Amok med dampveivals i regjeringskvartalet

Jeg beklager den tabloide tittelen. Fristelsen til å rappe en fra Dagbladet, ble for stor. Selv om jeg har refset Dagbladet for den. Men jeg synes den er mer dekkende for min sak, enn for Dagbladets.

Jeg er egentlig litt imponert over statsministeren. Først tar han med seg dissenskameratene til Brussel. Først litt hjernevask i EU-hovedkvarteret samtidig som Jens får vist EU-kommisjonen de rare "utenfor-menneskene" fra Norge. Så tar han dem en runde innom alle turistfellene på Grand Place, slik at både Kristin og Liv Signe stiller med innvendig pannebånd neste morgen, før taxfreekvoten fylles. Så er det rett i privatjet`en til en av de flådde rikingene og hjem. Det var i alle fall fri flyt av statsråder mellom Brussel og Oslo.

På et ukristelig tidlig tidspunkt har allerede Jens hatt gruppemøte med stortingsgruppa og sørget for at et solid flertall har sagt ja til tjenestedirektivet. Og han rekker en pressekonferanse før SV og Sp har fått sukk for seg.

Hvis ikke det er en oppvisning i veivalskjøring over regjeringskolleger, så vet ikke jeg. Nesten på kanten til sosial dumping.

Etterpå forsøker alle å vise frem sitt blideste åsyn og forsikre oss om at dissens ikke er så farlig. Bare vi blir vant til det. Heikki Holmås har dagens beste forklaring på hvordan det føles:

- La det være helt klart: Dissens er litt som utroskap. Det er vanskelig første gang, men så blir det lettere og lettere. Dissens er noe vi ikke liker, sa Holmås.

Holmås får snakke for seg selv. Jeg vil kanskje påstå at det er noe galt i et parforhold med gjentatt utroskap.

Jeg har i helgen tilbrakt noen svette timer med direktivet og tilhørende dokumenter. For å finne en bakgrunn for egne meninger. Og jeg forstår lite av oppstyret. Etter å ha lest direktivet og de fleste utredningene som er gjort, forstår jeg at debatten om dette forstummet i Europa for 3-4 år siden.

"Mye ståhei for ingenting", synes jeg er en passende tittel. Ikke kan jeg finne at det blir sosial dumping, heller ikke at det blir dårligere forbrukervern eller at firehundreårsnatten på nytt skal senke seg over landet. Og jeg er tydeligvis ikke alene om å undres.

Så jeg forstår godt at Jens mistet tålmodigheten og hentet den største veivalsen han fant.

Dessuten så forundres jeg litt over Senterpartiets plutselige omsorg for arbeidtagernes rettigheter. Spesielt utenlandske. 1. mai er vel den dagen det er tettest traktordekning på norske jorder. Og landbruket er i følge Arbeidstilsynet sosialdumping-verstingen.

Så det er en underlig sengekamerat SV har funnet seg. Men om man skal tro Holmås, så blir det litt lettere for hver gang.

Men det er ikke lett å være Jens heller. I dagens utgave av DN(ikke på nett) kritiserer SVs Inge Marte Thorkildsen og SPs Erling Sande regjeringen for å somle med å innføre EU-direktiv 2002/91. (som omhandler tekniske krav til bygg, energimerking av bygninger for å redusere energiforbruket i bygningsmassen).

Så kanskje Jens kan trøste seg med litt Peer Gynt: Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt så skal der jamres!