torsdag, mai 08, 2008

Helsereformen er nå ødelagt

Det er ikke min påstand. Jeg har det fra høyeste politisk hold. Jens Stoltenberg. Mannen som fikk igjen statsministerrollen etter at Gerd-Liv Valla forsvant ut til venstre.

Onsdag 30. april i år var det spørretime i Stortinget. Sykehotellet var da tema med spørsmål fra flere representanter. Jeg ber leserne spesielt legge merke til denne spørsmål/svar-stillingen mellom Knut Arild Hareide og Jens Stoltenberg:

Knut Arild Hareide (KrF) [10:15:28]: Det systemet me har sett opp for å styre sjukehusa, har òg gitt ein person full instruksjonsrett overfor Helse Sør-Aust, og det er helseminister Brustad.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Når me no har brukt 30–40 mill. kr til å starte ei bygging, synest da både statsministeren og økonomen at det er fornuftig å stoppe dette prosjektet, når me veit om det behovet som ligg føre her? Er det ikkje grunn nettopp no til å gå inn med politisk styring og få sett fornufta i system, slik at eit prosjekt der vi har lagt inn så store midlar, ikkje blir stoppa?


Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:16]: Jeg er helt sikker på at hvis Kristelig Folkeparti hadde sittet i regjering, hadde de ment nøyaktig det samme som det jeg mener nå. For Kristelig Folkeparti har faktisk vært en varm forsvarer av den reformen etter at de kom inn i regjeringskontorene sist gang. Det er fordi de ser at når vi har økt bevilgningene til sykehusene i løpet av få år fra 55 milliarder kr til 85 milliarder kr og fortsatt sliter, er det ikke bare et spørsmål om å bruke mer penger, det er også et spørsmål om å lage et system der vi får bedre styring med sykehusene. Hvis statsråder skal begynne å gå inn i enkeltbeslutninger i størrelsesorden 30–40 mill. kr, er det systemet ødelagt. Da har vi ødelagt det systemet som gir oss mer helse, både fordi vi bevilger mer penger enn vi har gjort før, og vi bruker pengene bedre.

Så når Sylvia Brustad har begynt å gå inn i enkeltbeslutninger, så må vi altså tolke det som om systemet, les: Helsereformen har spilt fallit. Det er selvsagt tøv og Jens Stoltenberg skjønner nok dette godt.

Han kunne imidlertid sagt som Groucho Marx: " Dette er mine prinsipper. Hvis du ikke liker dem, så har jeg andre. "

Problemet for regjeringen var at de ble livredde da de så hva dette rørte ved hos "folk flest". De ble livredde for at private aktører skulle få til noe som Helse Sør-Øst med Brustads velsignelse hadde sagt nei til. Det hadde vært et nederlag som de ikke kunne leve med. Privatiseringfobien overskygger alle andre hensyn i den rødgrønne regjeringen. Som i løpet av dager, kanskje ikke er så grønn lenger. Det er en helt annen sak.

Saken viser også at Åge Danielsen hadde rett og at det noen ganger er nødvendig å handle når styret ikke forstår. Men utfallet av en slik oppførsel er selvsagt gitt. Alle ser nå at han forsto det som Hanne Harlem og hennes drabanter ikke forsto. Jeg er usikker på om hun har forstått det ennå.

Om jeg var opposisjonspolitiker i dag, så hadde jeg kanskje ligget litt lavere i terrenget. Deres utspill da saken smalt i media tyder på det.

7 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Heldigvis deler hun (Harlem) ikke din og andres oppfatning.

Sykehotellet var en dårlig idea før byggingen startet og det har ikke blitt noen bedre ide etter at den startet, eller etter at den ble avsluttet.

Carl Christian sa...

hehe. gode poenger Vox..
...og det var da enda godt at det var staten og kreftforeningen som fikk reddet sykehotellet. Tenk om et privat AS kunne ha kommet til å tjene penger på dette (og drive bedre enn staten...)
Gud forby!

Amos Keppler sa...

Å tjene penger på helse, på andre folks sykdom er enda verre enn den sedvanlige kvalmende kapitalistiske tankegangen. Jeg er enig med kristin halvorsen her. Dette er ikke pølsebuer.

Hvis det er noen som rir kjeppehester her, er det vox og den gode carl christian. Fy søren...

Knut Johannessen sa...

Amos Keppler: Det er tydeligvis bare to personer i landet som synes sykehotell er en dårlig idè. Du og Hanne Harlem. Da er det kanskje på tide å spørre seg om alle andre tar feil. Hvorfor var den løsningen som var feil i forrige uke, nå den riktige, ifølge regjeringen?

Om du ikke har fått det med deg (du kan jo ringe Rikshospitalet/Radiumhospitalet om du ikke tror meg) så er dagens situasjon at sykehuset kjøper hotellovernatting for store beløp. Hos de samme kapitalistene som ville drive sykehotellet på sykehuset.

Men fordi hotellkapasiteten i Oslo er sprengt så må man ofte sende pasienter ut av byen og betaler da i tillegg drosjeregningen. I mange tilfeller blir dette en for stor belastning for pasienten og man velger da å beholde pasienten på sykehuset.

En sykehusseng koster 5 ganger så mye som en hotellseng og i tillegg bidrar det til at køen blir lenger.

At det da skulle være en dårlig idè å bygge et hotell på sykehusets område er vanskelig å forstå.

Du er heller ikke i stand til å begrunne hvorfor det er en dårlig idè. Kanskje vi kan starte der?

Kanskje du samtidig kan forklare meg hvorfor det er mer moralsk høyverdig å tjene penger på våre barn (over 50% av barnehageløsningen er private) enn på helse?

I Amos Kepplers hode er det tydeligvis bedre at alle lider kollektivt enn at man finner en god løsning. Alle både private og bedrifter som har kjøpt seg en helseforsikring spaserer allerede forbi den offentlige helsekøen og får løst helseproblemet hos private. Raskt og effektivt. Så får heller Amos Keppler synes det er kvalmende.

Anonym sa...

Jeg registrerer med glede (og også med ikke så rent lite undring) at "noen" av og til (sjelden, men dog...) kan mene noe vettig:

- For ikke lenge siden uttalte Giske at "det får være måte på hva politikere skal gå inn og detaljstyre!" - ref. tidligere innlegg her ang. nedleggelse av Norsktoppen på ARK, unnskyld, NRK skulle det stå.
- Og nå sier altså Stoltenberg at "Hvis statsråder skal begynne å gå inn i enkeltbeslutninger i størrelsesorden 30–40 mill. kr, er [det] systemet ødelagt."

Kanskje er det håp for Ap allikevel? :-)

Carl Christian sa...

Amos Keppler: (vox har forresten svart deg godt, men jeg fikk blod på tann nå...) Se forøvrig min kommentar på http://hoyre-programblogg.blogspot.com/2008/05/apropos-ml-og-virkemiddel.html
Her har jeg satt ting litt på spissen, og jeg kan gjerne ta en debatt utfra påstandene mine der.
(men dersom du kommer med en kommentar/svar ha tolmodighet med meg til over pinsen, siden høyfjellet har booket meg....:D)
God Helg!

Anonym sa...

"Det er tydeligvis bare to personer i landet som synes sykehotell er en dårlig idè."

Med en viss fare for å høres ut som en tredje........

Det har vel aldri vært poenget at sykehotell var en "dårlig ide". Men i en verden der helsevesenet har knappe ressurser til investering hadde altså dette sykehotellet blitt prioritert nedover. For meg er det hovedpoenget. En egenmektig direktør som ikke ville finne seg i at "sitt" prosjekt ble prioritert nedover og derved satte i gang for å forsøke å binde føringene videre i sammenslutningen av de to RHF. Slik sett er han ikke enestående - det er mye av grunnen til styringsresistensen i denne sektoren. Men Rikshospitaltet - politikernes eget sykehus, har i alle år vært i elitedivisjonen når det gjelder å grine seg til slike ekstrabevilgninger. Ledere som tar seg slike fullmakter er for alle formål kjeltringer, men i et tabloidisert mediebilde er vinklingen med de "ufølsomme helsebyråkrater" og "helten" som trosser retningslinjene "for pasientenes del" så uendelig mye mer salgbar.

Jeg må si at jeg kjenner ikke innholdet i de private alternativene så godt at jeg kan kommentere dem. Det er mulig at de var like fri for forbehold og kapital og driftsbindinger som det å bruke regulær hotellkapasitet. Men kanskje var det allikevel forskjell? Jeg vet ikke.
Jeg har ingen privatiseringsangst - snarere tvert i mot. Dersom dette var en selvfinansierende investering (fra de private) som ikke bandt sykehuset på noen som helst måte (lønnsmidler, "fast" bruk av et gitt antall rom etc) så er det på et vis ubegripelig at det ikke ble valgt en slik løsning.

På den annen side, politikk er å ville noe og prioritere. At en sosialitisk regjering velger å bruke mer penger fremfor å slippe til private er vel et politisk valg så godt som noe? Selv om det medfører at reformen ødelegges, så er jo det også en prioritering.