Vox leser fredagslyrikk - Kolbein Falkeid

Kolbein Falkeid dukker opp her fra tid til annen. Kanskje ikke så merkelig når man kjenner litt til hans sobre penn. Som kommer godt frem i diktet Elver

Jeg ser på hodet ditt i senga,
En svart hårbylt mellom dyne og pute i halvmørket.
Det tente gatelyset klatrer inn vinduet og låner
natta litt sikt her inne. Du sover
med ansiktet vendt fra meg.

Uten å se dem følger jeg sølvgrå
elver i håret ditt: Tid som har rent
langt og ennå renner, renner.
Det skummer hvitt etter stryk
og gjel av trang sorg. Jeg går
nedover og oppover deg, uløselig
bundet til bredden av oss, vår tid,
vår strekning sammen,
den eneste stien jeg finner fram på når det er mørkt.

Om du skulle gli fra meg -
Jeg hadde stått igjen her, rådløs
og uten retning.

Vagabonder forviller seg når de er alene på flatbygdene.