søndag, oktober 07, 2007

Norge, de siste dagers skinnhellige

Det er ikke noe som får oss til å gå sånn av skaftene som en mulig korrupsjonssak. I skrivende stund vet vi ikke om Libya-saken er det. Dvs. ingen bortsett fra Arne Strand, da. Indisiene er riktig nok tilstede. Men er ikke dette en naturlig konsekvens av at f. eks. oljeindustrien nå satser ute? Er det noe å bli så moralsk opphisset over?

Er Norge og norske selskaper de siste dagers skinnhellige? Ser man Transparency International og deres korrupsjonsindex og kombinerer den med de land som Norge har oljeinteresser i får vi følgende interessante tabell:



Og for ordens skyld, lavt tall=høy korrupsjonsfaktor.

Blir det ikke i overkant naivt å tro at vi kan ha fått innpass i disse landene uten en aldri så liten pengesum eller to på avveie? Er det for våre "blå" øynes skyld, den dårlige engelsken eller de upussa skoa som har gjort oss mer attraktive enn andre? Jeg har mine tvil.

Hvorfor ropes det i megafonen straks det er bedrifter som blir tatt med buksene på knærne. Hva med korrupsjon i statlig regi? Hvilke konsekvenser får de. Mer penger uten kontroll?

Sverige har akkurat fått sin bistands-skandale. Dårlig kontroll med bistandsmidler har bidratt til at offentlige kroner har havnet i feil lommer. Den svenske riksrevisjonen fant skremmende mangler blant de 15 prosjektene de sjekket i Sør-Afrika, Tanzania, Kenya og Namibia. Ikke ukjente navn for oss heller. Rapporten er dyster lesning. Les den her.

Har Norad noen prosjekter de ikke har kontroll på? I sommer har debatten om bistand hatt høy temperatur.

Hva med pengene vi bevilget til PLO. Og der mesteparten fant veien til Arafats nummerkonti i Sveits. Det er ikke bare norske ordførere som har "tanter" der. Arafat hadde en kone i Paris. 60-minutes avslørte Arafats luksusliv.

Norske myndigheter visste, men valgte å lukke øynene. Vi var i egne øyne verdens frelsere en periode og ingen ting måtte rokke ved dette bildet. Så fikk det heller dryppe noen kroner på avveie. Det palestinske folkets ve og vel var av underordnet betydning.

Hva er så korrupsjon? På Norads hjemmesider finner man definisjoner.

Når vi blir moralsk forarget over avtaler som ble inngått på 90-tallet skal vi ikke glemme at det var først i 1999 at det ble slutt på å få fradrag for midler til smøring. Se $ 6-24 i dette dokumentet . Vi kunne altså bestikke noen og få redusert skatten!

De naive får fortsette sin Tornerose-søvn. Jeg tror det finnes mange svin om ikke på skogen, så i korrupte land som vi gjør store forretninger med. Men hvorfor er det spesielt ille når det er næringslivet som blir tatt. Skal det være en moral for næringsliv og en annen for myndigheter?

Og så kan man jo gjøre seg noen egne refleksjoner. Er det korrupsjon dersom et regjeringsparti i et land mottar 15 milloner kroner fra en interessegruppe for at tiltak som passer interessegruppen skal bli gjennomført? Kanskje ikke, men det lukter ikke godt.

2 kommentarer:

Minneapolise sa...

Det hjelper ikke verden stort om sånt er fy fy i Norge, så lenge andre europeiske land, som for eksempel Hellas, fortsatt har skattefradag for bestikkelser.

Det hadde selvfølgelig vært fint med en verdens-omfattende lov mot korrupsjon, men så lenge det er urealistisk, så blir det et dilemma hva vi skal velge å gjøre i Norge. Vi kan ikke bare lukke øynene for realiteten i resten av verden i alle fall.

Milton Marx sa...

Det morsomme med moral og etikk, er at hva som er moralsk riktig avhenger av øyet som ser, og at visse politikere har en temmelig selektiv fokusering på hvor innsatsen skal settes inn - samt mange og store blinde flekker i sitt moralske synsfelt.

Ikke minst er det jo et dilemma at man driver med bistand fra stat til stat, når man vet at staten typisk der den desidert mest korrupte sektoren i de fleste fattige land.

Og skal vi endelig snakke næringsliv og etikk etc, så ser i alle fall jeg andre og større etiske problemer med et samarbeid med prestestyret i Iran enn mulige bestikkelser.