De fleste av oss lever vel godt i troen på at statens midler blir disponert på aller beste måte. At de vel 700 milliardene blir brukt til det de skal. Og at våre politikere har kontroll. Dette er altså det såkalte felleskapets midler. Selv om vi aldri har bevilget mer penger til statlig bruk, er det ikke nok til å gjøre alt som er nødvendig. Man vil gjerne øke skattene i tillegg for å få råd til enda mer. Som om 771 millarder ikke er nok.
Forrige uke kom det 2 publikasjoner som forteller litt om hvordan pengene blir brukt. Den ene var på 244 sider og var regjeringens skryteliste for sine første 2 år.
Den andre er nesten kjemisk fri for skryt. Men den var nesten like omfattende. Det var Riksrevisjonens Dokument 1. Dette burde være obligatorisk lesning for alle som har en mening om velferdsstaten og hvordan felleskapets midler disponeres.
Riksrevisjonen påpeker en rekke feil og mangler. Noen er gjengangere med de samme påpekninger år etter år. En av disse gjengangerne er manglende anbudsrunder ved offentlige anskaffelser. Staten kjøper inn for over 275 milliarder i året. Et utrolig stort tall.
Men det som slår meg, er at at ropet på mer penger overdøver alle forsøk på å utnytte de pengene man får. Dokument 1 er skremmende lesning. Men akk så kjedelig, dessverre. Derfor gidder de færreste journalister bry seg. For de som ikke orker, så finnes en kortversjon og en pressemelding.
Det er nok å velge i, men bare et lite eksempel for å illustrere. Statens Vegvesen fikk kritikk for å selge en gård for 186 000 til en grunneier uten konkurranse. Taksten var på 10 mill. kr. Pytt, pytt.
Med så mange feil og mangler gir det en inspirasjon til å leke seg litt med tall. Tenk på hva det ville berike statskassa om alle etater og departement hadde full styring med pengene. Jeg bare nevner at 10% er 77 milliarder kroner. Det er omtrent det samme som alle helseforetakene koster oss.
Er det ikke naturlig å forlange at Staten disponerer felleskapets midler på en bedre måte, før vi pøser inn mer?
4 kommentarer:
Det er beklagelig at det er sånn, men jeg er redd denne rapporten bare er toppen av et isfjell. Det den påpeker er jo når rutinene ikke følges, men fra overholdelse av rutinene til optimal drift er det et langt skritt. Omkvedet i offentlig sektor later til å være at enhver besparelse er et nederlag, og enhver utgift en seier. Hvor er sjefene som i stedet for å klage på manglende bevilgninger, bruker de pengene som tross alt finnes på en effektiv måte?
For noen år siden gikk det en annonsekampanje mot svart arbeid, og omkvedet var at fordi folk jobber svart, var det ikke penger til nye skolebøker. Og det er da det sier stopp for meg: Vil ikke dette si at skolebøker til barna har absolutt laveste prioritering, at møbler på rådmannskontoret, ansettelse av ny kulturkonsulent, støtte til ditt og datt alt sammen er viktigere enn skolebøker? Hva er det egentlig som skulle tilsi at barnas skolebøker, som annonsen henviste til, ikke blir nedprioritert også neste år?
Som du sikkert vet er jeg i eksil, og for hver gang jeg vender tilbake til Norge blir det faktisk tyngre. Det gjør vondt å se at et land som betyr så mye for meg til de grader vanstyres. Jo mer jeg har vært ute, jo verre føler jeg at det blir å komme i kontakt med f.eks. helsevesenet. Man reiser langt faen i vold for å komme i kontakt med en finsk vikarlege, og når man kommer til kontroll etterpå, er det en annen mann som har saken. Skal man til en spesialist, må man formelig sende søknad.
Men det verste er at jeg ikke greier å holde kjeft. Det burde jeg gjort hvis jeg visste å ta vare på vennskaper og husfred. Det skjer ett eller annet med mennesker som lever i et slikt system. Det er ikke greit å bli totalt flådd først, når det etterpå kommer en jævla Petter Smart og forteller at man ikke har fått noe for penga. Da går man glatt i forsvar. Jeg har vært hjemme såpass mange ganger at jeg burde ha lært...
Her fiser den jevne nordmann rundt med tidsklemme, i et evig stress på vei til og fra barnehage og butikk, dømt til å kjøpe smakløse halvfabrikata, når han egentlig burde ha råd til å gjøre noe meningsfylt. Som å ligge på bassengkanten med en paraplydrink, tusle rundt på fjellet, plukke blåbør, skjære i tre, pusse snekke eller kaste snøball.
Det er litt bittert at man i mange land greier å leve bong-bong i forhold med bare halvparten av pengene. Klart at nordmenn har det svært bra på ferie, hvis de drar til et sted hvor kjøpekraften kommer til sin rett, men hva med resten av året?
Jeg håper da at din trussel om å avslutte bloggingen var en del av ironien rettet mot Solheim?
Statlig sløsing er et moment som det burde fokuseres langt sterkere på. Det er alt for lett å si "pytt pytt" fordi man ikke håndterer egne penger, men andres...
Argus-37
New literary blog!
Thanks for visiting.
Til anonym:
Det er tydelig at det er som du sier for mange når de håndterer andres penger. Jeg har alltid ment at det skal være tvert om, man skal sette større krav når man bruker penger man er betrodd. Det er tydeligvis gammeldags. Trist. Disse holdningene må antagelig møtes med mye mer revisjon og kontroll utenfra virksomhetene.
Legg inn en kommentar