SVs siste sjanse

Skiftene i regjeringen tyder på at et er smått med statsrådsemner i SV. Forsøket med å la Erik Supermann Solheim styre to departementer er et spill med høy innsats. Det kan gå godt og styrke SV frem til valget, men det er like stor sannsynlighet for at å ri to hester kan ende med at Solheim går på trynet. Det har ikke SV råd til. Derfor er det nesten urimelige forventninger til ham.

Derfor ble Heidi Sørensen utnevnt til statssekretær. Hun kunne nok fyllt rollen som statsråd alene. Men man tar ingen sjanser. Bjørnøy var skadeskutt av egen innsats, men også med god hjelp av både statsminister og egen partileder. Det kan ikke ha vært en hyggelig opplevelse.

De som så avskjedstalen til Djupedal, så en bitter mann som aldeles ikke ville gi seg nå. Det er nok med stor sorg Kristin Halvorsen måtte la ham gå. I dette tilfellet stod hensynet til partiet over hensynet til støttespiller Djupedal.

Det var nok et aldri så lite plaster på såret at man innså at departementets spennvidde ble for stor, slik at en deling ble nødvendig. Tora Aasland kjenner forskermiljøet og høyere utdanning og kan helt sikkert gjøre en solid jobb. Bård Solhjell likeså. Sunnfjordinger gjør ofte det. (Ingen premie for å gjette min egen opprinnelse)

Manuela Ramin-Osmundsen var kveldens overraskelse. Ikke bare for meg, men for et samlet kommentatorkorps. Overraskelsen var ikke at Karita gikk, men hvem som kom.

Jeg er tvisynt til å utnevne politiske noviser til statsrådsposter. Når denne novisen i tillegg er kontroversiell gjennom UDI-saken, der hun valgte å trekke seg etter Graver-rapporten som ble lagt frem, så kom mange kritiske røster på banen.

Det positive er at man endelig fant plass til en innvandrer i regjeringen. Det kan styrke denne gruppens selvfølelse og kanskje bidra positivt til integreringsarbeidet. I tillegg er hun så fersk som norsk at departementet måtte sørge for en ekspressbehandling av søknaden om statsborgerskap for å rekke utnevnelsen.

Det ble litt spedt når statsministeren i Redaksjonen En, krampaktig måtte fremheve hennes innsats i Arbeiderpartiet. Som var vaffelsteking på politiske møte og roseutdeling i høyblokkene på Tveita.

Hun kommer til å få en tøff hverdag i Stortinget, der ikke minst Erna og Siv kommer til å gjøre livet surt for henne og hennes manglende politiske erfaring kan få henne til å tråkke feil. Helen Bjørnøy opplevde noe av det samme. Selv om hun hadde erfaring fra tøffe sider av samfunnet, så fikk hun oppleve at politikk er ingen søndagsskole.

Det er mulig regjeringen er styrket, men jeg tviler. Det mest interessante blir å se om den indremedisin som SV har foreskrevet seg selv, vil hjelpe. Mye henger nå på Erik Solheim, men det er ofte lettere desperate, eller ekstreme gamblere som satser på mye på ett kort.