mandag, november 10, 2008

John Olav Egelands matvarer og profitører

John Olav Egeland har en interessant kronikk i lørdagens Dagbladet, "De skjulte profitørene" Der tar han for seg dagligvarebransjen og hva en manglende konkurransesituasjon bidrar til. Dessverre viser Egeland at han bare delvis har satt seg inn i temaet.

Jeg er delvis enig med ham i at vi har for lite utvalg og for høye matvarepriser i Norge. Men det er ikke bare de private markedsaktørenes skyld.

Egeland skriver:

Nå har dette skrumpet inn til fire aktører (NorgesGruppen, ICA, Rema og Coop) som kontrollerer 99 prosent av markedet. Denne markedskonsentrasjonen er enestående i Europa, og har gitt de privateide kjedenes hovedaksjonærer eventyrformuer. Likevel er utviklingen tungt markedsført som et håndslag til forbrukerne, nærmest som en nasjonal dugnad for lavere priser. Her har frekkhet, smartness og iskald kynisme gått opp i en høyere treenighet. Den ubehagelige sannheten er nemlig at vi har meget høye priser, også når det korrigeres for landbrukspolitikken. Vareutvalget er på europeisk bunnivå og styres med markedsstalinistiske grep.

HOVEDGRUNNEN til denne elendigheten er kjedenes beinharde kontroll med alle ledd fram til hyllene i butikkene. Produsenter og leverandører av varer tvinges til lydighet av kjedenes totalkontroll med markedet. Grossistleddet er for lengst integrert i kjedesystemet og kjøpmenn på kontrakt (franchise) har bare marginal innflytelse på vareutvalg og ingen på pris. Her hersker prøyssisk disiplin og orden. All makt er samlet hos generalene på hovedkontorene, og de vet hvordan man marsjerer i takt uten avslørende avtaler. I et slikt system står forbrukeren lavere enn fotsoldaten.
Til det er å bemerke at av de 4 aktørene som nevnes, så har både Coop Norge og ICA slitt betydelig de siste årene. Så hvor lukrativt det er, kan nok diskuteres. Marginene er syltynne, men har man volum nok, så kan man tjene penger dersom man er dyktig nok. Eller har makt nok til å diktere leverandører. At det er en uting, er jeg enig med Egeland i.

Men Egeland glemmer sin egen stand blant dagligvarebransjens nyttige idioter. Når han klager på dårlig utvalg, så glemmer han tabloidenes prisbarometer og evige jakt på "den billigste handlekurven". Det er ingen kjeder som vil komme dårlig ut her, for da blir man hengt ut av Egeland og hans kolleger. Og da forsvinner mangfoldet på bekostning av det aller billigste.

Dessuten er nordmenn flest, skeptisk til merker vi ikke kjenner, det var en av grunnene til at Lidl fikk problemer og ble til slutt slukt av Rema-Reitan.

Man må også se matvarepriser i forhold til kjøpekraft. SSB viser i sin rapport i SSB-magasinet fra mai i år at vi har de mest stabile matvareprisene i Europa og bruker relativt sett mindre til mat enn vi gjorde tidligere.

"Det har den siste tiden vært fokus på økte råvarepriser og matvarepriser både nasjonalt og internasjonalt. I februar i år registrerte Statistisk sentralbyrå (SSB) den største månedlige prisøkningen på matvarer siden 1982. Sett i et internasjonalt lys er derimot prisveksten i Norge beskjeden. Og selv om prisene er relativt høye, er nordmenns utgifter til mat lave i forhold til forbruket for øvrig."

I følge Statistisk Sentralbyrå. Vi bruker faktisk nå mer på kultur og fritid enn på mat og drikke!


Men Egeland bommer grovest når han skriver:

VEL SÅ VIKTIG som pris er kjedenes kontroll med vareutvalget. En undersøkelse gjort for Nordisk Ministerråd viser at Norge har det dårligste utvalget av ferskvarer i Norden. Innenfor kategoriene meieriprodukter, kjøtt, drikkevarer og kjøttpålegg har f.eks. finnene dobbelt så stort utvalg som oss.

Jeg trodde det var elementærkunnskap at grunnen til dårlig vareutvalg når det gjelder ferskvarer og spesielt innen meieriprodukter, kjøtt og kjøttpålegg, ikke skyldes kjedene, men hensyn til landbrukssamvirket.

Egeland bør se på følgende tolltariffer for:

Melk og melkeprodukter
Kjøtt og kjøttprodukter
Grønnsaker

Når biffkjøtt har en tollsats på 191 kr. pr. kg, så får vi ta til takke med å spise seige norske Ferdinand som har gått mye i motbakker.

Det var også ett selskap i landbrukssamvirket, Tine, som fikk et overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet på 45 millioner kr. for å ha forsøkt å tvinge en konkurrent ut av butikkhyllene.

Konkurransetilsynet er en nøkkel i arbeidet med å opprettholde konkurransen, også i matvaremarkedet. Derfor er det trist når den nåværende regjering, to ganger har tilsidesatt Konkurransetilsynet to ganger. Kun for å tekkes landbrukssamvirket. Både i saken om Prior og Norgården og i fusjonen mellom Prior og Gilde, la Konkurransetilsynet ned forbud. Regjeringen satte det elegant til side.

Når det gjelder åpenhet sier Egeland:

I NORGE PLEIER vi å gi bøndene skylda for de høye matvareprisene. Den effekten finnes. Forskjellen er at subsidiene er offentlige og at bonden hele tida lever med en politisk risiko.

Tida er kommet til å kreve samme åpenhet fra kjedene i dagligvarebransjen.
Til det er det å si at Konkurransetilsynet har pålagt dagligvarekjedene meldeplikt for avtaler med utvalgte leverandører. Å forlange at disse skal være offentlige er drøyt. Hadde staten betalt "profitørene" på samme måte som landbruket, er jeg derimot enig.

Jeg går ut fra at Dagbladet ikke vil offentliggjøre sine innkjøpsavtaler?

Selv forsøker jeg å støtte små og uavhengige leverandører når disse finnes i butikkene. Smart Club gjorde en kjempejobb med å få disse frem i lyset. Men hva som skjer etter at Coop overtok, er ikke godt å si. Men de av oss som vil ha et større mangfold i matveien, må være villig til å betale litt mer for det. Ikke minst for å gi de store kjedene et signal.

Men i sin iver etter å nagle de grådige profitørene til veggen, så bør Egeland gi oss hele bildet. Ikke bare det som passer i hans samfunnssyn.

4 kommentarer:

Milton Marx sa...

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor myndighetene har tillatt en så stor konsentrasjon.

Vist er landbrukssamvirket noe herk, men det er jo ingen grunn til at vi ikke skulle ha en mer konkurransepreget situasjon i dagligvarehandelen. Her synes jeg staten har sviktet sitt ansvar.

Jeg er jo forresten ikke imponert over at matvarenes andel av forbruket er fallende, sett i lys av at kvaliteten på det man kjøper har falt som en stein.

Jeg opplever det som et generelt problem i Norge at der landet, til tross for sin lille størrelse, burde ha et konkurransepreget marked, finner man oligopoler og monopoler.

IvarE sa...

Så hjertens enig, med ett unntak:

Du har her falt for bondeorganisasjonenes høyst usaklige påstander om at vi må ta hensyn til kjøpekraft. Dette er omtrent så feil som det kan bli. Under ellers like forhold ville det være rimelig å ta hensyn til forskjeller i kjøpekraft. Men når prisforskjellene i hovedsak skyldes prisreguleringer, subsidier og tollbarrierer, er kjøpekraft et irrelevant element!

At politikken har medført lavere prisvariasjoner her enn i en del andre land er heller ikke noe videre gyldig argument; Når vi allerede i utgangspunktet betaler dobbelt, så er det altså fortsatt vi som blir skrudd hardest, både før og nå.

Vox populi sa...

Milton: I utgangspunkt enig med deg, men "Jeg er jo forresten ikke imponert over at matvarenes andel av forbruket er fallende, sett i lys av at kvaliteten på det man kjøper har falt som en stein."

Dessverre er det ingen sammenheng her. Kvalitetssenkningen følges ikke av noen prisnedgang. Det ser vi tydelig på norske tomater. Høy pris og dårlig kvalitet helt uten smak. Og når norske tomater har salgssesong settes tolltariffen opp slik at import er uaktuelt.

Ivare: Jeg siterte SSB når det gjaldt kjøpekraftssammenheng.

Milton Marx sa...

Joda, det er en sammenheng. Norsk mat består i økende grad av halvfabrikata, som i tillegg later til å ha et fallende råvareinnhold - slik at fallende matpriser er mulig. Man mistenker av og til at visse pose- og pakkeprodukter er produsert på base av restprodukter fra en eller annen cellulosefabrikk!

Snakker du med en nordmann som liker regjeringa, er selvfølgelig forklaringen på at man kjøper halvfabrikata tidsklemma - så slipper man å tenke på at flertallet faktisk ikke har råd til å lage god og sunn mat.

Litt stygt sagt, vet det, men se litt på det kyniske i dette: Massvis av mennesker sliter med høyt blodtrykk og nyreproblemer etc, slik at de ikke bør spise for mye salt.

Hva er det som står på pakkene med kjøttdeig? Saltinnhold høyst 5% tror jeg det er. Kjøttdeig trenger ikke salt, for pokker!

Hvorfor? Fordi man sper deigen ut med vann, og den ville bli for tyntflytende dersom den ikke inneholdt salt som stabilisator. Saltet er der for å skjule det vannet du skal betale kilopris for.

Når du steker produktet, flyter panna over av en væske som er en blanding av vann, fett og salt. Ikke akkurat helse i hver dråpe.

Eller du kan kjøpe ferdig krydrede produkter, som spesielt har mye hvitløk. Er det bare nok hvitløk tilstede, er det jo ikke en kjeft som kan lukte at råvarene er for gamle.

Vet du hva jeg gjør når jeg skal ha meg en spagettimiddag eller lasagne? Jeg går til slakteren, medbringende en løk eller to, samt diverse krydderuter. Så plukker jeg ut et stykke kjøtt jeg har lyst på, som veies. Deretter gir jeg slakteren posen med løk og annet, som han maler sammen med det kjøttet jeg akkurat har kjøpt.