Det som er interessant er den handlekraft og aktive saksbehandling som skjer. Det er en jakt på den/de skyldige eller på syndebukker. Allerede nå antydes det politianmeldelse. Noe som er selvsagt om det har foregått overlagte og bevisste feil eller endringer i pasientjournaler.
For andre som kjenner til sykehusdrift generelt og Asker og Bærum Sykehus spesielt, er ikke overraskelsen like stor. Man har ventet at dette kan skje, men det er ikke noe som er populært å varsle om.
Kanskje man bør se på hvilke krav til innsparing som stilles. Om sekretærstillinger som blir borte og der arbeidspressede leger må utføre sekretærfunksjonen selv. Med de muligheter for feil som det medfører.Kanskje det er en like sannsynlig årsak som at noen bevisst har manipulert journaler. Men en politianmeldelse passer noen bra. Spesielt den politiske ledelse. Det bidrar til at saken roes og man får den nødvendige tid til glemsel. Og slukker søkelyset for en periode.
En overlege ved Oslo Universitetssykehus, Ole Windingstad, tar bladet fra munnen og fyrer av en salve i dag:
Så er vi igang igjen.
Vet man noe sikkert? Nei.
Insinuerer man noe enormt? Ja.
Spillet er som det alt for ofte er: Det er utdelt tre roller: Offer, Helt og Drittsekk. La oss se: Offeret? Kreftpasienten som ikke får den oppfølging de skulle ha hatt. Ja. Flere ofre? Sikkert.
Heltene? De vanlige som melder seg selvsagt: Fylkeslege Petter Schou er på saken velkjent fra skandalen om ambulansen i Sofienbergparken hvor i kjent stil konkluderer friskt om drittsekkene for senere å vise seg totalt feil. Så er Helsetilsynet "tungt inne". Helseministeren blåser opp saken som frykt for enorm skandale. Trykket øker. Og så: Superhelten Siv Jensen entrer banen og krever total gjennomgang. Ikke lite der nei.
Og drittsekkene? Noen ansatte har endret innkallingsrutinene. De må røykes ut, rulles i tjære og fjær, jages i gatene hvor de skal slås med stokker og pipes ut. Hurra. Saken løst!
Dette er for dumt.
All forskning om systemsvikt tilsier at den har sammensatte og komplekse årsaker. Dårlig og inkonsistent lovverk, dårlige rammebetingelser for driften av avdelingen som hastverk, for lite ressurser, feil bruk av ressurser, for dårlig internkontroll og generelt kvalitetsarbeid, budsjettkutt og så må man begynne å kutte noen svinger. Hele regimet med å helseforetakene, pengefokuset og lite politisk og faglig avklaring av hva som er viktigst og hva som mindre viktig. Og hva som skal gjøres når røde lamper burde lyse.
Dette er velkjent. Budsjettene skal holdes og ingen liker røde lamper. Varsling og lage problemer omkring å få jobben gjort er uønsket. Ingen ønsker å ”være et problem” så da later man som ingen ting, gjør jobben sin og risikoen utvikler seg til uheldige hendelser skjer. Som oftest med mange forvarsler som ble ignorert.
Det er ikke sikkert vi får vite hva som har skjedd her. Til det er interessene på spill for store og for mange som skal sikre sin egen rygg.
Ole Windingstad
Overlege Oslo Universitetssykehus HF
Hvis Windingtad har rett, blir kanskje saken løst ved å finne en syndebukk eller to. Til neste gang.
Oppdatert 29.01:
Den første syndebukken er funnet. Og alle bedyrer at det ikke har sammenheng med saken. Nei, vel ja.
2 kommentarer:
er du for eller imot privatisering i helse sektoren vox?
Helsetjenester "for alle" er en begrenset ressurs. De som ikke har anledning til å skaffe seg diverse kvantesprang i ventelistene grunnet manglende nettverk, kan det være fristende å forsøke å "teste" om det finnes et "marked". Blir jo bare spekulasjon, siden helsebyråkratene er så fåmælte i saken - forståelig nok. Men hvorfor skulle dette "vesenet" med sine flere hundre tusen ansatte være unntatt at også en slik iver i tjenesten, kan forefinnes til en gitt pris?
Observator
Legg inn en kommentar