tirsdag, mai 20, 2008

Politiske idèer til salgs

Noen ganger når man tror man har hatt et skikkelig mareritt, våkner man og tenker at takk og pris for at det ikke var virkelighet. Men så leser man Aftenposten èn gang til og ser at marerittet er der fortsatt.

Ikke vet jeg hva man har drevet med i Høyres Hus i det siste, men mye tyder på at det er i strid med legemiddelloven på ett eller annet vis.

Ikke før har Unge Høyres påtroppende leder, Henrik Asheim, tilbudt en fransk åpning for Jonas Gahr Støre, dersom AP ikke gir ham 4. plassen på Oslo-lista. Argumentene er at Gahr Støre er for EU og NATO, at han i tillegg er pen i tøyet, kommer fra et møblert hjem og kan uttale franske vinnavn uten aksent, er kvalifikasjoner gode nok.

Som om ikke det var nok, så kommer forsyne meg Kristin Clemet i dagens Aftenposten og lanserer fusjonen AP/Høyre. Fordi kampen for norsk EU-medlemskap er så viktig. Her burde lederen av tenketanken Civita, tenkt en gang til. Også jeg som har vært så begeistret for Kristin. Politisk altså.

Gjør man dette, kan man jo samtidig rykke inn annonse på Finn.no, der man tilbyr noen pent brukte politiske kjepphester. Som enkeltmenneskets frihet, begrenset statsmakt, nedsalg i statsbedrifter, private løsninger i velferdssammenheng, skattereduksjon for å stimulere til vekst i næringslivet. For å nevne noen.

Også Clemet nevner eksplisitt Gahr Støre i sitt innlegg. Kommer det flere slike, så ryker han i alle fall ut av stortingskabalen til AP.

Sjelden har jeg sett tynnere grunnlag for et samarbeidsprosjekt enn EU-kampen. Det er en god sak, bevares, men det er ikke noe sterkt ønske i det norske folk å ta omkampen nå. Det som gjør meg mest overrasket er at slike utspill kanskje forteller noe om at konsensustankegangen er kommet så langt at det ikke betyr noe hva man står for politisk.

Jeg går ut fra at politisk ledelse legger forslaget der det hører hjemme. I søppelbøtta. Det ville være en gedigen gavepakke til FrP, som ikke trenger flere. Og det ville være en sikker vei til et skikkelig politisk nederlag for Høyre ved valget.

Når politiske prinsipper ikke betyr mer enn at man kan ofre noen av dem for et partnerskap med "fienden", kan man jo like godt leie inn politikere fra Adecco. Kanskje TV2 kan holde audition på "Vil du bli statsråd?"

Er FrP virkelig så spedalske for deler av Høyre at man tenker i retning AP?

8 kommentarer:

Odd sa...

Clemet tenker på egenhånd, ikke som representant for Høyre. Hva hun tenker er litt vanskeligere å få tak på.

Når det gjelder Unge Høyres invitt til Støre så er vel det mest av alt for å plage Støre og AP litt tror jeg. Venstresiden i AP vil jo helt sikkert bruke det MOT Støre. Som sikkert er en del av intensjonen.
Ungdomspolitikere kan tillate seg å pirke borti andres ubehageligheter på den måten.

Vox populi sa...

Odd: Det var jo godt å høre. Jeg antok at det var slik det hang sammen. Når det gjelder Kristins tanker, er jeg enig i at de er litt uklare.

Carl Christian sa...

...vel, Clemet er jo inne på mye av det samme som Sponheim, at i valget mellom pest og kolera så må man tenke seg om grundig. Tanken om at en allianse av Høyre og AP kan være fornuftig (om ikke annet så i det minst for en stortingsperiode eller to) er vel egentlig eldre enn et stort Frp.
Det er noen av oss som er redd at høyre + frp vil hente frem det verste i hverandre, og tror at muligens ap og høyre vil være i stand til å hente frem det beste i hverandre. om det virkelig er slik er vanskelig å si, og at forslaget tyder på desperasjon er det vel noe i. Som en del av debatten er det uansett interessant, men muligens ikke på riksmedienivå....

Vox populi sa...

Carl christian: "Tanken om at en allianse av Høyre og AP kan være fornuftig"

Det hadde vært interessant med konkretisering om hvorfor man skulle lage et 4-årig samarbeidsprosjekt med AP? Hvilke saker skulle Høyre i så fall gi opp?

Carl Christian sa...

Nå delte du opp setningen min. Selv om jeg synes det er en spennende tanke, mente jeg ikke å fremme en påstand.
Jeg skrev bare at denne ideen om H+AP i regjering er ganske gammel, relativt mange har filosofert/fabulert/drømt/skrevet om det i mange år. Ergo er det ikke så mye verken revolusjonært, nytt eller visjonært i det (dessverre finner jeg ikke noe på det nå).

Selvsagt bør det ligger mer enn EU til grunn for et samarbeid. Konkretiseringer av hva som ligger i et eventuelt samarbeid er også interessant, men det må ligge et stykke frem i tid. (Det er jo først nå vi får konkretiseringen av det rød-grønne-samarbeidet mener jeg...) Ideer om hva mer som kan komme ut av et H+AP vil selvsagt være interessante.
Mange av oss er vel så usikre på hvilke saker Høyre må gi opp i et eventuelt samarbeid med Frp...

Odd sa...

Problemene med Høyre + AP er mange. At det er en gammel tanke stammer vel så mye fra at de to historisk sett, helt frem til nyere tid, har hatt flertall sammen på stortinget, og dermed sammen vært garantister for enkelte lange linjer. Å innbille seg de to ville beholdt sin samlede størrelse oppslutningsmessig hvis de erklærte de ville samarbeide etter valget tror jeg er ganske illusorisk. Begge partiet ville blødd i alle mulige retninger.

Hvis man på toppen av det sier at de to skulle samarbeidet for å melde Norge inn i EU, et prosjekt med positiv oppslutning hos rundt 36 % av velgerne så er det heller ikke særlig lurt all den tid forrige EU-valgkamp startet med et klart flertall for, og endte med et nei. Da ville man først tapt valget, og skulle man likevel greid å danne regjering er det ytterst lite sannsynlig man ville vunnet folkeavstemningen. Om Clemet mener de to partiene bør hoppe bukk over folkeavstemningen trenger man ikke være et geni for å peke på at de to aldri, ikke engang om man førte velgerne bak lyset i forkant av valget, ville oppnå det nødvendige 2/3 flertall på stortinget for å melde oss inn i EU. Eller at H og AP, selv om de skulle makte det kunststykket, ville blitt revet i fillebiter av velgerne ved valget i 2013.

Så kan man jo legge til de reelle politiske uenighetene om en mengde andre områder som Vox allerede har påpekt.

Jeg får det ihvertfall ikke til å komme ut i pluss.

Bernt sa...

Jeg liker meg i sentrum, og jeg liker kompromisser, så AP+Høyre, uansett hvor lite sannsynlig det er, kunne sikkert fungert. Men da må man klare å stagge AP ekstreme maktarroganse, og Høyres ultraliberalistfløy. Mitt største problem med et slikt samarbeid er deres ukritiske pro-EU syn. Dette er sannsynligvis i hovedsak forårsaket av drømmer om bra lønnede byråkratjobber i Brussel.

Når det gjelder Støre, så er dette tatt rett ut av strategiboken til Karl Rove; angrip din motstanders sterkeste kort. Jeg fatter ikke hvorfor Støre ennå er så populær, men Høyre gjør nok klokt i å bruke denne strategien.

Vox populi sa...

Carl Christian: Det er riktig at denne tanken har dukket opp med ujevne mellomrom. Francis Sejersted er en av dem som har fremmet denne idèen med styrke. På slutten av 90-tallet var avstanden mellom partiene langt kortere, men med den venstredreining som AP har tatt i forbindelse med den rødgrønne regjeringskonstellasjonen, er avstanden større enn på lenge.

Jeg deler også Odds vurdering at begge partiene ville blødd kraftig om de hadde forsøkt et samarbeide nå.

Bernt: Det er vel nok alternativer i sentrum til at man skulle behøve å konstruere et nytt. En fot i stekeovnen og en i fryseren kan gi en behagelig snitt-temperatur, men er like fullt ubehagelig og dødelig.

Å forsøke seg på Roves strategibok kan gi kortsiktige gevinster. De langsiktige er mer tvilsomme. Det kan jo være noen som begynner å lure på om det står dårlig til med egne kandidater iHøyreom man fortsetter å lansere Støre på ett eller annet nivå.