torsdag, desember 11, 2008

En tapt sak

Trond Giske vurderer å anke saken om reklame-tv. Glem det. Saken er tapt og en menneskerettsdomstol i plenum vil ikke endre på det.

Det paradoksale er at det er et mikroparti som har sørget for at saken havnet der. Mens Giske "frykter" at det er de store som vil overkjøre de små, så er det altså denne reklamesnutten fra det lille Rogaland pensjonistparti som banet vei for reklame på tv. Det er ikke et parti med store ressurser, men de slapp ikke til i media, så derfor benyttet de denne anledningen.

Det bør være et aldri så lite tankekors for Giske når han frykter at tykkelsen på lommeboka skal avgjøre. Den frykten mangler i alle andre sammenhenger når det gjelder politisk reklame.

- Åpner vi for fri politisk reklame vil sterke pengeinteresser vinne fram. Vi ønsker ikke et pengestyrt demokrati, sa Giske på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall i formiddag.
i følge Dagbladet.

Hvilken planet befinner Giske seg på. Det er altså fritt frem for pengesterke interesser både på venstre og høyre side å kjøpe seg gedigne lobbypakker, der man i dølgsmål forsøker å gehør for sine interesser. Og har vi ikke langt på vei et pengestyrt demokrati når LO pøser inn millioner på millioner til et parti der de både stiller krav til innflytelse på politikk og får direkte påvirkning gjennom posisjoner i partiet. Spar oss for krokodilletårene dine, Giske.

Og selvsagt er det USA som må brukes som eksempel på hvordan det ikke skal være. Uten at jeg tror det skremmer så veldig mange. Men Giske er langsynt. Hvorfor ikke se til Finland. De har hatt politisk tv-reklame siden 1991. Er Finland mindre demokratisk enn Norge? Neppe.

Poenget som ser ut til å ha unngått de fleste, både politikere og journalister, er at man kan styre denne reklamen ganske sterkt. Våre folkevalgte kan selv sette grenser for store beløp hver aktør kan bruke, hvor mye total sendetid man kan benytte, hvor ofte etc. etc.

Dessuten så har vi hatt politisk reklame-tv lenge. På nett-tv. Giske & co har hatt sitt Ark, må ikke forveksles med det andre Ark, Nrk. Og youtube.com kommer sannsynlig vis til å bli en vel så viktig distribusjonskanal som betalte sendinger.

Så bruk tiden på noe mer fornuftig enn å anke. Saken er tapt uansett. Vi gleder oss til å se mer god "politisk reklame" som dette:

5 kommentarer:

Sondre Olsen sa...

Jeg tror det vil være en berikelse for demokratiet. Politikerne vil få fremmet sitt budskap uten avbrytelser. Man vil også nå frem til flere grupper i samfunnet. TVen når de fleste. 96 % har NRK og 94 % har TV2 såvidt jeg vet.

Kanskje reklamen også kan veie opp for det dårlige tilbudet TVen ellers er når det kommer til fokus på politikken. Vi ser jo hvordan NRK og TV2 skaper polarisering. Det er Jens og Jensen det går i, og nyansene skal kveles.

I England har de også restriksjoner på tid. Det synes jeg høres fornuftig ut.

IvarE sa...

Giskes vikarierende argumenter er snarere regelen enn unntaket. Det han er redd for er selvfølgelig at Ap skal få noe mindre sendetid, og minst like viktig: at polariseringen i norsk politikk, en polarisering som de store partiene generelt og kanskje Ap spesielt er avhengige av, skal bli mere diffus.

Hvilken planet Giske lever på er det for øvrig mange, inkludert en del i hans eget parti, som har lurt på lenge.

Arnfinn Pettersen sa...

Jeg er i prinsippet for, men på rent estetisk grunnlag er jeg skeptisk. Det. Kommer. Til. Å. Bli. Så. Aldeles. Gudsjammerlig. FÆLT.

Og jeg vil helst ikke se mer av Giske enn jeg må. Nyhetene kan jeg la være å se på, men der sitter man og hygger seg med et brutalt drap i ferd med å oppklares, og plutselig er Giske i TV-ruten og sier stem på meg.

Fælt.

t!g sa...

Selvsagt er Giske mot.

1. Den viktigste politiske aksen er graden av statlig styring og omfordeling.

2. I et demokrati vil medianvelgerens preferanser være styrende.

3. Medianvelgeren vil alltid ha en lavere inntekt enn gjennomsnittet

4. Medianvelgeren vil derfor alltid ønske omfordeling, og dette vil alltid dominere politikken.

5. Dette kan balanseres av Pengemakt, som trekker i motsatt retning.

Når medianvelgeren og Pengemakten skal balanseres vil selvsagt venstresiden alltid favorisere pengemakten.

Vox populi sa...

Både Sondre og Ivar har etter min mening et godt poeng når det gjelder polarisering. AP er dominerende i begge tv-kanaler og de har gjennom sin Frp-kode klart å skape inntrykket av to fronter. Derfor griper journalister begjærlig dette og forsterker det. Noe som gjør at både AP og Frp vinner.

Mens Ap pakker inn sin motstand i retoriske grep om at det er de store som vil vinne, er heldigvis Frp mer prinsipielle.

Jeg er også enig med Arnfinn i at vi kommer til å bli ganske lei etter hvert. Men det er det samme som at jeg hopper over det meste av tv-reklamen i dag. Jeg gidder ikke se på dumme reklamesnutter. Så etterhvert vil politikerne oppleve det samme. Det hjelper ikke å teppebombe med dårlig reklame. Da blir virkningen negativ.