Asbjørnsen og Moe - eller Stoltenberg og Pedersen

Det Norske Arbeiderparti har hatt eventyrstund, eller landsstyremøte som det også kalles. Mens Stoltenbergs tale var en blanding av eventyr og skremselspropaganda, fortalte nestleder Helga Pedersen et eventyr som ingen av de fremmøtte forsto. Selv ikke sjefstolker og regjeringens pressetalsmann, Arne Strand forsto noe som helst. Da må det ha vært ille.

Jeg har stor forståelse for at Stoltenberg har behov for å fokusere på andre i disse dager. Han står til halsen i dritt (les lønnsoppgjøret). Og på meningsmålingene sier velgerne at de ikke liker regjeringens politikk. Da gjelder det å finne en ytre fiende. Også kalt borgerlig kaos. Det skal i sannhetens navn sies at de borgerlige politikere har gjort jobben i overkant enkel for ham.

At en statsminister også har et ansvar for partiet han leder er noe vi må akseptere. Jeg har imidlertid større forventninger til den personen som leder landet. Uavhengig av hvilken partifarge han eller hun måtte tilhøre. Jeg forventer at statsministeren viser vei, forteller hvilke visjoner han har for landet, ikke for de neste ukene, men for fremtiden. Hvordan skal samfunnet utvikles, ikke i en valgkamp-periode, men på 10, 20 eller 30 års sikt. Så får jeg gjøre meg opp en formening om det er et slikt samfunn jeg ønsker meg eller ikke.

I stedet får vi en statsminister som desperat forsøker å skremme velgerne inn i folden. Noe han gjentar i Dagens Næringsliv i dag. En ting er at han forsøker seg på egne kadre. Å bruke samme taktikken på DNs lesere er definitivt å fornærme presumptivt intelligente mennesker. Jeg liker dårlig å bli skremt til å velge.

"Det er oss eller kaos." Så lettlurte er ikke norske velgere. De fleste vet at det ordner seg. En ting er alle sikre på. Vi får en regjering som kan styre landet selv etter valget i 2009. Slik vi har fått tidligere. Men Stoltenberg går ikke av veien for en løgn eller tre.

"I 2009 går vi til valg på å forsette dette prosjektet. Vi går til valg på ett – og bare ett – regjeringsalternativ. Det er å kjempe for fortsatt flertall til dagens regjeringspartier. Det er vår eneste plan. Det finnes ingen annen. Det er ingen vits i å diskutere og spekulere i noe annet. Fordi denne planen er fullt mulig å gjennomføre.

Og det er en god plan. Den beste for Arbeiderpartiet. Og den beste for Norge."

Alle vet at DNA har minst en plan B, kanskje og C. De klare invitasjonene til både Venstre og KrF beviser dette. Og alle vet at det ville være politisk amatørskap å ikke ha flere nødutganger.

Fortsatt bløffer Stoltenberg også om skatter relaltert til velferd. Å fjerne formueskatten vil utgjøre 11 milliarder kroner. Alle forstår at når staten går med 300 milliarder i overskudd, så er ikke 11 av dem, det som raserer velferdssamfunnet. Ingen går på den, aller minst Stoltenberg selv. Han later dessuten som om dersom man fjerner formueskatten, så går de pengene direkte til privat forbruk. Sannsynligvis vil mange av de milliardene bli reinvestert i næringsutvikling som igjen sørger for økt skatteinngang.

Helga Pedersen har brått oppdaget det jeg har gjentatt til kjedsommelige, at det ikke er nok rike i Norge til at skatteskruen vil gi penger til velferd uten å ta folk flest. Det fremkommer i skattenotatet hun har lagt frem. Når 2% av befolkningen tjener over 1 mill og 90% tjener under 700 000, så blir kanskje bildet klarere.

Hvis dette landsstyret skulle krone Helga Pedersen til partiets krystallklare dronningalternativ, så tror jeg mange er skuffet i dag. Det som skulle stake ut kursen for programarbeidet til landets største parti og inspirere partifeller til ny giv, falt tydeligvis flatt til jorden. Hennes eventyrfortelling fra 2020 blir regelrett slaktet av f. eks. Arne Strand. Når mange har fremhevet henne som "den nye Gro", har jeg forgjeves forsøkt å finne ut om det er noe jeg ikke har forstått. Nå forsøker jeg ikke lenger.

Jeg vil tro at det var noen av veteranene på gårdagens landsstyremøte som tenkte tilbake på en annen nestleders evne til å begeistre partiet.

Hvis det er dette DNA har å by sine velgere er det forståelig at stadig flere sier nei takk. For oss andre er det største problemet at disse to nå leder landet vårt også.