Uhyre tvilsom påstand og dårlig underbygd konklusjon er min oppfatning.
Snart kan vi få se politisk reklame på norske TV-skjermer. Partiene som mestrer drittkasterkunsten best vil ha størst nytte av det nye virkemiddelet.Skriver Espen Skoland (bloggposten er også publisert i Dagsavisen)
Til inntekt for denne konklusjonen har de brukt en amerikansk undersøkelse:
Valgstrateger som bruker negative reklamer har lenge vært overbeviste om at dette er et effektivt virkemiddel. – Akademikere har bare hatt vanskelig for å bevise det”, hevder professor Joan Phillips, fra Mendoza University.I studien “Confirmation and the Effects of Valenced Political Advertising: A Field Experiment“, publisert i aprilutgaven av Journal of Consumer Research i fjor, viser Phillips at negativ politisk reklame kan ha en overraskende sterk effekt på såkalte svingvelgere. Blant velgere som hadde bestemt seg for å stemme ved presidentvalget i 2004, og fikk vist en negativ reklame rettet mot kandidaten de hadde oppgitt at de ville stemme på, svarte hele 14 prosent at de endret oppfatning og ville bevege seg i retning kandidaten som stod som avsender av budskapet.
Det Skoland og GK glemmer å opplyse og som man må lete etter i undersøkelsen selv, er følgende:
Undersøkelsen er gjort blant aldersgruppen 18-24 år. D kombinert med at undersøkelsen gjaldt presidentvalget i USA i 2004, burde fått varselklokkene til å ringe hos GK. Presidentvalg i USA og Stortingsvalg og kommunevalg i Norge er ikke særlig sammenlignbart. I tillegg er aldersgruppen 18-24 år de med lavest valgdeltagelse og også gruppen som ser minst på TV.
Dessuten er TV-reklame i særklasse det mest brukte mediet i valgkampen i USA.
Det er også interessant å lese fra konklusjonen i rapporten:
"We do not conclude that positive political ads are not effective or that negative advertising should be used instead of positive advertising. Rather, our focus is on pointing out that negative advertising has several potential effects."
I Norge har vi vært vant til ubetalt drittkasting fra politiske partier i mange år. Da heter det debattprogrammer og kan høres og sees hver eneste dag. At vi skulle endre oppfatning fordi noen er villig til å betale for det samme, tviler jeg sterkt på.
Vi har i Norge aldri hatt en like klar kultur for politiske svertekampanjer som for eksempel USA. Det er allikevel grunn til å tro at enkelte norske partier ønsker å profitere på negative reklamer dersom dommen fra Strasbourg blir stående – særlig når nyere forskning antyder at dette faktisk virker.
Jeg synes det hele er en tynn suppe fra et rådgivningsselskap innen kommunikasjon. Så tynn at jeg stiller spørsmålet om de har fått en eller flere motstandere av TV-reklame på kundelisten sin? Eller er det bare GK som ikke ønsker TV-reklame?
1 kommentar:
Det er jo ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet benytter GK en del. Flere av de ansatte har vært/er også medlemmer av partiet, og har innehatt både partiverv og vært folkevalgte representanter for partiet.
Så det burde ikke være unaturlig å stille spørsmålet om det her er politiske og markedsmessige interesser som snakker, og ikke faktisk analyse.
Legg inn en kommentar