fremmed i Hydro.
Nå er det bare å legge frem forslaget på ny styreformann for triumviratet: Jan Bøhler, Audun Lysbakken og Arne Strand. Alle som passerer det nåløyet kan gå til topps.
Mitt tips som ny styreleder er Marit Arnstad. Den politisk korrekte løsningen, men ikke den beste for selskapet.
1 kommentar:
Først og fremst synes jeg denne saken vitner om den norske provinsialismen. Man vet ikke hvordan verden virker - og vil heller ikke vite det. Folk som krever penger for å gi oppdrag, slutter ikke med dette hvis det ikke betales smøring. De bare gir oppdragene til andre. Libya blir ikke mindre korrupt av at et norsk selskap skifter styreformann, og det blir ikke Norge heller, forresten.
Jeg vil dog mene at dersom norske politikere mener noe med korrupsjonskampen, kunne man passende sørge for at alle rent statlige engasjementer holder sin sti ren, og at kanskje spesielt at man stiller krav i så henseende mht. U-hjelp.
Legg inn en kommentar