Jeg tok feil

Det er bare å bite i det sure eplet og innrømme det. Jeg tok feil. Og det gjelder jordbruksoppgjøret.

For nøyaktig 1 mnd siden skrev jeg en bloggpost om bøndene som "kuppet" lokalavisene med nye forsider. I den sammenheng forsøkte jeg meg på en liten spådom om hvordan oppgjøret ville forløpe:

"Når det gjelder landbruksoppgjøret spår jeg følgende:

Bøndene krever ett sted mellom 3-3,5 milliarder. Staten tilbyr 800-900 millioner og så blir man enige om ett sted mellom 1-1,5 milliarder. Hvem som betaler, er det mindre tvil om."

Det eneste er at konklusjonen er korrekt. Du og jeg betaler. I dag ble det inngått ny avtale som sikrer bøndene 1,9 milliarder i økning. Av dette skal staten betale hele 18% over statsbudsjettet, 82% skal vi betale i form av prisøkninger. I tillegg inneholder avtalen en passus om rett til å forhandle på nytt om prisene til høsten om prisene bøndenes råvarer øker. Denne evt. avtalejusteringen skal i sin helhet tas ut i økte priser. Merkelig nok inneholder den ingen passus om å redusere dersom prisen på råvarer synker.

Det er mye som kunne sies om dette, men det rent umiddelbare er at denne måten å drive subsidiering av det agrare lag av folket, harmonerer lite med regjeringens målsetning om fordelingspolitikk. Jeg og mange med meg får ikke de store problemene om matvarene stiger med et par tusenlapper i året. Da slår det kraftigere ut for de fattige. Ved å velge denne fordelingen kontra via skatteseddelen, så blir det de fattigste som forholdsvis får den største belastningen. Det ser ikke ut til å bekymre regjeringen så mye.

Hele jordbruksstrukturen med alle forgreninger er for lengst moden for revidering. Bruksstørrelser, kvoteordninger, tollsatser for å nevne noen få områder. Jeg ser ikke bort fra at det kommer en bloggpost eller to på det. En ting er sikkert. Det er dyrt å ha SP i regjering og enda dyrere å ha landbruksminister fra samme parti.