Prokurator Giske og dommen i Strasbourg

Trond Giske fikk en dom mot seg som han ikke likte. Fordi Giske hater å tape, ble ikke dommen anket. I en anke ville argumentene hans på nytt blitt plukket fra hverandre. I stedet valgte han prokuratorens vei. Med politiske finter skal Giske allikevel vinne. Tror han.

I Dagbladet 30. mai tar han til motmæle mot Marie Simonsen og andre som har kritisert ham. Det er interessant å lese hans viktigste grunner til at kommersiell politisk TV-reklame vil svekke demokratiet og ytringsfriheten i Norge:

1. Vi vil få en sterk kostnadsspiral i politikken. Penger til TV-kampanjer blir enormt viktig. Partiene blir mer avhengige av pengegaver, med risiko for at dette blir mer avgjørende for partienes standpunkter.

Dette kunne Giske på en enkel måte unngått. Selv om han aksepterte dommen fra EMD, kunne han legge sterke begrensninger på både frekvens og kostnader. Men han har et poeng når det gjelder risiko for at pengegaver er avgjørende for partienes standpunkter.

Det finnes knapt noen politiske miljøer som over tid har bidratt med mer penger enn det LO har bevilget til Ap. Og at de har bidratt til partienes standpunkter, fikk vi ett godt eksempel på ved siste LO-kongress. Da gjorde Jens Stoltenberg opp regnskap med vert. Han hadde med seg 24 sider som viste at han hadde innfridd 57 av de 58 kravene som LO hadde stilt.

Så hvis Giske er så redd for at store pengegaver skal rokke ved partienes evt. uavhengighet, bør han foreslå et tak på hvor mye privatpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan gi. Kanskje 100 000 er passe stort?

2. Mer av politikernes tid må gå til pengeinnsamling. I land med liberaliserte reklameregler bruker folkevalgte mye tid på dette, tid som burde vært brukt på å ivareta velgernes interesser og forbedre samfunnet.

Nå kunne jeg vært flåsete og kommentert at det er mange som hadde vært fornøyd med at politikerne hadde brukt tiden på pengeinnsamling, men dersom Giske hadde fulgt mitt råd under punkt 1, så er ikke dette noe poeng.

3. Viktigst av alt: De med mest penger får et enda sterkere overtak ikke bare i politikken og i dragkampen mellom partiene, men også i andre tilfeller. For eksempel vil oljeselskapene fullstendig kunne overkjøre miljøbevegelsen med TV-kampanjer om oljeboring i ulike områder.

Tja, det er stort samme argumentene som over. Men eksemplet med oljeselskapene er dårlig. Oljeselskapene er langt smartere enn som så. Jeg tviler på at noen oljeselskap hadde brukt mange kronene på politisk TV-reklame om oljeboring i nord, f.eks.

De ville brukt de på et område som overhodet ikke har restriksjoner verken på penger eller innflytelse: Lobbying. Dette har selskapene gjort i mange år. De vet hvilke knapper de skal trykke på og ville være direkte dumme om de i stedet brukte millioner på tv-reklame.

Men som sagt. Dette kunne Giske regulert både når det gjelder penger og frekvens. Samtidig er det paradoksalt nok en liten politisk aktør som har bidratt til at saken har havnet hos EMD, lille Pensjonistpartiet. Giskes reklameforbud rammer både store og små.

I tillegg mener Giske at politisk reklame vil bidra til en forflating av debatten og svekke den politiske kulturen. Fordi negativ TV-kampanje er mer effektiv enn presentasjon av egen politikk. Now we are talking. Dette kan Giske noe om. For de som lurer på hva han mener anbefaler jeg å følge med på følgende program: DagsnyttAtten, Tabloid og RedaksjonEn.

Men dersom politiske reklame på TV var blitt godkjent, så ville reklamen både vært underlagt redaksjonell vurdering samt markedsføringsloven. På Frikanalen mangler begge deler.

Prokuratorknepene som Giske har tydd til er at han som eier og generalforsamling går inn i NRKs programarbeid og endrer NRK-plakaten. Dette får heldigvis liten virkning fordi vi har en kringkastingssjef som ikke ønsker en over-redaktør.

Det andre knepet er Frikanalen. Der har Giske kjøpt politiske tv-reklame for 10 millioner. Men nå uten redaksjonell og markedsføringsmessig kontroll. Og alle får. Vigrid og Norgesdemokratene og hva de heter alle sammen.

At Giske i tillegg tar opp spørsmålet om hvor demokratisk EMD er:

«Det er jammen meg et godt spørsmål, rent prinsipielt, om sju dommere fra Strasbourg, fra Aserbadsjan og seks andre land, vet bedre hvordan ytringsfriheten i Norge ivaretas enn det Stortingsflertallet gjør.»

viser bare hvor store problemer han har med å forsvare sin handlinger. Men dette utsagnet skal jeg ta i en egen bloggpost som kommer like etter denne. Som handler om rettstat versus politikk.

Det er tragisk å se en statsråd ty til de midlene han har gjort. Det er samtidig noe skremmende. Det er vanligvis ikke problematisk for meg at politikere bruker den makten de har. Men brukt på denne måten og med en slik arroganse, er ikke noe vakkert syn.

Spikersuppe

Både NRK og VG slår stort opp at Tor Mikkel Wara har gitt råd til både Frp og Politiets Fellesforbund. Det har vært kokt suppe på en spiker siden første dagsnyttsending via Politisk Kvarter via VGs nettsider til DagsnyttAtten. Hvilken skandale!

Jeg kan strekke meg til at Tor Mikkel Wara burde ha informert sine klienter om mulig interessekonflikt. Det var klønete håndtert.

Men når Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen i felles fordømmelse, blir jeg bekymret. Spesielt når Lønning sammenligner dette med samrøret mellom LO og Ap.

- Dette kan minne om en miniutgave av forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet, mener Lønning.

Den sammenligningen tyder på at også duksen Lønning kan ha en dårlig dag.

At Frp og PF får råd av samme rådgiver gir ingen grunn til å hente frem konspirasjonsteoriene. Men det gir anledning til å tenke mer prinsipielt. Med referanse til politisk tv-reklame. Trond Giskes kronargument mot, var at det ikke skulle være mulig for de med mest penger å kjøpe seg politisk innflytelse.

Ved å kjøpe seg tvtid, ville det vært helt åpent hvem som gjorde hva. Med det systemet vi har i dag, kan pengesterke organisasjoner og parti, kjøpe seg innflytelse gjennom lobbyister uten at vi vet hvem som er innblandet.

Dessverre har Stortinget stemt ned et forslag fra Venstre til å etablere lobbyregister. Et slikt register ville kunne gitt oss oversikt over hvem som forsøker å "kjøpe" seg innflytelse. Det synes ikke flertallet er ok. SV er lik seg. De ville ha register i opposisjon. I posisjon er de vingeklippet av Ap. Å kjøpe innflytelse i dølgsmål er ok. Å kjøpe politisk tv-reklame er ikke ok. Logikken er krystallklar. (For ordens skyld, jeg har ingen ting mot lobbyister, men jeg vil at det skal være åpent)

Professor Trond Nordby har forøvrig en kommentar jeg slutter meg til:

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Trond Nordby, mener at Wara-saken ikke er spesielt graverende.

– Dobbeltroller er det mange av. Det kan hende at denne saken setter fart i ønsket om et lobbyistregister, noe som ikke fins i dag, sier han til VG Nett.

Politisk innflytelse vs politisk tv-reklame

Jeg skal i hovedsak la Trond Giskes usedvanlige klønete forsøk på å stoppe politisk tv-reklame, ligge. Han forstår sikkert at han har en dårlig sak, når den eneste redaktøren som støtter ham, er Klassekampens Bjørgulv Braanen.

Det som er interessant er å se på noen av de begrunnelsene som brukes av Giske og andre motstandere. Første punkt er kanskje å ha klart for seg definisjonen:

Hva som menes med reklame fremgår av kringkastingslovens definisjon av reklame i § 1-1 fjerde ledd:

«Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjørelse. Med reklame menes også innslag i fjernsyn som har til formål å fremme kringkasterens egen virksomhet.»

Trond Giske er livredd for at dersom man åpner for politisk reklame-tv, så er det de med mest penger som vinner.

Argumentene for å opprettholde forbudet mot politisk fjernsynsreklame i St.meld. nr. 18 (2005-2006) er like relevante i dag. Fjernsynsreklame er dyrt. Små partier og organisasjoner uten sterke pengeinteresser i ryggen vil i liten grad ha økonomi til å kjøpe seg reklameplass. I praksis kan dette bety at bare noen få og finansielt sterke partier vil ha mulighet til å kjøpe seg politisk innflytelse gjennom fjernsynsreklame.

Men politisk tv-reklame er ikke bare for partier. Det er like relevant for organisasjoner eller bedrifter som vil kjøpe seg politisk innflytelse. Men disse ville sannsynligvis ikke kjøpt mange reklamesekundene. Hvorfor?

De har andre metoder. De kan f. eks. gå til et firma som lever av å påvirke politiske beslutninger. Som f. eks. Geelmuyden og Kiese. Hva de kan gjøre for en samfunnsaktør som ønsker politisk innflytelse kan de jo få fortelle selv. Sakset fra egne hjemmesider:

Bedrifter, organisasjoner, kommuner og andre interessenter ønsker å påvirke politiske beslutninger lokalt eller på nasjonalt plan. Det handler om rammevilkår, lovgivning, budsjetter og andre prioriteringer. Det er ikke lett å bli hørt, men det kan vi hjelpe deg med. Vi kjenner de forskjellige beslutningsprosesser, både de formelle og de uformelle. Vi kan politikk og embetsverk, og finner løsninger som er politisk mulige.

Vi vet mye om hvordan kommunikasjon på flere arenaer kan hjelpe deg til å få gjennomslag for dine saker. Vi bistår i research, strategi, alliansebygging, budskapsutforming, trening og bistand med å utvikle tiltak. Politisk gjennomslag handler om å sette dagsorden. Vi gjør deg i stand til å gjennomføre.

Rene ord for pengene. I dette tilfellet koster det mye penger. Beskjedenhet er ikke Hans Geelmyudens sterkeste side. Og de trenger ikke opptre i full offentlighet slik de ville måtte i en reklamefilm. At G&K også har (hatt) sterke bånd til Ap, kan kanskje forklar at de er så sterke motstandere av reklamefilm, så sterke at de kanskje ikke er så nøye med dokumentasjonen.

Sterke lobbyinteresser har ofte fått gjennomslag. Et kjent eksempel er utbyggingen av IT-Fornebu. Der landets ukronte lobbykonge fikk gjennomslag for sine mektige eiere.

Eller man kan bruke ett av de mest suksessfulle (men også omstridte) premissleverandører: Econ

Selskapet som i 20 år ble ledet av en av Jens Stoltenbergs nærmeste venner, Kjell Roland, leverte i samme perioden utredninger for den samme Stoltenberg. Da Jens var statssekretær i Miljøverndepartementet bestilte han analyser av sin venn. Da han gikk av i 1992, ble Jens styreformann i Econ. I 2002 het styreformannen Jonas Gahr Støre. "Det blir i familien". Kjell Roland som nå leder Norfund, var medlem av Kristiania Forum og Oljegruppa.

Brennpunkt i NRK tok for seg Econ og litt bakgrunnsinfo følger:

Debatt om Econ
Maktens midler
Nettverket

Se også Min tankesmie.no

Makt- og demokratiutredningen konkluderte slik i utredningen:

Den parlamentariske styringskjeden er svekket i alle ledd, valgkanalen er snevret inn, mens andre kanaler for deltakelse og påvirkning har videt seg ut. Den generelle politiske interessen er ikke redusert gjennom de siste tretti årene, men den kanaliseres i større grad gjennom saksrettede aksjoner og andre former for deltakelse enn partipolitikk og brede medlemsorganisasjoner.

Den nye organisasjonsformen er øyeblikksorganisering - hjelp-til-selvhjelp-grupper, velforeninger, naboskapsaksjoner, sorggrupper, pårørendegrupper, spesialforeninger for lidelser og saksrettede lobbygrupper. "Den korporative kanal" gjennom organisasjonsdeltakelse, råd og utvalg har vært et alternativ til folkevalgte organer som påvirkningsvei.

De organiserte interessene i nærings- og arbeidsliv står fortsatt sterkt, og det er fortsatt sentrale beslutninger som blir fattet i korporative samarbeidsorganer der også statsmakten legger premisser eller deltar aktivt. Likevel er omfanget av korporative organer betydelig redusert.

Organisasjoner og andre interessegrupper har bygd opp et mer profesjonelt informasjons- og kommunikasjonsapparat med sikte på lobbying overfor beslutningstakere og gjennom massemedia. Korporativismen er snarere redusert enn styrket de siste par tiårene. Påvirkning gjennom aksjoner, lobbying og markedsvalg gir korrektiver til politikere og produsenter. Disse påvirkningskanalene er samtidig karakterisert ved at evnen og ressursene til å gjøre seg gjeldende er ulikt fordelt. De krever artikuleringsevne, organisasjonsmakt, kontaktnett og kjøpekraft.

Det interessante er at når Trond Giske er så livredd for at noen partier skal teppebombe oss med tåpelig tv-reklame til vi ikke orker å stemme på dem, så er ikke han og regjeringen like bekymret for at andre interessegrupper i dølgsmål kan drive sitt påvirkningsarbeide.

Derfor ble Venstres forslag om et lobbyregister som skulle registrere lobbyarbeide i Stortinget, departement og ved statsministerens kontor, stemt ned. Her tok ikke SV dissens. Selv om de er for. Eller det var kanskje før Stein Ørnhøi ble våpenselger?

Mens Trond Giske med prokuratorknep vil holde politisk tv-reklame borte fra skjermene, i frykt for at de med mest penger får mest profilering, smiler de som virkelig vil ha politisk innflytelse, fra øre til øre. De kan bruke ubegrensede midler til å kjøpe seg innflytelsen. I det skjulte. Som før. De utgjør jo ikke noen fare for at demokratiet ikke fungerer som det skal.

Kringkastingssjef Giske

Super-Trond klarer tydeligvis det meste. Kulturminister, vikarierende justisminister og nå også kringkastingssjef.

Hans forsøk på å instruere NRK er ikke spesielt vakkert.

- Vi har kommet fram til en løsning hvor også de små partiene får redaksjonell dekning i valgsendingene. Det gjøres ved at NRK-plakaten endres slik at dette blir ivaretatt. Vi mener dette tilfredsstiller kravet fra EMD om at små partier skal slippe til i valgkampen uten at vi må åpne opp for tv-reklame, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske.

I stedet for å åpne opp for regulert politisk tv-reklame omgår Giske dette på en uelegant måte ved å pålegge NRK å gi sendetid til de partiene som ikke normalt ikke ville få sendetid. Et valg som NRK har gjort av journalistiske og redaksjonelle vurderinger.

Hva var egentlig intensjonen da man innførte NRK-plakaten? Fra stortingsmeldingen siteres:

d) NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer
eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten.

Hvis dette ikke er å øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet, vet ikke jeg.

Det skal bli artig å se hvordan dette skal gjennomføres. En ting er stortingsvalgkampen med en relativt oversiktlig partiflora. Men i kommunevalgkampen skal det bli morsomt å se NRK håndtere dette. Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas sier da også at dette er unødvendig.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas gjør det klart at han ikke ser det som nødvendig for NRK å endre sin valgkampdekning.

– Det er NRKs redaktører som avgjør hvordan valgsendingene skal være, sier Bjerkaas til NTB.

Så hva gjør Giske da? Om NRK nekter å følge hans pålegg?

Han truer i alle fall i kjent stil å pålegge tvstasjonene å gi alle gratis sendetid dersom forbudet blir utfordret. Giske velger den gamle velkjente Ap-utveien; mer styring i stedet for frihet.

Oppdatert: John Olav Egeland har en meget god kommentar i Dagbladet i dag. Anbefales.

Giske gir opp - Høyre er klar

Giske innså det opplagte. Det finnes ikke sterke nok argumenter mot å forby politisk reklame på TV. Derfor kommer heller ikke regjeringen til å anke dommen fra Strasbourg, melder NRK.

Men det blir ikke noe frislepp av politisk klisjèr i tv-ruta. Det kommer strenge reguleringer til å sørge for. Enten i form av max sendetid, antall visninger etc. Slik at Ap med sine LO-millioner eller Høyre med støtte fra næringslivet, ikke får noen store fortrinn i forhold til sentrumspartienes mer slunkne kasser.

Det jeg ser som mest betenkelig er at mens alle som reklamerer for et produkt er underlagt en streng forbrukerlov, så kan politiske parti slippe unna med å lov og lyve. Inntil de blir dømt av folkedomstolen.

Når det gjelder Høyre, så har de vært i forkant av frisleppet. Deres reklamefilm er ferdig fra byrået og klar til visning. I følge kilder i partiet, skal dette skje i veldig nær fremtid. Den skal bli sett på med et kritisk blikk. I alle fall av denne blogger.

Oppdatert: Trailer for Høyres nye reklamefilm:






OppdatertII: Politisk tv-reklame blir fortsatt forbudt
Vi tok feil. Giske har funnet et prokuratorknep og vil fortsatt forby tv-reklame. Til gjengjeld så endres NRK-plakaten slik at små partier får slippe til. Da er det bare å vente på de første som tør å utfordre Giske. Ved å sende politisk reklame. Slik at man får en ny runde i Strasbourg.

En tapt sak

Trond Giske vurderer å anke saken om reklame-tv. Glem det. Saken er tapt og en menneskerettsdomstol i plenum vil ikke endre på det.

Det paradoksale er at det er et mikroparti som har sørget for at saken havnet der. Mens Giske "frykter" at det er de store som vil overkjøre de små, så er det altså denne reklamesnutten fra det lille Rogaland pensjonistparti som banet vei for reklame på tv. Det er ikke et parti med store ressurser, men de slapp ikke til i media, så derfor benyttet de denne anledningen.

Det bør være et aldri så lite tankekors for Giske når han frykter at tykkelsen på lommeboka skal avgjøre. Den frykten mangler i alle andre sammenhenger når det gjelder politisk reklame.

- Åpner vi for fri politisk reklame vil sterke pengeinteresser vinne fram. Vi ønsker ikke et pengestyrt demokrati, sa Giske på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall i formiddag.

i følge Dagbladet.

Hvilken planet befinner Giske seg på. Det er altså fritt frem for pengesterke interesser både på venstre og høyre side å kjøpe seg gedigne lobbypakker, der man i dølgsmål forsøker å gehør for sine interesser. Og har vi ikke langt på vei et pengestyrt demokrati når LO pøser inn millioner på millioner til et parti der de både stiller krav til innflytelse på politikk og får direkte påvirkning gjennom posisjoner i partiet. Spar oss for krokodilletårene dine, Giske.

Og selvsagt er det USA som må brukes som eksempel på hvordan det ikke skal være. Uten at jeg tror det skremmer så veldig mange. Men Giske er langsynt. Hvorfor ikke se til Finland. De har hatt politisk tv-reklame siden 1991. Er Finland mindre demokratisk enn Norge? Neppe.

Poenget som ser ut til å ha unngått de fleste, både politikere og journalister, er at man kan styre denne reklamen ganske sterkt. Våre folkevalgte kan selv sette grenser for store beløp hver aktør kan bruke, hvor mye total sendetid man kan benytte, hvor ofte etc. etc.

Dessuten så har vi hatt politisk reklame-tv lenge. På nett-tv. Giske & co har hatt sitt Ark, må ikke forveksles med det andre Ark, Nrk. Og youtube.com kommer sannsynlig vis til å bli en vel så viktig distribusjonskanal som betalte sendinger.

Så bruk tiden på noe mer fornuftig enn å anke. Saken er tapt uansett. Vi gleder oss til å se mer god "politisk reklame" som dette: