Private er kun opptatt av profitt. De har har ingen intensjoner om å ta vare på de som trenger omsorg. De vil bare ha pengene våre og de stakkars beboerne som måtte være så uheldige å bli utsatt for disse kapitalistsvinas profittjag, vil lide de forferdeligste pinsler. Om man skal tro de rødgrønne. Men det skal man selvsagt ikke.
Hva sier f. eks. SV om privatisering:
Privatisering og konkurranseutsetting skaper ikke frihet og rettferdighet. Privatisering undergraver demokratisk styring og kontroll, og bidrar til at folk mister innflytelse over sitt eget liv.
Markedet skal selge sko og biler, ikke tjene penger på folks velferdsbehov. I stedet for privatisering og konkurranseutsetting, vil SV modernisere og utvikle tjenestetilbudet i kommunene i samarbeid med de ansatte og brukerne.
Nå har det kommet en fersk brukerundersøkelse for Oslos sykehjem, som knuser myten om de forferdelige private løsningene.
På spørsmålet: "Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med sykehjemmet du bor på?" finner vi følgende fasit:
Blant de 10 sykehjemmene med best score, er 8 private. I andre ende av skalaen finner vi at blant de 10 med lavest score, er 7 kommunale. (Se tabell 7-1, side 16)
En annen interessant observasjon er at bemanningsfaktoren ikke er avgjørende for hvor fornøyd man er.
Sagenehjemmet som scorer 98 poeng har en bemanningsfaktor på 0,76 pr pasient. Romsås som scorer bare 40 poeng, har en bemanningsfaktor på 0,84 pr. pasient.
Når det gjelder pårørendetilfredshet, scorer de private bedre enn kommunale på alle områder. (Tabell 6-2, side 12.)
Undersøkelsen viser at Oslo Kommune har en utfordring når det gjelder å heve kvaliteten på de dårligste sykehjemmene. Og den viser at venstresidens myte om elendigheten ved private løsninger er en bløff.
9 kommentarer:
Her synes jeg du er særdeles lite etterrettelig. For det første er beskrivelsen din av oss rødgrønnes motstand mot privatisering åpenbart skrevet ut fra ditt eget mildt sagt spissede skremmebilde av rødgrønn politikk, og har lite med det som ligger til grunn for de rødgrønnes faktiske motstand mot privatisering og konkurranseutsetting å gjøre. For det andre berører ikke sitatet du har hentet fra SV kvaliteten på eldreomsorgen, men SVs ideologiske beveggrunner for å være mot privatisering. Og for det tredje er det i mine øyne ikke spesielt oppsiktsvekkende at private sykehjem kommer bedre ut enn kommunale i en kommune med fritt sykehjemsvalg kombinert med en blanding av kommunale og private sykehjem. Vi har nøyaktig den samme situasjonen i barnehagesektoren, eksempelvis (forøvrig uten at jeg har sett noe til at høyresiden mener det er viktigere med private barnehager enn kommunale). Det virkelig interessante spørsmålet i en ideologisk diskusjon - et spørsmål du dessverre ikke er i nærheten av å nærme deg - er om det kan tenkes at kvaliteten på sykehjemmene - både de som i dag er offentlig og privat driftet - kunne blitt bedre ved et mer helhetlig system, der alle hjemmene var offentlig drevet. Det handler om hvilket system man tror best kan sikre de sentrale hensynene i eldreomsorgen. Med de store variasjonene man ser i brukerundersøkelsen du viser til er det jo rimelig opplagt at dagens system ikke lykkes spesielt godt.
Stian Oen: "For det første er beskrivelsen din av oss rødgrønnes motstand mot privatisering åpenbart skrevet ut fra ditt eget mildt sagt spissede skremmebilde av rødgrønn politikk, og har lite med det som ligger til grunn for de rødgrønnes faktiske motstand mot privatisering og konkurranseutsetting å gjøre."
Men da hadde det jo vært fint om du kunne være så snitt å fortelle hva som er galt med mitt såkalte "skremmebilde". Hvis du kan?
Sitatet jeg har valgt fra SV, er altså ikke gyldig og dekkende i denne debatten fordi det ikke forteller noe om kvaliteten på eldreomsorgen? Merkelig argument. Dere vil ikke ha private løsninger i eldreomsorgen, det er det jeg har påpekt. Dette er jo kjernepunktet i min kritikk mot de rødgrønne og SV i særdeleshet.
Men jeg kan godt ta med et sitat som viser noe mer om hvordan dere tenker: Dette er fra Lokalavisa Frogner/St.Hanshaugen 6/9-2007:
"SVs Knut Even Lindsjørn, som er nestleder i Helse- og sosialkomiteen, lover å stoppe konkurranseutsetting. – Vi er veldig tydelige på at hvis vi vinner valget vi ha slutt på anbud og konkurranseutsetting i eldreomsorgen, sier Lindsjørn til VG. Også partiets BU-lederkandidat Stian Oen mener konkurranseutsetting ikke er veien å gå.
– Kvalitet i eldreomsorgen er lovbestemt, minner Oen om. Han mener derfor det er uviktig å løse et kvalitetsproblem ved å bytte leverandør, slik høyresiden ønsker det.
– Man må ta opp problemet i samråd med bydelen og de som har det kommunale ansvaret, sier Oen. Han mener selv at hvis kvaliteten på kjøttdeigen hos kjøpmannen på hjørnet er dårlig, må man klage direkte til denne, for så å presse vedkommende til å bedre kvaliteten på produktet, og ikke bare løpe av gårde til neste kjøpmann."
Men hva gjør du dersom du ikke klarer å øke kvaliteten ved de kommunale sykehjemmene da? Sparke de ansatte?
Eller vi kan velge et annet fra en bloggpost du skrev i desember 2006:
2. Rekommunalisering av privatiserte/konkurranseutsette verksemder og tenester
Folk i borgarleg styrte kommunar har fått merkje høgresida si konkurranseutsetjing og privatisering dei siste tiåra. Konsekvensane av slik privatisering og konkurranseutsetjing er for det fyrste at den overordna målsetnaden med offentleg tenesteyting vert profittmaksimering for private verksemder, i staden for fokus på innhald og kvalitet i tenestene. For det andre går mykje ressursar med til byråkrati i tungrodde anbodsprosessar. Og for det tredje er konkurranseutsetne tenester lite eigna til medverknad og deltaking frå brukarane som er avhengige av tenesta.
Denne utviklinga må reverserast. Fellesskapen må ta attende eigarskapet og drifta av sentrale samfunnsoppgåver. Kvaliteten og innhaldet i tenestetilbodet må vere det sentrale.
Høydepunktet i dette sitatet:
"overordna målsetnaden med offentleg tenesteyting vert profittmaksimering for private verksemder, i staden for fokus på innhald og kvalitet i tenestene.", stemmer ganske dårlig med undersøkelsen i Oslo, ikke sant?
Kan du forklare meg hvorfor det ikke er oppsiktsvekkende at private sykehjem kommer bedre ut enn kommunale i en kommune med fritt sykehjemsvalg.
Hvor ligger hunden begravet? Er det det frie valget som gjør utslaget eller er det fordi flertallet av de private er bedre. Det kunne vært interessant med en utdyping.
Hvorfor skulle kvaliteten blitt bedre med ett mer helhetlig system der alle var offentlig drevet? Er det ikke nettopp incitamentet til at de private MÅ levere resultater, ellers kan de bli byttet ut som gjør at de strekker seg lenger?
Jeg synes det ville være mer interessant å diskutere om vi ikke burde la private overta f. eks. Romsås sykehjem med de elendige tilbakemeldingene man får der.
Og evt. bytte ut driveren av St.Hanshjemmet dersom de ikke bedrer seg. Der har vel du en viss mulighet til å påvirke?
Hva er etter ditt syn "de sentrale hensynene i eldreomsorgen"?
Det er riktig at dagens system ikke virker godt nok. Tankekorset ditt bør være at det er gjennomgående de private som lykkes best.
Så jeg ser frem til dine gode svar som kan få knust skremmebildet mitt av de rødgrønnes privatiseringsredsel.
Jeg vet ikke om jeg skal prøve å svare på alt du spør om - noe av det er vel også mer retorisk. Og du virker i tillegg alt for fornøyd med alt som foregår inne i ditt eget hode til at jeg tror noe av det jeg skriver vil gjøre særlig inntrykk. Men til det du spør om vedrørende St. Hanshjemmet: Nei; det har jeg faktisk dessverre ikke mulighet til å påvirke, selv om altså hjemmet - som driftes privat - skårer nest dårligst i hele Oslo. Vi - dvs. det røde flertallet i bydelsutvalget i Bydel St. Hanshaugen - har prøvd, og fått avslag på grått papir. Oslos blå bystyreflertall vil det annerledes.
At det gjennomgående er de private som lykkes best er for meg ikke noe tankekors. Det ligger i at man åpner for private initiativer å konkurrere med offentlige at private lettere kan velge vekk en del hensyn som det offentlige er forpliktet til å ivareta, og sånn sett også kan oppnå bedre resultater på andre felter. Og det er i mine øyne faktisk helt fint innenfor enkelte sektorer. Når det gjelder omsorg overfor syke og eldre er det imidlertid langt mer problematisk.
Stian Oen: "Og du virker i tillegg alt for fornøyd med alt som foregår inne i ditt eget hode til at jeg tror noe av det jeg skriver vil gjøre særlig inntrykk."
Jeg er imponert! En slik arroganse er selv ikke mitt fornøyde hode i stand til å frembringe. Men det er vel slik at man har behov for å karakterisere budbringeren istedet for budskapet. Eller kan behovet for å ta mannen i stedet for å diskutere saken, tyde på at du har problemer med de saklige innvendingene.
Undersøkelsen tyder ikke på at de private har valgt bort noen som helst hensyn. Hvilke hensyn er det offentlige forpliktet til å ivareta som ikke de private må?
Og hvordan slår det ut i undersøkelsen? Du er ikke stand til å komme med ett eneste eksempel. Og brukerne i undersøkelsen ser ut til å finne det langt mindre problematisk enn du gjør.
Men du avslører mye av tankegodset som preger venstresidens løsninger. Det viktigste er tydeligvis ikke at de syke og eldre er fornøyde, men at løsningene må være offentlige.
Jeg har ikke noe i mot offentlige løsninger, men jeg synes at valgfriheten når den fungerer så godt som her, gir brukerne et bedre tilbud. Noe de også gir uttrykk for
Og jeg som trodde medvirkning og "deltagende demokrati" er viktig for SV?
Jeg reagerer litt på språkbruken.
Det finnes sikkert de som mener at "de private kun er opptatt av profitt", og at de "har ingen intensjoner" om å gi omsorg, men såpass kategoriske påstander er vel ikke spesielt representative, vel? Og "kapitalistsvin" er et uttrykk jeg forbinder med de steinkastende unge og frustrerte på ytterste venstre fløy.
Jeg mener, siden man først snakker om skremmebilde.
Det finnes rasjonelle argumenter både for og imot privatisering, og det er synd hvis en så viktig debatt blir preget av karikaturer og overdrivelser. Dette gjelder naturligvis begge sider.
I forbindelse med eldreomsorgen, og særlig hjemmehjelpstjenesten, er det et argument at kravet til effektivitet kan komme i konflikt med tilstrekkelig tid til klientene (slik det jo allerede er i det offentlige). Men jeg tror de fleste privatiseringsmotstandere ville blitt overrasket om ikke de private sykehjemmene hadde klart å slå det offentlige på kvalitet pr. i dag.
Utover dette har jeg aldri oppfattet det som noe hovedargument fra privatiseringsmotstandernes side at den enkelte private aktør representerer dårligere kvalitet. Det er f.eks. ikke mange som vil påstå at et privat sykehus leverer dårligere tjenester enn et offentlig. Spørsmålet er om konkurranseutsetting kan føre til at helsetilbudet som helhet blir dårligere (eller dyrere) på sikt. Og da går jo argumentasjonen på at det er det offentlige tilbudet som presses og utarmes ytterligere, at de private vil søke å avgrense sitt tilbud til de tjenester (og kunder) de kan tjene penger på, at anbudsystemer og kontroll innebærer ekstra kostnader og byråkrati, osv.
Spørsmålet du viser til ("Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med sykehjemmet du bor på?") forvirrer meg. Er ikke dette en pårørende-undersøkelse? På siden foran (ved figurene 7-1 og 7-2) står spørsmålet formulert som "Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med sykehjemmet beboeren bor på?" Ellers finner jeg Tabell 7-1 på side 12, mens jeg ikke finner neon tabell 6-2 i det hele tatt. Er det figur 6-2 du mener? Den finner jeg på side 10.
PS: Det går fryktelig tregt å få fram bloggen din, og av og til krasjer den nettleseren min.
Vox: At du tillater deg å kalle andre arrogante slik du skriver er jo nokså spesielt. Men det er mulig du selv ikke skjønner hvor nedlatende det er å utbrodere i det vide og brede på en svært negativ og fortegnet måte hva andre i dine øyne tenker og mener, uten at dette er i nærheten av å samsvare med hva de du tillegger synspunktene mener? At du har gjort en vane av å først fremme en påstand og så fastslå at jeg ikke klarer å gi noe svar på denne i ett og samme innlegg kan i alle fall tyde på at du har litt trøbbel med selvinnsikten...
Til det du spør om: Private kan eksempelvis velge bort det offentliges pensjonsordning, og på den måten spare inn betydelige midler. Det er etter hva jeg har skjønt en nokså vanlig problemstilling ved anbudsrunder.
debatten her er forsåvidt interessant, når vi ser bort fra personkarakteristikkene. Abre nyanserer heldigvis noe.
Selv er jeg opptatt av det med profitt.
Hva er galt med å være opptatt av profitt? Er det ikke positivt med aktører som tenker på bunnlinjen?
Jeg er ikke helt enig med Abre; alt for ofte får jeg inntrykk av at mange mener at det er en direkte motsetning mellom god moral/omsorg/medmenneskelighet og det å ønske å drive noe med overskudd. Dette får jeg både fra mediers/intervjueres retorikk i sine spørsmål, og venstresidens debattanter.
Jeg mener at disse forhold (moral, omsorgsevne, medmenneskelighet, god forretningsteft/evner) ikke har noe med hverandre å gjøre. De trenger hverken å være utelukkende eller sammenfallende.
Hva jeg muligens savner er en "venstredebattant" som kan trekke opp noen gode, saklige og forståelige linjer mellom moral og umoral (bortsett fra den gamle privat/offentlig).
Carl Christian:
"alt for ofte får jeg inntrykk av at mange mener at det er en direkte motsetning mellom god moral/omsorg/medmenneskelighet og det å ønske å drive noe med overskudd."
Det er mulig at noen mener motsetningen er såpass generell, men jeg synes dette lyder som en forenkling.
En ting er at mennesker som er sterkt drevet av konkurranse og profitt har spesielle personlighetstrekk, og noen ganger kan være hensynsløse. Dette er vel ikke akkurat kontroversielt? Eller for å si det på en annen måte: man må regne med at de deler av næringslivet som preges av sterk konkurranse og høy profitt tiltrekker seg noen hensynsløse mennesker.
Men eldreomsorg er ikke et slikt marked, og jeg tviler på at dette er noe vesentlig argument hos de som er skeptisk til privatisering av disse tjenestene.
Når en del likevel mener at det kan være en negativ sammenheng mellom profitt og omsorg, handler det om at hensynet til profitt (eller, i det offentlige: effektiviseringskrav) kan komme i konflikt med evnen til omsorg, fordi man kan bli nødt til å veie effektivitet mot kvalitet. Dette helt uavhengig av eiernes moral og andre personlige egenskaper.
Abre: Jeg mener at eksemplene på at politikken har tiltrukket seg kyniske, hensynsløse maktmennesker er vel så fremtredende som eksemplene man finner i næringslivet - og få ting er vel så menneskefiendtlig som ideen om å knuse egg for å lage omelett.
Mitt problem med det offentlige som leverandør av for mange tjenester, er at jeg mener det er jeg selv om har best kontroll med hvilke behov som akkurat jeg har. Verden blir ikke bedre av at jeg betaler alle pengene mine til et kobbe byråkrater, som etterfølgende skal krangle så busta fyker om hvordan de kan hjelpe meg - etter at alle andre har fått sitt av mine knappe ressurser.
Det kan imidlertid lett gå galt med en liten uavhengig aktør/tilbyder, så vi har ingen garantier for at et privat pleiehjem kan være alt som sosialistiske skremmebilder sier at det er. Det er her - i henhold til min drøm - at jeg mener at staten først og fremst skulle være aktiv. Staten trengs for å holde private aktører i ørene - ikke for å løse alle oppgaver selv.
Legg inn en kommentar