søndag, oktober 07, 2007

Venstrevri, korrupsjon og industriskandaler

I forlengelsen av debatten om venstrevriding i media kan vi jo ta med denne godbiten fra Arbeiderbladet (også kjent som Dagsavisen). I denne usignerte lederen som ikke kan være skrevet av andre enn Arne Strand får han virkelig vist sitt sanne jeg.

Arne Strand har brukt enhver anledning til å gå etter Eivind Reiten. Agendaen har for så vidt vært helt åpen. Reiten må bort. Ikke bare som styreformann i StatoilHydro men også som konsernsjef for Hydro. Og når Reiten går som styreformann, kan ikke Strand dy seg. Han må stikke dolken i ryggen:

”Vi har antakelig å gjøre med en av de største industrielle skandalene i fredstid”.
Verken mer eller mindre. Slik går det når blodtåka siger ned i øyene og skygger for realitetene hos hr Strand. For det første er granskningen i sin spede start. Men Strand vet allerede.
”Hydros egen undersøkelse av Libya-avtalen var så overflatisk at det bare tok uavhengige granskere noen timer å fastslå at skandalen var mye verre enn antatt”
Hva er fastslått, hr. Strand? Så vidt jeg vet er det ikke levert konklusjoner fra verken de amerikanske eller norske granskerne.? Det vi kjenner av saken så langt kan oppsummeres:

-Forholdene som skal granskes av det amerikanske advokatfirmaet Sullivan & Cromwell og Jan Fougner fra Wiersholm med bistand fra Shearman & Sterling LLP, stammer fra oljeselskapet Saga Petroleum og avtaler som ble inngått i 1999.

- Hydro stanset arbeidet med å få tilgang på et leteområde i Libya etter oppkjøpet av Saga samme året på grunn av mistanker om snusk og uregelmessigheter.

-Hydro betalte likevel ut 6,85 millioner dollar, rundt 61 millioner kroner etter datidens dollarkurs, i konsulenthonorarer i 2000 og 2001.

- I tillegg ble en faktura på 300.000 dollar, over 2,6 millioner kroner etter datidens kurs, utbetalt i 2000 til en av operatørene. En lignende faktura på 900.000 dollar, over 7 millioner kroner basert på datidens kurs, ble stanset i 2002 etter mistanke om at betalingen kunne være utenfor Hydros etiske regelverk. Kilde NTB.

For egen regning kan jeg tilføye: Eivind Reiten jobbet som konserndirektør Aluminium ved overtagelsen av Saga Petroleum og ble først konsernsjef i 2001.

En annen fiffig detalj, er at den tidligere AP-statsråden Grete Faremo, som av mange er nevnt som kanditat til styreformannsvervet i Hydro, satt i Sagas styre da avtalen ble inngått og har nå erklært seg inhabil.

Største industrielle skandalesak i fredstid?
Av og til aktiverer Strand tastaturet før hjernen. Jeg kan kort minne ham om noen av industriskandalene.

Kings Bay-ulykken er vel en god kandidat som nok ikke Arne Strand har glemt.

Statens rolle i Kongsberg Våpen-konkursen er en annen.

Men når det gjelder Statoils historie har vi også noe å velge i.

1987: Mongstad. Konsernsjef og tidligere AP-statssekretær Arve Johnsen må gå av etter overskridelser på 5,4 milliarder (1 Mong) på Mongstad

1995: Kalundborg, Danmark, Statoils raffineri blir 50% dyrere enn antatt (1,25 milliarder),

1999: Åsgård-feltet kostet 17 milliarder mer enn planlagt. Konsernsjef og tidligere AP-statssekretær Harald Norvik må gå og får i første omgang en fallskjerm på 28 mill av styret. Der satt Yngve Hågensen. Senere ga Norvik etter sterkt press fra seg noen av millionene.

2003: Irankorrupsjon. Konsernsjef Olav Fjell og styreformann Løddesøl må gå etter at Statoil betalte 100 mill til Mehdi Hashemi, sønn av Irans eks-president Rafsanjani. For dette fikk Statoil først en bot på 20 mill fra Økokrim og i 2006 en bot fra det amerikanske kreditttilsynet på 70 mill kroner.

2002, 2004 og 2005: Snøhvitutbyggingen blir totalt 18,8 milliarder dyrere enn beregnet.

Dette er vel "skandaler" fullt på høyde med Libya-saken? Eller hva synes Arne Strand?

Statoil er herostratisk berømt for nesten aldri å levere et prosjekt uten overskridelser både på tid og kroner. Hydro har derimot kultur for det motsatte.

Derfor måtte det gjøre vondt for Arne Strand og hans kumpaner i jakten på Reiten, å se reportasjen i går fra åpningen av Ormen Lange. Prosjektet som var Reitens baby ble levert i tide og på budsjett. Et prosjekt som var Norgess største landbaserte prosjekt gjennom tidene, med en kostnadsramme på 50 milliarder. Prosjektet skal gi Norge enorme inntekter i ca. 40 år.

Det var en sorti som var Reiten verdig. Jeg håper han nøt hvert sekund av den store dagen. Det er et fattig land som ikke finner plass til industriledere av Reitens format.

Så får heller Arne Strand kalle det en hyllest som

"minner om dyrkingen av politiske ledere i ettpartistater."
Det vet Arne Strand mer om enn meg.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Enig

Behandlingen Reiten har fått av både (kommunist)politikere og (kommunist)meida er noe av det styggeste jeg har sett på lenge

Weinberg sa...

Festlig leder. Mer trolig er det vel at det burde stått "Vi har antakelig å gjøre med en av de største industrielle lederne." Det meste tyder jo på at Reiten har gjort en formidabel jobb og ikke minst at han har mer ryggrad enn hele regjeringen til sammen.

Apropos fiffige poenger, så virker det jo som om hele det tidligere Saga-styret har fått et anfall av kollektiv amnesi, mon tro om det også gjelder Faremo?

Regner forresten med at "de rette organer i StatoilHydro" innebærer et diktat fra største eier.

Anonym sa...

To the point, uten tvil. Man kan saktens kritisere enkeltdisposisjoner fra Reiten, slik man vel kan med de fleste av oss.

Men omtalen fra Strand gjennom uker nå er hinsides. Men Strand er vel først og fremst kjent som han i hornet på veggen på partikontoret, og ikke først og fremst for sin uavhengige journalistikk.

Carl Christian sa...

skulle gjerne sett at noen av kommentarene dine (som denne) nådde ut til litt flere enn oss få lesere av bloggen din (og evt andre elitistiske nettsider)
Jeg kjenner desverre alt for mange som anser kommentarer og meninger fra Arne Strand, Marie Simonsen og lignende som de grundigste og beste samfunnsanalyser... ofte tenker jeg at de vel så mye som meg kan ha bruk for et lite korreks.
Men da er vi tilbake til kjernen i debatten om venstrevridde medier.

Vi som besøker denne bloggen jevnlig er jo stort sett enige med deg i utgangspunktet, men har selvsagt også glede av din gode evne til å oppsummere, og ikke minst vise til referanser som støtter dine poenger.

Knut Johannessen sa...

Jeg synes det får være grenser for personhets. Det er mulig at Reiten har gjort noe galt, men poenget er at det vet vi ikke før granskningen er avsluttet. Så la oss vente.

Derfor blir svulstige ord som "en av destørste industriskandalene i fredstid" så meningsløse og kun ment som hets. Det gjør meg forbanna.

Carl Christian: Takk for hyggelige ord, men hva f... mener du med "oss få lesere av bloggen din", he-he. Opplaget stiger stadig, men du har rett. Det er en stund til VG-nivå. Men den leses faktisk i Dagbladet, siden de har oppfattet meg som en av deres argeste kritikere.

Akkurat denne kommentaren finner du også mer eller mindre ordrett dersom du klikker på linken til lederen øverst i teksten. Jeg har lagt den inn på Arbeiderbladet også. Men jeg er litt usikker på om de har flere lesere enn meg? :-). Det er jo en grunn til at de må ha 46 millioner i stats-støtte.

Milton Marx sa...

Jeg savner egentlig litt en oppsummering av norsk økonomisk politikk og økonomisk historie etter krigen.

Vi kan kort og godt ikke leve med at det hele tiden hevdes at "politisk styring" er bra, når vi gang på gang på gang ser at det går rett i dass.

På ett eller annet vis må det da være mulig å få revet folket ut av den villfarelse at norsk økonomisk politikk har vært en eksepsjonell sukseshistorie?

Anonym sa...

milton:

http://www.dnof.no/index.php?option=com_content&task=view&id=224

Carl Christian sa...

så at du la kommentaren din til på Dagsavisen/Arbeiderblabla. Det er jo bra, men det kommer vel ikke på trykk i papirutgaven....

Hyggelig å høre at besøkstallene på bloggen din øker, vi satser på at det fortsetter, og at du kan sette på en "Øker mest"-logo i høyre hjørne om litt (Har ikke nesten alle meningsbærende aviser med "respekt" for seg selv det...?)

og til milton (og evt andre) som blant annet ønsker en historisk oppsummering på det politiske kan jeg anbefale "Myter og Virkelighet" av Kåre Willoch, - har lært mye av den for egen del.