Langsiktig eierskap?

Fagbevegelsen er opptatt av langsiktig eierskap. Eiere som ikke stikker med halen mellom beina ved første kulingvarsel. De ønsker eiere som forstår at det tar tid å utvikle en bedrift og at det krever både kapital og tålmodighet. Og vet å si fra når de mener private investors opptrer kortsiktig.

Det må da oppleves som et gedigent paradoks å se fagbevegelsens eierskap i Arbeideravisa. Fagbevegelsen (forskjellige LO-avdelinger) var største aksjonær og som rottene forlot de det synkende skip i går. Etter vel 3 måneders drift! Så mye for langsiktighet og tålmodighet.

Og de ansatte er ikke nådige. Her er eine grausame Salbe fra Sondre Valen:

Ufin behandling av de ansatte
Måten fagbevegelsen, som majoritetseier i Arbeideravisa, har behandlet avisas ansatte er direkte ufin. Det mener daglig leder Snorre Valen.

Og da ser kanskje noen flere at det å drive som næringsdrivende medfører en del utfordringer som de røde velgerne ikke helt tar innover seg:)

For en uke siden sendte jeg en e-post til styret der jeg gjorde det klart at det vil være uforsvarlig og ulovlig å drive videre slik situasjonen er. Hvis jeg hadde vært styremedlem i et aksjeselskap så hadde jeg reagert med å spørre om hva som skjer og hva kan vi gjøre. Vi har ikke hørt et ord annet enn to korte e-poster fra et styremedlem og en vara, sier den daglige lederen med klar adresse til resten av styret.
I dag avgjøres Arbeideravisas skjebne på et styremøte klokka 17.

– Gjentatte meldinger til styret om den prekære situasjonen har ikke ført til tilsagn om mer penger. Det er vedtatt en aksjeutvidelse på 1,7 millioner i desember. Vi har fått tilsagn fra fagbevegelsen lokalt på 6000 kroner. Det er som å bygge jetfly av et løvblad og ei dau humle, illustrerer daglig leder i Arbeideravisa, Snorre Valen.

En annen som frykter kortsiktige eiere, er kulturminister Trond Giske:

Jeg er redd for kortsiktige eiere som har neste kvartals marginer høyere på sin dagsorden enn det å bygge langsiktig for å få solide mediebedrifter, sier statsråd Giske.

Det var nok ikke fagbevelgelsen og styreleder Arne Byrkjeflot han hadde i tankene. Men nå er krybba tom og da vet vi hva som skjer.

Men Arbeideravisa er et godt eksempel på at dårlig eierskap ikke er forbeholdt private investors. De finnes i fagbevegelsen også.

Å starte en avis med 3 måneders driftskapital er nesten verre enn å tro på julenissen. Selv om markedet ikke tok vel i mot produktet, så er det i korteste laget. Men fagbevegelsen hadde vel ikke flere gode penger å kaste etter de dårlige. Som en hvilken som helst annen kapitalist!