Den foreldreløse fiaskoen

Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Tor Saglie. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

Problemet er at det var feil folk som satt på "tiltalebenken". Og feil folk som var "anklagere".Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

- De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
- Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller

De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

- Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.

Et enstemmig Storting vedtok - til tross for advarslene - Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
- Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
- Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. - Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

"Money talks - bullshit walks"

Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
 "Regjeringen leier inn frisører til NAV. - Folk må klippe seg og komme i arbeid."

For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.