En statsråd har tenkt nye tanker. Det gjør man ikke ustraffet i Norge. I alle fall ikke på et område som er så omfattet av moral, synd og skam, som vår narkotikapolitikk. 40 års fiasko. Og reaksjonene uteble ikke. Mange trengte ikke tenke seg om en gang. Refleksjon ødelegger mange politiske debatter.
Jeg har tenkt en del på hvorfor utfallene har vært så sterke og fordømmende. Og kommet til at Bjarne Håkon Hanssen gjorde noe som er uhørt. Han innrømmet politikeres utilstrekkelighet. At det kanskje fantes noen mennesker som ikke kunne hjelpes. Det er verre enn å banne i kirka.
For hvis politikere innrømmer at det er områder de ikke behersker, at de ikke kan styre våre liv i alle sammenhenger, da undergraver man jo selve grunnlaget for mange politikere. I alle fall rødgrønne. Selv om narkomane ikke har førsteprioritet når bevilgninger og tiltak skal gjennomføres, men kommer høyt opp i fest-talene, så kan man aldri, aldri si at man gir opp.
Det var Bjarne Håkons tabbe. Han tenkte høyt at det kanskje er noen av våre medmennesker det ikke finnes behandling for. Kanskje fordi de ikke vil, eller kan. Disse må vi kanskje gi opp, i alle fall for en periode. Og etter å trukket den konklusjonen, viste han en smule medmenneskelighet. Kanskje vi skulle gjøre livet litt lettere for denne gruppen.
Det han i realiteten gjorde, var å ta livsløgnen fra noen politikere. Selv om han bare inviterte til debatt. Han hadde ikke besluttet noe, ingen vedtak, bare kom med et forslag til å tenke høyt. Og for dette forslaget var det faktisk noen som mente at han burde gå av!!
Kanskje Morgenbladet har rett i at det er ordet heroin som er problemet. Dersom han hadde foreslått å gi de narkomane diacetylmorfin, så hadde det kanskje ikke skapt så sterke reaksjoner.
Og dette innslaget på TV2 er ganske avslørende for hvordan politikere egentlig tenker. Når kameraet er slått av. Så neste gang du hører og ser en politiker som tar de narkomane på alvor og sier at vi må lytte til deres erfaringer, så husk dette opptaket:
5 kommentarer:
har lagt på øret, at når sosialister snakker for kamera, så gjør de som alltid, de sier det folk vil høre. de er oppdradd til og gi fine fest taler, og tidlig opplært i at og følge det de sier er bare tull. det norske folk er så lettlurt at det er ikke nødvendig.
Det overraskende hyklersk å få panikk over enkle løsninger så lenge de kompliserte løsningene får så lite prioritet... Men det vi gjør når vi gir tiggere penger er jo ofte å spleise på dopet - så slipper de å rane noen. I realiteten er det vel ikke så langt unna en kollektiv resignasjon.
Godt skrevet. Se forøvrig The Wire sesong 3 - lignende problemstilling der.
Herregud for et katastrofalt intervju, og vitnesbyrd om noens holdninger.
Måtte dele den med egne lesere.
Vi har da smertelindrende enheter for folk hvis sykdom er sterkt livsforringende, eller endog terminal. Uansett om sykdommen i bunn og grunn er selvforskylt eller på grunn av miljø eller rein uflaks. Vi skylder de syke såpass, selv om vi ikke kan kurere dem.
Da burde vi for skams skyld også se med de samme briller på narkovrakene.
Legg inn en kommentar