fredag, januar 22, 2010

Barneporno eller personvern?

Dersom Norge ikke innfører datalagringsdirektivet vil landet legges åpent for all verdens kriminelle, med hovedvekt på de som driver med barneporno. Om man skal tro tilhengere av direktivet. Jeg har knapt sett noen andre argument, enten man er justisminister, nestleder i Arbeiderpartiet, leder i Politiets Fellesforbund eller statsadvokat i Eurojust.

Siste par ut i øvelsen ”Uten DLD blir Norge en fristat for barneporno” er stipendiatene ved UiB, juridisk fakultet: Bjarne Kvam og Birthe Taraldset, i denne kronikken i Bergens Tidende

Vi aner allerede i overskriften hvor dette bærer av sted: ”Fritt frem for barneporno?”.  Fulgt opp med et skikkelig stråmannsstandpunkt: ”Enkelte hevder  at det er så viktig å unngå datalagring at det ikke spiller noen rolle at samfunnets mulighet til å bekjempe kriminalitet reduseres”. Legg merke til at radarparet ikke viser til noen konkrete debattanter eller innlegg. Det kan ha sine årsaker. Sannsynligvis fordi de ikke finnes annet enn som stråmenn.

Jeg er motstander av datalagringsdirektivet. For 2 år siden tok jeg initiativet til et opprop mot DLD som har samlet over 12000 underskrifter. Jeg var også initiativtaker til organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet, der jeg nå sitter i styret.

Jeg har aldri tenkt i de baner som Kvam og Taraldset indikerer. Og jeg tror knapt jeg har møtt noen motstandere som mener det heller. Og forsøker å ta debatten uten de karakteristika som Kvam/Taraldset bruker: ”ekstremt polarisert, svakt faglig forankret – og til dels misvisende” En nyttig påminnelse også for de to.

Kvam/Taraldset etterlyser alternative metoder til å etterforske kriminalitet relatert til elektronisk kommunikasjon. Vel, som stipendiater ved juridisk fakultet, trodde jeg at de f. eks. hadde lest straffeprosessloven. Eks. § 210, § 203 og §216b – målrettede metoder for bl.a. frysning av trafikkdata tidlig i etterforskninen. Det viser at vi ikke er helt uten midler til å etterforske historiske trafikkdata. I den grad det måtte hjelpe etterforskningen.

Problemet når politet etterforsker barneporno er sjelden tilgang til trafikkdata. Det er politets tekniske og mannskapsmessige kapasitet til etterforskning som setter begrensningene. I en nylig avdekket sak i Bodø sa kriminalsjefen at de hadde så mye informasjon at de måtte gå sakte frem. I forbindelse med Enea-saken gikk etterforskningen så tregt at Karita Bekkemellem stilte spørsmål i Stortinget om politets arbeidsmetoder. Politioverbetjent Harald Skjønsfell i Kripos sa den gang at det omfattende bildematerialet gjør etterforskningen vanskelig.

Vi vet at  EUs datalagringsdirektiv ikke omfatter det som skjer på Microsofts chattesider, ei heller e-post med hotmail eller gmail-konto eller ip-telefoni via internett. De som ønsker det, kan veldig lett skjule sin identitet via en proxy eller anonymiseringstjeneste. Da blir det illusorisk å tro at bare man innfører DLD, så løser man politiets etterforskningsproblem. (Siste kjente tilfelle er trusselen mot Kongsbakken VGS i Skole, der trafikkdata endte i en server i USA og så langt umulig å avsløre.)

Men det er når stipendiatene omtaler våre forpliktelser i forhold til FN og barnekonvensjonen at det blir en smule interessant. For i en rapport til FNs menneskerettighetsråd har spesialrapportør Martin Scheinin bl.a. sagt ” - Den pågående bølgen av tiltak med bekjempelse av terrorisme som begrunnelse, bør møtes med en global erklæring om beskyttelse av data og privatliv. ” Og han nevner DLD. Som ifølge forarbeidene til, ble innført pga terroraksjonene i Madrid og London. Uten de to hendelsene hadde det ikke vært noe datalagringsdirektiv.

Det er også verdt å merke seg at ”den luftige ideologiske tilnærmingen” som mange av oss motstandere har til direktivet, støttes av blant annet Den internasjonale juristkommisjonen i Norge og Europa. I Norge ledes ICJ av ikke ukjente høyesterettsdommer Ketil Lund. Som med sin dype kunnskap om nettopp dette fagfeltet fra Lund-kommisjonen, er en sterk motstander av direktivet. Et annet styremedlem der, advokat Jon Wessel-Aas har skrevet utførlig om temaet på sin nettside: uhuru.biz.

Alle EUs datatilsyn er sterkt kritiske i tillegg til vårt eget. Personvernkommisjonen var også motstander av direktivet.


Og når det gjelder politiet, så bør det være et tankekors for Kvam og Taraldset at sjefen for Eurocop (European Confederation of Police) Heinz Kiefer sa følgende om direktivet:

“The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them”?

Ja, det er et dilemma at vi i avveiningen av proporsjonaliteten mellom å sikre politiet gode etterforskningsmuligheter og sikre den enkeltes rett til personvern, må gjøre noen valg. Det betyr ikke at vi som er motstandere av direktivet er følelseskalde mennesker som med åpne øyne godtar overgrep mot barn. Å registrere trafikkdata for alle landets innbyggere i tilfellet noen skulle gjøre noe galt, er ikke innenfor den proporsjonalitet vi kan akseptere.

Det er de samme samme overveielser som gjør at vi kunne avverget de aller fleste overgrep mot barn og partnere dersom vi hadde videoovervåket alle hjem. Opptakene kunne lagres og kun benyttes hvis det senere oppsto mistanke. Det er også et valg. Er man villig til å gå så langt? Spørsmålet er bare hvor setter Kvam og Taraldset grensen?

Hvor lenge vil de lagre trafikkdata?  Hvorfor ikke lagre innhold, fordi det er jo det som er kjernen i barneovergrepssaker. Det er datamaskinens ip-adresse man lagrer, ikke hvem som har brukt den. Det er mobiltelefonens lokasjonsdata, -nummer mv. som lagres,ikke hvem som snakket i den.

De troverdige alternativene til datalagringsdirektivet finnes allerede i dagens lovverk. Det man ofrer med datalagringsdirektivet er et alternativ til et godt personvern.

(Denne posten er også publisert 22. januar i Bergens Tidende, som mitt tilsvar til kronikken:"Fritt frem for barneporno" )

11 kommentarer:

VamPus sa...

Takk for nyttige og informative oppklaringer. Dersom vi streamer fra Oslo Høyres årsmøte, så må du ikke skvette om du gjenkjenner noe av ordlyden....

Nils Henriksen sa...

Er det virkelig sant at stipendiater ved UiB, juridisk fakultet kan skrive denslags vås? Er de representative for det intellektuelle nivået ved UiB? Er det bra for landet at vi har et universitet som tydeligvis ikke evner å hjelpe studenter til å utvikle seg? Bør regjeringen gripe inn?

Konrad sa...

Vel talt! (Som vanlig) Link er lagt.

Nils H:
Svak argumentasjon fra disse juristene. Nei, regjeringen bør ikke gripe inn, men det er forstemmende at jurister taler for et mer autoritært regime i Norge.

Pleym sa...

Strålende, Vox!

Ingen grunn til å slappe av i sofakroken dette året. Det er i 2010 Norges holdning til DLD avgjøres.

Vox populi sa...

@vampus: Skvetter ikke så lett, så det skal nok gå bra.

@Nils Henriksen: Kan ikke nekte for at jeg har reflektert litt over samme tema. Men vi får se på fortsettelsen. Stipendiatene har lovet meg tilsvar, så vi får se hvilke argumenter som da bringes til torgs.

@Konrad: Takk!

@Pleym: Da kommentaren din dukket opp, må jeg innrømme at jeg lå henslengt i nettopp sofaen. Men aktiv på PC med å hente inn mer ammunisjon til den gode sak.

Nils Henriksen sa...

Konrad - mitt spørsmål om regjeringen bør gripe inn var ment å være sarkastisk. Det har dessverre blitt slik i dette landet at alle skriker om at regjeringen/myndighetene bør gripe inn når problemer åpenbarer seg. På den annen side - det var vel denne avisen i Bergen som burde ha grepet inn og bekyttet stipendiatene mot seg selv ved ikke å publisere våset de har produsert. Får endelig håpe stipendiatene har gode venner som hjelper dem videre i livet.

Nils Henriksen sa...

Forøvrig, siden det er barn og barneporno som er temaet - her er ett av mine blogginnlegg:
Tillatt å ha sex med barn i Norge

Barneporno kan nemlig være så mangt. To 16-åringer kan fullt lovlig kle seg nakne, beskue hverandre og ha lovlig sex på alle måter. Hvis de derimot tar nakenbilder av hverandre, bryter de loven og kan tiltales for besittelse av barneporno.

Kanskje stipendiatene i Bergen kan suge litt på den karamellen?

Konrad sa...

Nils H:
Det er mange jurister som er frittenkende og har perspektiv så det holder (Brattholm og Staff, for å nevne noen), men disse to har tydeligvis mistet perspektivet inne på sitt nedstøvede UiB-kontor.

Konrad sa...

Forøvrig er det en interessant utvikling på grasrota i Høyre. Lovende.

SMG sa...

Hei Knut,

Jeg setter veldig stor pris på ditt engasjement innen personvern. Det er dessverre alt for lite fokus på dette både på det politiske plan, i media, men også blant folk flest.

For en del år siden advarte Datatilsynet om eCall. Du nenvte også eCall i en post som het "de som stegs tyrani" (eller noe slik). I følge planen skulle alle nye biler f.o.m. 2010 (som i praksis betyr alle biler f.o.m. sep 2009) ha eCall. Vet du om dette har blitt gjennomført?

Det vil i såfall være en liten skandale om et såpass omfattende overvåkningsutstyr har blitt installert i nye biler uten en eneste offentlg debatt!

Nettavisen skrev om det i august, men de sier lite om når det skal settes i gang;
http://www.nettavisen.no/it/article2691768.ece

Slik jeg har forstått det så er det ikke en gang avklart hvem som eier dataen, eller om eCall skal være påskrudd hele tiden (eller om den kun skal aktiveres ved ulykke).

Du har tydeligvis tilgang på mye mer informasjon om dette enn meg, og jeg hadde satt stor pris på om du hadde kunnet skrevet en post om dette. Det ville i det minste skape litt debatt - for debatt er nødvendig!

SMG

Jeg laget forresten en tråd om dette på vgd, men en bloggpost har en helt annen effekt;
http://vgd.no/samfunn/politikk-norsk/tema/1543180/tittel/si-nei-til-ecall/innlegg/26635318#post26635318

(kanskje det også hadde vært aktuelt med en underskriftskampansje hvis det viser seg at de allerede har begynt å installere eCall)

Anders E sa...

Personlig er jeg ikke noen ihuga forkjemper, og jeg ser godt at mye pro-argumentasjon lett kan plukkes i filler dersom en så ønsker, men spørsmålet er om konsekvensene virkelig er så dystre at det er verdt å ta seg bryet med å sette EØS-avtalen på prøve. Jeg aner virkelig ikke noe om hva slags politiske konsekvenser noe slikt skulle få (for det er mest et politisk spørsmål, ikke juridisk), men jeg betviler at andre er så mye bedre til å spå fremtiden. Alt jeg vet er at EFTA-landene ikke akkurat er noen sterk konstellasjon sett i forhold til EU, og at man ikke nødvendigvis ser med så blide øyne på en oppviglersk jypling i Europas periferi.