Audun Lysbakkens "sannheter"

På dagbladet.no har SVs nestleder Audun Lysbakken forsøkt seg på en rekke c-momenter i økonomiske turnøvelser. Dessverre for Lysbakken går han rett i gulvet.

I artikkelen "Sannheter for fall" forsøker Lysbakken å få leserne til å tro at konkurranseutsetting og privatisering ikke har gitt oss flere valgmuligheter, mer forbrukermakt, bedre velferd og billigere varer. I stedet har vi bare fått økt grådighet, i følge Lysbakken.

Det siste har han noe rett i. Men det meste av grådigheten står det offentlige for gjennom stadige økninger av skatter og avgifter både i kommune og stat på mange av de tjenestene han omtaler.

Det som er noe paradoksalt, er at det er utviklingen innen telekombransjen som gjør oss i stand til å etterprøve Lysbakken. På 1980/1990-tallet ville kanskje Lysbakken sluppet unna med bløffen sin. I dag gjør han ikke det.

Som sannhetsvitne for utviklingen har Lysbakken valgt budsjettsjefen til Ronald Reagan: David Stockman. Bedre eksempel på grådighet kunne ikke Lysbakken valgt seg. David Stockman er tiltalt for å ha lurt investorer og banker for 1,6 milliarder dollar.

Lysbakken viser til dereguleringen som foregikk på 80- og 90-tallet og våger påstanden om at den ikke har fungert. Bare synd at Lysbakken tar så forferdelig feil.

Jeg vil ta mine lesere tilbake til 1981. Det kan være et godt utgangspunkt, fordi det har vært med på å forme mine politiske standpunkt. Og det kan kanskje forklare hvorfor en del monopoler har falt. Og Lysbakken var 4 år.

Min samboer (vi er nå gift) og jeg, skulle kjøpe oss vår første leilighet sammen. Etter nøye vurdering av hva vi hadde råd til etc. falt valget på en to-roms borettslagsleilighet på Kolbotn. Prisen var overkommelig, 141 000 kr. (det var prisregulering den gang). Banken hadde gitt lånetilsagn, så vi avtalte møte med eierene.

Den ene av eierne var en profilert, lokal sosialist, så jeg regnet med at alt skulle gå ordentlig for seg. Da kontrakten skulle underskrives kom så det jeg ikke var forberedt på. Jo, de skulle ha 50 000 "under bordet". 35% av beløpet!

Så "naive" meg ble satt ut et øyeblikk, før det gikk opp for meg at dette var ikke unntaket. Det var regelen. Så da var det bare å ta en runde til familie og grålånsmarkedet for å låne til noe som egentlig ikke fantes. Slik var boligmarkedet i 1981. Først i 1983 forsvant reguleringen, prisene steg selvsagt, men de var nå offisielle. Og på oversiden av bordet.

Før leilighetskjøpet hadde det vært leie av diverse leiligheter i Oslo og aldri så lenge at vi hadde mulighet til å få telefon. Så da vi flyttet i vår kjøpte leilighet sendte vi søknad til Televerket om telefon. Og vi stilte oss i køen sammen med 110 000 andre. Etter vel 6 måneder fikk vi telefon. Fordi vi da hadde fått kjente i "verket" og sneik i køen.

Skulle vi jobbe overtid i 1981 måtte vi passe på å handle først. Butikkene stengte jo kl. 17! Før vi flyttet, kunne vi lørdags ettermiddag kl. 1305 rusle over et folketomt Majorstukryss. Ingen butikker åpne, ingen folk i gatene. Ikke før 1. august 1985. Da åpnet Astrid Gjertsen butikkene.

Og vi kunne glede oss til å se noe annet enn NRK på TV. Lars Roar Langslet hadde avskaffet etermonopolet i 81. Noe som ifølge de politiske motstanderne i AP ville være "en voldtekt på medieuskyldige nordmenn". Vi har kommet ganske helskinnet fra det. Selv om jeg er enig med Olof Palme: " Skit er skit, även på satelit."

Dette var en fryktelig lang omvei for å komme til Lysbakkens poenger. Jeg ber om tilgivelse for det. Men siden han lovpriser løsningene vi hadde på 80- og 90-tallet, så kan det være på plass med litt historieundervisning. "Alt var ikke bedre under krigen".

Det er verdt å merke seg at de fleste "bevis" som Lysbakken har hentet frem, er av relativt gammel dato. Det er det sannsynligvis en god grunn til. Når man skal omdanne monopolstrukturer til fritt marked, tar det nødvendigvis noe tid før konkurransen fungerer. Derfor har det nok vært viktig for Lysbakken å ikke finne for ferskt materiale.

Lysbakken skriver:

"EØS-avtalen, børsnoteringen og delprivatiseringen av Statoil og Telenor, innføring av stykkprisfinansiering på sykehusene, liberalisering av apotekmarkedet, melkemarkedet, kraftmarkedet, tannhelse, meierimarkedet, arbeidsmarkedet, på advokattjenester, i luftfarten, post- og teletjenester, offentlige innkjøp, veibygging, fiskeriene og utdanning er eksempler på at ideer inspirert av denne dominerende økonomiske teorien har vært gjennomført i Norge de siste tiåra.

Maktutredningen tok opp temaet konkurranseutsetting, hvor forsker Didrik Seip konkluderte med at «de fleste av de norske konkurranseeksperimentene har vært mislykket» («Konkurranse på norsk», 2003). Her viser Seip til at prisene på jernbane, strøm, telefoni, drosje, vei og apotek faktisk gikk opp snarere enn ned etter at det ble økt konkurranse."

Her er det mye å ta fatt i:

Jernbane:
Ikke visste jeg at jernbanen har vært konkurranseutsatt. Det er ikke mye tegn på det i dag, så her lurer jeg på hva Lysbakken lurer på. Kan det være vedlikeholdet han tenker på? Prisene på jernbane er så vidt jeg vet avhengig av monopolisten NSB?

Strøm:
Strøm er interessant. En stor del av prisøkningen er faktisk skatter. I perioden 1993 til 2004 var den generelle prisøkningen 25,1 %. Økningen i forbruksavgift på strøm var 58%. Prisen på strøm i dag er ikke særlig høyere enn før frislippet. Det betinger imidlertid at du velger billigste leverandør. Det er det svært mange som ikke gjør, men da kan man heller ikke klage på prisene.

Telefoni:
At ikke prisen på telefoni har falt dramatisk siden 1980-90-tallet, er det vel bare Lysbakken som ikke har oppdaget. Her blander han epler og bananer. Fordi vi har fått svært mange flere tjenester, så har forbruket og kostnadene totalt gått noe opp. Men prisen på tjenestene har gått ned. Tidlig 90-tall var det ikke mye SMS, MMS og internett-tjenester å bruke pengene på.
Ett meget enkelt talleksempel hentet fra Samferdselsesdepartementet viser prisutviklingen.

En telefonsamtale på 10 minutter mellom Oslo og Hammerfest hadde følgende prisutvikling:

1988: kr. 27
1990: kr. 16,11
2002: kr. 1,85
Det betyr en prisreduksjon på over 90%.

Med Skype/IP-telefoni er det bortimot gratis i dag.

Men når Lysbakken forstår at han driter på draget når det gjelder prisutvikling, så finner han et annet halmstrå, kalt teknologisk utvikling:

"Medieforskerne Eli Skogerbø og Tanja Storsul gjennomgikk i 2003 liberaliseringen i telesektoren. De viste til at to av de viktigste faktorene bak prisnedgangen på 80- og 90-tallet ikke var konkurranse, men den teknologiske utviklingen som gjorde produkter og tjenester billigere, samt utbyggingen av et landsdekkende telenett, som i stor grad ble ferdigstilt i løpet av 1980-åra. De viser til at i perioden med tiltakende konkurranse - etter 2000 - har prisutviklingen i stor grad stagnert."

Igjen har Lysbakken funnet et gammelt bevis. Hvis folk flest sammenligner telefonregningene (mobil og fast) fra 90-tallet og i dag, så trenger man ikke være rakettforsker for å se at prisene er lavere. At regningen for noen er høyere, skyldes jo bare det faktum at vi ringer mer og bruker andre tjenester, men prisene er lavere.

Det er nesten utrolig at Lysbakken vil forsøke å la folk tro at han er så bortreist. Mener virkelig Lysbakken at ikke konkurranse og teknologisk utvikling henger sammen? Hvilke motiv har en monopolist til å utvikle nye og billigere produkter. Tror Lysbakken at Telenor hadde utviklet Skype? Det er lov å prøve seg, men dette blir for dumt.

Luftfart:
Ett bilde sier mer enn 1000 ord. Så denne illustrasjonen fra Konkurransetilsynet sier det meste om hva konkurranse har å si for prisene: (klikk i diagrammet for større bilde)

Se hva som skjedde like etter at Gardermoen åpnet, etter at SAS tvang Color-Air i kne og etter at Norwegian kunne konkurrere på like vilkår. Mener fortsatt Lysbakken at konkurranse ikke virker.



Drosje:
Et litt søkt eksempel fra Lysbakken. Det er mulig at prisene på drosje på enkelte områder har gått opp etter frislippet av drosjetjenester. Men det har hatt den effekten at det er mye lettere å få fatt i drosje, det er også en kvalitet ved økt konkurranse. Det hjelper lite at drosjen er rimelig om den kommer en halvtime for seint.

Vei:
Jeg lurer på hva Lysbakken mener. Hvis det er utskillelsen av Mesta, så må han i rettferdighetens navn ta med konjunkturutviklingen og press i markedet.

Apotek:
Apotekutviklingen er et godt eksempel på at private "monopol" ikke er bedre enn offentlige. Men økt tilgjengelighet gjennom mange apotek er en fordel. I tillegg er prisen på mange medisiner gått ned fordi tilbudet av kopimedisiner er økt.

Tannhelse:
Ja, tannhelse er blitt dyrere etter at de offentlige reguleringene opphørte. Men det har flere årsaker. Blant annet har amalganforbud førte til vesentlige høyere priser. Dessuten er det også verdt å merke seg at dette har liten betydning for folk flest. I følge statistikken så bruker 62% av befolkningen mindre enn 1500 kr. på tannlegebehandling pr. år. Et annet moment er at konkurransen blant tannleger fungerer meget dårlig. Det er få andre områder der folk er lojale enn til sin tannlege. Ja, flere skiller seg heller fra ektefellen før de bytter tannlege.

Meieri og melk:
Når Lysbakken nevner melkemarkedet og meieri, så er dette spesielt interessant. Å få til prisnedgang i et marked der største produsent er markedsregulator er en kunst. Tine (i nært samarbeid med Landbruksdept.) sitter med bukta og begge endene. De har bokstavelig talt melket markedet og til slutt måtte de altså betale de andre produsentene over 13 mill i kompensasjon for for høye priser.

SV har faktisk vært mer opptatt av å verne landbruksmonopolet enn å bidra til å styrke forbrukernes interesser. I Prior/Nordgarden-fusjonen og Gilde/Nortura-fusjonen overprøvde SVs minister Heidi Grande Røys, konkurransetilsynet. Hensynet til landbruksmonopolet veide tyngst.

Sykehusreform:
Sitat Lysbakken:

Sykehusreformen skulle føre til mer effektive sykehus. Det har den ikke gjort. På ti år er sykehusutgiftene doblet, uten at effektiviteten har økt.

Jeg vet ikke hvordan Lysbakken måler effektivitet, men jeg er enig med ham i at det er sannsynligvis gode muligheter for forbedringspotensiale. Men at det ikke har skjedd fremskritt under reformen, tviler jeg på.

I 1999 var antall døgnopphold og dagbehandlinger: 854 582. I 2007 var det steget til 1. 379 282 eller en økning på 68%.

Slik kan vi gjennomgå område etter område. Lysbakken tar grunnleggende feil.

Konkurranseutsetting, konkurranseprioritering, liberalisering, markedsorientering (kjært barn har mange navn) gir forbrukerne større makt, lavere priser, bedre tilgjengelighet og større valgmuligheter. Det er ikke alltid lavere pris er viktigst. Jeg vil tro at noen av Lysbakkens velgere synes det er fint å handle brød på 7 Eleven eller Deli da Luca ved midnatt om de ønsker det. Selv om prisen er langt høyre enn i butikken.

Om noen har tjent penger på dette, synes jeg er fint. Det ikke det samme som grådighet.

Selv om kapitalisme og markedsøkonomi på enkelte områder kan ha sine svakheter, er det på tross av svakhetene, det økonomiske system som fungerer. Det har til og med kommunistene i Kina og Vietnam funnet ut. De raskest voksende økonomier i verden har ved å benytte kapitalismen løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Lysbakkens idèer ble praktisert i en del europeiske land på 80-tallet. Problemet var at folket ikke ville ha dem.

Dersom Lysbakken mener det han sier, så bør han jo utføre syretesten. Det er bare å sette opp forslag om å nasjonalisere eller deprivatisere alle de områdene han mener er blitt dårligere.

Jeg gleder meg å se SV gå til valg med forslag om å nasjonalisere Telenor og opprette statlige flyselskaper. Det gir nok et brakvalg til SV.