Barcelona - tidlig en søndag morgen

Det er tidlig søndagsmorgen. Solen har så vidt krøpet opp på himmelen. Siden klokken er stilt en time tilbake, så får den litt mer spillerom enn dagen før. Jeg legger min morgenvandring til de stille bakgatene i El Raval.

De trange smauene som har vært et arbeiderstrøk, men som nå er et fristed for kunstnere og frie sjeler. Faktisk regnes dette området som verdens mest etniske og kulturelt varierte urbane område. Det bærer omgivelsene preg av.

Mange av butikkportene og husveggene har fått sin utsmykning. Ikke i form av tager, men langt mer kunstnerlig utført. En skabbete hund stryker langs rennesteinen på hvileløs leting etter noe spiselig. Barer, forretninger og kunstneratelierer i mangfold. Men så tidlig er gitterporten nede. Det er om kvelden og natten, denne bydelen leves ut. Kun noen steinkast unna (ikke meglerkast) ligger turistfellen La Rambla, men selv her er det stille nå.

Brått utvider de trange smauene seg til en stor plass.

De tradisjonsrike 5-etasjers trange gårdene brytes av et nytt moderne bygg. En renlinjet bygning som bryter helt med stilen forøvrig. Det er Museu d`Art Contemporani de Barcelona. Richard Meyers vakre hvite bygning virker nesten litt påtrengende. Det er utrolig at det bare er vel 50 m mellom de to bildene. Kontrastene kan knapt bli større.

På min vei tilbake til leiligheten, møter jeg en av de eldre
innbyggerne. Kanskje på vei for å få seg litt frokost, eller bare for å møte venner til en sosial prat. Min lille morgenvandring er snart over og byen våkner til sitt støyende liv. Slik en by skal.