Det er opprør i UD. Finansminister Kristin har kommet på den formastelige tanke å likebehandle UD-ansatte og ansatte i privat sektor. For oss som blir skattet for alt fra mobiltelefon, aviser, biler, you name it, er det en selvfølge at offentlig ansatte skal skattes for de samme fordeler som vi andre. Det synes ikke UD-ansatte.
Nå er det egentlig Høyesterett som har sørget for dette. De dømte at offentlige og private ansatte skulle likebehandles. Det er ikke uten grunn at det er de klokeste juridiske hodene som normalt inntar landets høyeste dommerembeter. Og det kommer selvsagt ikke på tale for finansministeren å fjerne skatt fra de privates fordeler. Derfor må UD-ansatte lide.
Den kjekke og flinke Jonas Gahr Støre har sovet i timen og har ikke fått med seg dette. Derfor er han sur på Kristin.
Og helvete er løs i UD. Det snakkes om streik. Og at ingen skal søke på utestasjonering. Det er et voldsomt overgrep mot de stakkars UD-ansatte. Her ofrer man alt for landet. Søker seg til grisgrendte strøk som New York, London og Madrid. Og så skal man bli straffet for at man får en gratis bolig. Skulle en Hydroansatt være dum nok å søke seg til Quatar og få betalt for boligen, så får han eller hun takke seg selv. Det får jo være grenser. Det skal jo være litt forskjell å jobbe i diplomatiet, må vite.
Denne gangen håper jeg Kristin står på sitt. Hvis ikke, minner nok Høyesterett henne på at det bør hun.
7 kommentarer:
Det er vel de færreste UD-ansatte som havner i NY, London og Madrid, de aller fleste havner helt andre steder - som for eksempel Kabul, Abidjan, Caracas og Kampala - der man av sikkerhetshensyn ikke kan velge egen bolig. Når man pålegges å bo i en viss bolig, en bolig man ikke ville valgt selv, hvorfor skal man da skatte av det? Statsministeren må pussig nok ikke skatte av fordel av å bo i statsministerboligen, men man sørger vel for sine egne...
For det første, anonym, så er en del av de plassene du nevner - Kabul,Caracas og Kampala - allikevel eliteutplasseringer. Mange av de som jobber som globetrottere på skattebetalernes regning - det være seg i uriks-tjenesten eller i hjelpeorganisasjoner - har en machogreie på hvor de ønsker å utplasseres. Tanken om å fjerne de nylig innførte skattene på "goder" som mobiltelefon, internett og pc hjemme - som jeg er avhengig av i jobben min - er jo åpenbart så fjern, så fjern.
Når ble sikkerhetssituasjonen i Kampala så prekær egentlig?
Bah - og det jeg egentlig skulle si, var at formastelig er et ord som burde brukes oftere...
Anonym: Når jeg valgte de omtalte byer, så var det ikke helt tilfeldig. Jeg kunne forsåvidt plusset på Tokyo også. (Nå er det vel Washington og ikke NY i USA, min feil) Det har noe med prisnivået å gjøre og viser en enorm lønns-subsidiering av UD-ansatte kontra ansatte i privat næringsliv.
Jeg vil tro at de fleste av UDs 660 utestasjonerte fordeles på de større stasjonene, slik at det er relativt få som havner på de mest "usikre" stedene.
Men hva er forskjellen mellom en UD-ansatt i Baku og en ansatt i StatoilHydro dersom begge blir pålagt å bo i en spesiell bolig?
En annen sak er jo at man ikke skatter for hele boligens verdi, om noen skulle tro det.
Men regjeringen hadde valget. Høyesterett besluttet at private og offentlige måtte likebehandles.
Alternativet var derfor å la private slippe. Nyhetene i dag forteller at også Gahr Støre forsto at det ikke gikk for en rødgrønn regjering.
Egentlig er det ikke så vanskelig, for dette systemet er et resultat av lønnsforhandlinger hvor jeg vil tro at staten som arbeidsgiver en eller annen gang fant ut at det var enklere å la sine tjenestemenn og kvinner beholde sitt lønnstrinn og lage en sær ordning for boligutgifter.
Ettersom kun et mindretall av dagens lønnsmottagere er villige til å betale av egen lomme for å få jobbe så betyr det bare at det må forhandles fram en skattbar lønnskompensasjon, og Jonas Gahr Støre må få en ekstaordinær påplussing av budsjettet sitt (som finansieres av hans tjenestemenn når de betaler sin skatt).
Mye skrik og lite ull, med andre ord.
Vampus: Kabul,Caracas og Kampala eliteutplasseringer? Tydelig at du ikke kjenner UD. UD dreier seg lite om "machogreier", men om alminnelige byråkrater som tar med seg sin ektefelle (som må slutte i jobben sin) og sine barn til det som ofte er samfunn med høy sosial uro, kriminalitet og noen gang krigslikende scenarier. Landet velger en sjelden selv, det samme gjelder boligen og dens størrelse, som er valgt utifra sikkerhetshensyn og fordi en må representere.
Legg inn en kommentar