mandag, mars 31, 2008

Rett i lomma til matbaronene

Om du ikke vet hva en matbaron er, så det folk som Reitan-familien, Rimi-Hagen (som ikke har vært Rimi på mange år) og Johanson-familien. Dette er skumle personer som i tillegg til å ha lurt pengene av dumme nordmenn i årevis, også putter den reduserte matmomsen rett i egen lomme.

Det må jo være sant, fordi Heikki Holmås sier det. Han er jo stortingsrepresentant og da må man jo vite hva man snakker om, ikke sant. Og derfor er han for full matmoms. Dvs. han er for full matmoms men vil fjerne den på frukt og grønt. Men da blir det vel "fruktbaronene" som stikker momsen i lomma da, Heikki?

Kanskje er det riktig at en stor del av matmomsen ikke har kommet forbrukerne til gode, men har de gått direkte i lomma til "matbaronene"?

De har vel vært innom firmaet disse eier først? Og bidratt til at de ansatte har fått et skikkelig lønnstillegg. Og siden de fleste matbaronselskap går med overskudd, så blir det litt skatt også. Før de havner i lomma til matbaronen. Som utbytte. At matbaronene ikke betaler særlig skatt av dette, har SV sørget for.

Men dette er kanskje for komplisert for en stortingsrepresentant. Det enkleste er ofte det beste.

6 kommentarer:

Helge Samuelsen sa...

Det interessante er om Heikki tror at matbaronene vil ta regningen for økt moms også... Nei, den regningen tar selvsagt kundene. Og da har en jo ikke oppnådd annet enn at matbaronene tjener mer samtidig som kundene betaler mer.

Det er politikk på høyt plan!

Samtidig legger det jo lista slik at noen om få år kan foreslå redusert matmoms igjen. Noen valgløfter er greie å resette av og til.

Frem og tilbake er noen ganger lengre enn langt.

John sa...

Dette er del av National Helseplan, la oss sette opp prisene på råvarer slik at folk kjøper mer ferdigmat, (mange single husholdninger i Norge) og med all de tilsetningstoffene, transfett og billige råvarer som er i mye ferdigmat slipper vi at folk er friske så lenge og vips så sparte vi litt pensjon :D

SV sa...

Sammenhengene som både Vox og Helge Samuelsen presenterer er så åpenbare at det gir to skremmende muligheter:

Enten skjønner ikke Holmås dette - et fryktinngytende perspektiv når han vel sitter i finanskomiteen.

Eller så driver han bevisst med villedning.

Personlig foretrekker jeg nesten det siste. Jeg kan leve med et system der en kjeltring tidvis blir folkevalgt. At vi har et system der personifisert dumskap ender opp som folkevalgt og finanspolitisk talsmann.

IvarE sa...

sv:
Når det gjelder Holmås tror jeg ærlig talt det er begge deler. For det første skjønner han det ikke, for det andre er han helt bevisst villig til å late som han skjønner så han kan si hva som helst for å prøve å score billige poeng.

Reduksjon av momsen var bare valgflesk, og ville nødvendigvis kun gi helt marginale utslag, fordi:

- Halvering av momsen (reduksjon fra 25% til 13% gir ikke 12% reduksjon av prisen. Det gir bare en 9,6% reduksjon av prisen.
- Bedriftene tok kanskje litt (og dermed også staten gjennom høyere skattegrunnlag), men så lenge det er konkurranse var nok deres del relativt liten.
- "Matbaronene" tok kanskje litt i form av økt utbytte fra bedriftene, men også der var nok svinnet ganske ubetydelig.
- Det var en generell lønns- og prisvekst som "spiste" noe også det aktuelle året (som alle andre år).
- Og viktigst av alt: Staten innførte sammtidig moms på tjenester, slik at butikkenes og bedriftenes øvrige kostnader økte (selv med fradrag for utgående moms opplevde dermed butikkene økte kapitalkostnader).

Holmås' utspill er dermed som vanlig ren svada.

Anonym sa...

Jeg er for såvidt enig i kritikken mot Holmås, og også argumentasjonen til ovenstående kommentator.
Jeg må dog arrestere bloggeren litt på argumentasjonsrekken:
Det du egentlig sier er, som Gro, at alt henger sammen med alt. Det gjør det i og for seg også i et makroøkonomisk perspektiv, men i denne sammenhengen blir det for lettvint å trekke inn det evig spinnende økonomiske hjulet.
Trekker du dette argumentet helt ut, vil det jo være irrelevant hvor mye maten koster; pengene kommer jo uansett tilbake til kundene gjennom økt skatteinngang, høyere lønn etc. I et mikroperspektiv har dette liten gyldighet da mat er nødvendig for livsopphold, og at prosentandelen av disponibel inntekt som brukes på mat går opp. Idag er denne på ca. 11% i Norge, noe som er historisk lavt, men skal en forfølge dette teoretisk, vil en slik økning medføre at den percentilen med lavest inntekt vil få større og større problemer med å kjøpe mat. I et fordelingsperspektiv bør derfor goder som ligger lavt på behovspyramiden være lett økonomisk tilgjengelig.
Går en over til andre del av argumentasjonen, nemlig lønns- og overskuddsproblematikken, bør bloggeren væreklar over følgende: - Lønnsnivået i dagligvarebransjen er meget lavt.
- Ja, selskapene skatter av overskuddet, men det er ikke selvsagt at overskuddet pløyes tilbake i virksomheten. Dette kan ligge som egenkapital, og egenkapital beskattes ikke etter at det har vært beskattet som overskudd, i motsetning til formuesskatt.

Bloggeren har et poeng i forhold til alle smutthullene i skattelovgivingen som gjør at de rikeste, i motsetning til oss vanlig dødelige, kan "skjule" store formuer fra formuesbeskatning. Jeg regner det da som selvsagt at han er enig i å fjerne disse, og at en bør etterstrebe en skattemodell som umuliggjør denne formen for "unndragelse" av midler til fellesskapet.
Ellers må jeg si at jeg har stor glede av bloggen din, og at du er en observant og dyktig samfunnskommentator med en glimrende penn.

Øyvind

Vox populi sa...

Øyvind: Du har selvsagt rett i nyanseringen din av det jeg skrev og som jeg kan være enig i er noe lettvint. Nyansene blir ofte borte ved spissformuleringer.

Når det gjelder smutthullene i skattelovgivningen er jeg selvsagt enig i å fjerne disse. Det finnes få gode argumenter for å opprettholde gavepakkene til de rikeste.

Mitt forslag har vært flat skatt med et godt bunnfradrag. Så kan man regne på nivået, men jeg vil tro at i området 30% så vil det totale provenyet være som i dag.

Hyggelig at du har glede av bloggen, det setter jeg pris på.