torsdag, april 09, 2009

Twitter er så 2008

Jeg har i øyekroken registrert en viss harme mot professorale utspill i Dagens Næringsliv. Mye er sagt og mye er skrevet etter Hege Skjeies skriverier om Twitter. Men når det omtales som en "nettstorm", skylder jeg mine lesere som ikke er så bevandret i bloggeres ordbruk å forklare at en nettstorm for bloggere kan oversettes med en fjert. Vindstyrken kan sjelden måles, men den kan av og til kjennes på lukta. (Nå må ingen av twitterdebattantene føle seg truffet. Dette er en generalisering)

Jeg har lest Skjeies artikkel noen ganger og synes det er lite å hisse seg opp over. Bortsett fra at hun kunne spart seg en setning. Om at Twitter er tull.

Jeg er selv twitterbruker og synes det absolutt har sin sjarm og ser også nytte i mediet, men synes det hausses vel mye. Ikke tror jeg det gjør noen forskjell i samfunnet og ikke tror jeg det vil ha noen stor påvirkning i det politiske landskapet. Den største utfordringen er faktisk å vite om den man kommuniserer med er den man tror det er.

Noen tror at det var sosiale medier som vant presidentvalget i USA og ikke Obamas budskap, politikk, finanskrise og Bush upopularitet. Men i 1960 trodde faktisk mange at det var TV som gjorde at Kennedy vant valget. Så intet er nytt under solen.

Jeg tror Marie Simonsen er inne på noe i gårsdagens Dagbladet. Nå er det vel hennes tur til å skape "nettstorm"?

Twitter er uansett bortkastet i jakten på de unge. Det er det foretrukne sosiale medium for førtiser som tror de er med.

En rask meningsmåling med stor feilmargin blant egne håpefulle, en på 17 og en på 14 år, viser at Twitter - nei, det gidder vi ikke.

En annen "meningsmåling" i Dagbladet viser noe av problemet, (se illustrasjonen)samtidig som den også viser noe av potensialet i hva sosiale medier kan være når man leser artikkelen avstemmingen er relatert til.





















Men denne posten er ikke noe angrep på verken Twitter eller twitterfans. Bare noen sammenraskede tanker om ett verktøy for kommunikasjon. Blant mange. Og om at vi kanskje overdriver betydningen. Så vær snill å ikke nettstorme meg.

Men folkens, glem microblogging,Twitter og Hege Skjeie. Nå er det nanoblogging som gjelder. Flutter er det nye hotte. For de som synes 140 tegn tar for lang tid når 26 tegn rekker. Og som forventer effektivitet. Ikke hørt om det? Sjekk her:



God påske med eller uten kvittring. :-)

4 kommentarer:

Psykolade sa...

ROFL! Jeg er redd jeg må stjele denne til en liten påskepost..

Knut Johannessen sa...

@psykolade: Stjel i vei

~SerendipityCat~ sa...

Vi ses vel på Flutter da :-D
Eller noe annet...

Er vel ellers veldig enig i konklusjonen din at en "nettstorm" kanskje er _litt_ å ta i. Jeg skjønner at de som føler de får et _stort_ utbytte av f.eks. Twitter blir indignert av å få det underkjent, men for de aller fleste har det kanskje bare litt underholdningsverdi?

Arnfinn Pettersen sa...

Det er nettopp det at tenåringene IKKE er med som gjør Twitter til en behagelig oase i kyberrommet. Hm, og jeg er visst snart 40, når jeg tenker meg om.