Bikkjer som bjeffer, biter ikke

Bikkja mi, Laban, verken bjeffer eller biter. Labradorer er stort sett greie sånn. Men det finnes en haug med tobeinte løsbikkjer som bjeffer i tide og utide. Heldigvis er de bort i mot ufarlige. De er stort sett tannløse og biter sjelden. Men som hannbikkjer flest skvetter de overalt og markerer revir.

I fjor var det ledernes opsjoner som brakte dem ut av fatning. Men siden finanskrisen har gjort de fleste opsjoner verdiløse, har man nå funnet et nytt offer: Rune Bjerke. Ikke på grunn av hans kameratslige omgang med makta, men fordi han driver butikk. Eller bank. Det må han slutte med, om man skal høre på bikkjene som bjeffer.

Det kan selvsagt diskuteres hvor smart det var å gjennomføre renteøkningen som ble varslet i september. Det kan også tenkes at Rune Bjerke hadde et behov for å distansere seg fra "vennestemplet".

Uansett motiver. Rune Bjerke og DnBNOR mener at det smarteste banken kan gjøre nå, er å selge lån til 7,45% (>1 mill innenfor 60%) Det gjør at banken ligger sånn midt på treet prismessig.

Dette får flere av landets gneldrebikkjer inklusiv statsminister, finansminister, næringsminister, Per Østvold i Transportarbeiderforeningen og regjeringens pressetalsmann, Arne Strand, til å gå fra konseptene. De to siste er som vanlig verst: Korsfest, korsfest lyder ropet

Statsminister Jens Stoltenberg:

- Ingen forstår noe annet enn at bankene setter ned renta i den situasjonen vi er oppe i, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Næringsminister Sylvia Brustad:

- Dette handler om bankens omdømme, sier næringsminister Sylvia Brustad (Ap).

Staten eier en drøy tredel av DnB NOR, og eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet vil nå høre banken redegjøre for rentepraksisen som opprører så mange.

Heldigvis er verktøykassa hennes tom, så hun får ikke gjort så mye skade.

Per Østvold er litt mindre diplomatisk i sine uttalelser. Han vil gi Rune Bjerke et ultimatum (sic)

Ifølge Østvold må regjeringen bruke eiermakten sin til å gi banksjefen et slikt ultimatum.

- Jeg vet at regjeringen ikke kan instruere DnB NOR. Men siden staten tross alt eier 34 prosent i den banken, kan de derfor utøve eiermakt og bruke de riktige kanalene til å fortelle Bjerke at han enten kan sette ned renten, eller få sparken, sier Østvold.

Oppsigelsesformalia i fagbevegelsen er syltynne når det gjelder sjefer. Sist Østvold skulle sparke noen, var det Reiten i Hydro. Det klarte han ikke. Det ble mye bjeffing da også.

Men høydepunktet er regjeringens pressetalsmann. Arne Strand, altså. I dette innlegget får han vist mye av seg selv. Både kunnskapsløshet om hvordan bankene fastsetter sine renter, kunnskapsløshet om hvordan børstnoterte bedrifter fungerer og kunnskap om hvordan AP tidligere ordnet opp i bøttekottet. Noe som ikke lenger fungerer slik lenger.

Noen godbiter:

Rune Bjerkes oppførsel vil trolig sette sluttstrek for administrasjonens grenseløse selvstyre og statens passive eierskap. Folk på gata og folk i Stortinget har begynt å spørre om hvorfor staten skal eie når den likevel ikke har noe den skal ha sagt i DnB NOR. Det er pinlig og flaut at eierne, statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen, må trygle og be Rune Bjerke om å sette renta ned.

Et bedre argument for at staten skal avvikle eierskap i bedrifter som ikke er av strategisk betydning, har jeg sjelden sett. Selg dritten!

Men nei da, for Arne Strand er dette et argument for å kjøpe alt:

Under bankkrisen på 1990-tallet tok staten over DnB NOR for å forhindre at banken gikk konkurs. Etter hvert solgte staten seg ned. Sannsynligvis var det uklokt. For å få god kontroll over norsk bankvesen som sådan, bør staten igjen ta full kontroll over landets største bank. 34 prosent statlig eierskap i DnB NOR er helt klart ikke nok.

Da blir det boller og brus, lave utlånsrenter og høye innskuddsrenter. Hilsen Arne Strand!! Selv en ekte bikkje som Laban, har ikke foreslått noe så dumt.

Et grunnleggende krav til børsnoterte bedrifter er at de skal optimalisere profitt. Det er eneste grunnen til å eie børsnoterte bankaksjer. Dette har gitt staten milliarder i utbytte i mange år etter bankkrisen på 90-tallet. Statens overtagelse av bankene den gang kostet oss ikke 5 øre. Staten gikk med 5 milliarder i overskudd etter bare bare få år.

Om staten er misfornøyd med at Rune Bjerke ikke hører på dem, så har de bare ett valg. Innkall til ekstraordinær generalforsamling, foreslå ett nytt styre som er villig til å sparke konsernsjefen. Får man med et flertall av de øvrige 66% av aksjonærene, så er det grei skuring. Jeg tviler på om de tør å gå ett opplagt nederlag.

Nå skulle man tro at DnBNOR har landets høyeste utlånsrente, flere prosentpoeng over alle andre. Men som tidligere nevnt her, det har de ikke. Selv etter renteøkningen (alle har glemt at de først satte ned renten med 0,6 prosentpoeng for 14 dager siden) ligger de ganske midt på treet (for et lån på 1 mill innenfor 60%) med effektiv rente på 7,78%.

Etter at Norges Bank satte ned styringsrenten på onsdag, steg faktisk pengemarkedsrenten med 0,36 prosentpoeng. Bankens ledelse gjorde da jobben sin og priset bankens lån til en margin de mener er nødvendig. For det skal altså Rune Bjerke miste jobben. Det er et absurd krav.

Siden svært mange ikke har forstått hvorfor det er mulig at bankene setter opp (eller lar være å sette ned) når styringsrenta går ned, så les denne artikkelen. Den er meget opplysende.

Jeg liker heller ikke at rentene på lånet mitt stiger, men siden jeg aksepterer at konkurranse er det eneste som på sikt kan presse renta ned (i ett normalt fungerende finansmarked) så forlanger jeg ikke banksjefens hode på ett fat som det norske hylekoret. Da forhandler jeg med banken først og bytter dersom avstanden blir for stor. Det er jo så enkelt i følge Kristin og Jens.

Kanskje det er dette som er årsaken til venstresidens raseri overfor DnBNOR. Det er ikke så lett å bytte bank som de påstår, for svært mange låntagere.

Men bjeffe kan de. Selv om de skulle bite, gjør det ikke vondt. Tannløse bitt gjør ikke det.