søndag, mars 23, 2008

Å style en dronning

Knut Olav Åmås har skapt en dronning. I Aftenposten. Han har tatt for seg klassereisen til Mette Marit og satt godkjent-stempel i panna hennes. Hun er nå et modent dronningemne og selve formidleren av norsk mainstream-kristelighet. Stadig ifølge Åmås.

Da begynner jeg å lure om han bare kødder med oss, eller om han mener det han sier. Jeg får satse på det siste.

Fra å være en "frafallen" og den som kunne bidra til at monarkiet dager var talte, har hun raskt avansert til å være monarkiets redningskvinne. Og republikanere er ikke lenger prinsipielle, bare situasjonsbestemte. Ifølge Åmås.

Det gjelder ikke meg. Jeg er, og kommer til å forbli en prinsipiell republikaner. Noe som ikke kommer til å forandre seg, selv om Mette Marit skulle utgi aldri så mange salmer, eller konvertere til Åsa-tro for den saks skyld.

Å argumentere for at posisjoner som dette ikke skal være arvelige, ser jeg på som så selvsagt i et opplyst demokrati, at det gir seg nesten selv. Hele argumentasjonen for å opprettholde og videreføre monarkiket er basert på at vi har hatt flaks. nesten som i Lotto, altså. Og vi skal bare avskaffe det om vi havner i uløkka. Det skal bli en spennende øvelse.

Åmås blir en smule forvirret av Mette-Marits religionsutøvelse. I det ene øyeblikket er det mainstream og salgbart. I det neste er det problematisk fordi pietismen strider mot de fleste av monarkiets symboler. Det forvirrer tydeligvis Åmås så mye at han ikke orker å problematisere det noe særlig, men registrerer kun.

Men jeg tror vi er ved noe av kjernen her. Jeg tror dronningstylistene har gått seg vill i de religiøse termer. Dersom Mette-Marit skal stille med noen form for troverdighet i sin søken, så vil pietismen være så fjernt fra det livet hun lever at det må en total forvandling til. I tillegg er det overhodet ikke noe mainstream-kristelighet. Pietisme er ikke noe overfladisk, nytelse eller forbruksorientert der designergarderober i 100 000 klassen blir dagligdags. Det krever mer enn ord. Det krever også en handling.

"Kronprinsesse Mette-Marit har valgt ut elleve salmer til cd-en «Sorgen og gleden», som lanseres denne uken. Blant dem er «Ingen vinner frem til den evige ro», sunget av Susanne Sundfør.

«Den uttrykker klart en pietistisk livsholdning, men i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant» skriver kronprinsessen i sin tekst om av hva salmen betyr for henne."


Men er det noe mer overfladisk enn et monarki uten innhold? Så innholdsløst at det må fylles med religiøst svermeri.

Jeg er i motsetning til Åmås ikke like imponert. For meg virker det mer som at hun har fått leid inn noen samfunns-stylister til å gi henne det rette anstrøk av dronningverdighet. Fjerne det som ikke passer og dandere noen riktige meninger og holdninger.

Det minner mye om hvordan man leier inn stylister for boligsalg. Den gamle slitte sofaen kastes ut til fordel for noen hippe designmøbler. Det overfladiske er viktig nok, det holder for Se og Hør og VG. Monarkistenes "bibler".

For meg har denne klassereisen bare bekreftet og forsterket mitt standpunkt som republikaner. En dronning er ikke skapt, bare i beste fall stylet. Men la oss for all del ikke skrape for mye i fernissen. Vi trenger alle en livsløgn.

Monarkiet er dødt - monarkiet lever lenge.

12 kommentarer:

Avil sa...

Mette Marit sin tårevåte tale om at ho angra alt ho var og hadde gjort, då ho var ferskt kronprinsesse-emne kosta omlag 200 000, og var skrive av eit reklamebyrå.

MM har no ein kristen PR-rådgjevar. Han leverer varene, monarkiet er redda og Aftenposten bifaller.

Monarkiet består så lenge dei bruker penger nok på rådgjeving og PR-konsulentar og gjer som dei blir anbefalt.

Spørsmålet er om me vil dette.
Om me vil behalde eit kongehus fordi dei bruker hundretusener årleg på PR for å halde oss nøgde med dei.

Eg syns det er absurd.

Vox populi sa...

Avil: Vi som ikke vil dette, er nok dessverre i lite mindretall, så vi må leve med monarkiet i overskuelig fremtid. Dessverre.

Avil sa...

Eg hadde hatt respekt for dama om ho sto for det livet ho har hatt, og ikkje kasta skam over si ganske normale ungdomstid på den måten.

Men eg kan ikkje respektere nokon som vender alt og alle ryggen og les opp reklametekstar med tårevåte auge, for å legge seg til ein luksus-livsstil og ein slags "kledeleg kristendom" som får det til å krype kaldt nedover ryggen på meg.

Milton Marx sa...

Heller utagerende festing enn utagerende salmesang - og spesielt med pietistisk islett.

Gjør kongehuset selvfinansierende! Kongen kan kreve én takst for en broåpning, og en annen for å åpne stortinget. Han kan til og med kreve ekstra betalt dersom talen skal ha et individuelt tilsnitt.

Bringer glimrende utsikter for de velhavendes utdrikkningslag: Kongen kommer!!! kan det stå i innbydelsen.

Avil sa...

Ja, dersom dei skulle skrive eigne talar for å spare pengar, kunne det bli riktig morsomt.

Jarle Petterson sa...

Jeg må tilstå at jeg ikke riktig evner å mobilisere det helt store engasjementet for eller mot et monarki. Som det konstitusjonelle monarkiet det engang er, spiller det jo heller ingen videre rolle, annet enn som, for mange, et snev av glamour i en ellers mistrøstig tilværelse — og, sannsynligvis, for enda flere av oss, som renspikket underholdning. Hva det siste betreffer, var det jo virkelig å ønske at vår som faen triste venn borti der ble tilkjent en mer sentral rolle, slik at brød og sirkus-elementet virkelig hadde kommet til sin rett.

Men det er vel å håpe på for mye.

Med utgangspunkt i de valg vi treffer forut for hver fjerde stortingsperiode, må jeg forresten tilstå at jeg frykter for resultatet av eventuelle presidentvalg, enda jeg (liksom du) prinsipielt er tilhenger av folkevalgte statsoverhoder. Vi vet hvordan det er: inkompetente elektorater gir minst like inkompetente ledere. Det er den gamle leksa om at vi får politikere som fortjent.

Dét taler i alle fall for republikk.

Anathema sa...

Avil: Du sa:

"Mette Marit sin tårevåte tale om at ho angra alt ho var og hadde gjort, då ho var ferskt kronprinsesse-emne kosta omlag 200 000, og var skrive av eit reklamebyrå."

Hvordan vet du det? (nysgjerrig) Er denne informasjonen lett tilgjengelig noe sted?

Iskwew sa...

Det hele virker ekstremt tilpasningsdyktig. For alt jeg vet er det oppriktig ment, men jeg synes det er et for påfallende publikumsfrieri.

At det å være tilhenger av republikk skulle være noe annet enn prinsippielt for mange av oss, får stå for Åmås' egen regning, rett og slett.

Avil sa...

Det der med talen hennar er kjent informasjon innan reklamebransjen, Anathema, og eg har venner som jobbar innan faget.

Bjørn Stærk sa...

Jeg så på salmesendingen på NRK i påsken, uten å ha hørt om eller tenkt særlig på saken i forveien, og inntrykket mitt var: Bullshit. Ikke utvelgelsen av salmene i seg selv, for de er vakre de og et normalt uttrykk for den overfladiske "mainstream-kristeligheten" Åmås snakker om. (Det er heller ikke så merkelig å blande pietisme inn i dette - denne formen for kristelighet er ikke ment å være konsistent eller gjennomtenkt, men å uttrykke en slags åndelig følelse.) Det som var bullshit var begrunnelsene, som ble lest opp mellom sangene. På et punkt forteller hun at hun som liten jente så på Kong Olav som far for nasjonen. Hva slags barn er det som går rundt tenker sånt? Jeg tror ikke på det. På den andre siden er jo ikke hensikten med kongelige at de skal gå rundt og være ærlige. De skal symbolisere uten å provosere, og da må det jo en del bullshit til. Men det understreker vel bare det republikanske poenget ditt Knut. ;)

SV sa...

"You have sat too long for any good you have been doing lately... Depart, I say; and let us have done with you. In the name of God, go! "....skal visstnok ha vært sagt av Oliver Cromwell da han oppløste det såkalte "lange parlament", og sendte dem hjem. Det kunne være fristende å si det samme til dagens kongehus. Den nåværende kongen er vel over både AFP og annen pensjonsalder. La ham i herrens navn få henslepe sine siste dager som seilerpensjonist i sydlige strøk. Kronprinsen er en velutdannet herremann med sans for politisk korrekte plattheter. Ymse organisasjoner ville slåss om å få ham som generalsekretær. Kort sagt: Det er nok nå, la dem få fred for oss, og vi fred for dem.

Men, å være prinsipiell republikaner er tydeligvis ikke en overbefolket tilstand ennå, dessverre.

Anathema sa...

Ikke rart hun trengte lapp, da. Forstemmende.