Da kunne man selvsagt forventet en rekke invektiver som ville gjort langt mindre bornerte bloggere fryktsomme. Massiv udugelighet og inkompetanse lå i luften. Men Georg Apenes var bare hyggelig.
Etter samtalen vår i går, forstod jeg at jeg har gjort Georg Apenes urett. Det vil jeg gjerne rette opp. Man skal kunne mislike mine meninger, men faktafeil vil jeg helst ikke bli tatt for. Jeg lente meg for mye til TV2s journalist (som jeg også kontaktet).
Jeg gjengir derfor pressemeldingen Apenes sendte ut (og som jeg ikke hadde fått med meg):
Pressemelding
Selv om Georg Apenes under samtalen i går, ikke mente at jeg burde unnskylde noe, så er jeg uenig. Derfor denne posten.Pressemelding fra Georg Apenes
1. Jeg ble opprinnelig oppringt av Fredrikstad Blad som spurte om mitt syn på Martin Engeset som fortsatt 1. kandidat for Østfold Høyre til stortingsvalget. Det skjedde ikke på mitt initativ, og jeg har heller ikke noe ansvar for oppslaget i avisen 8.november.2. Jeg har ikke deltatt i noen form for aksjon for å hindre at han ble valgt.
3. Jeg har kun hatt ett innlegg på det lokale nominasjonsmøtet 16.september, der jeg deltok som vanlig medlem, for å foreslå at Ingjerd Schou ble satt på førsteplass. Alle medieoppslag har skjedd ved at media i kjølvannet av Fredriksstad Blads artikkel har henvendt seg til meg.
4. Jeg mener at ytringsfriheten også omfatter retten til å yttrykke offentlig sin mening om en politisk kandidats egnethet til vervet som søkes.
5. Jeg mottok en flaske champagne av TV 2 som gave da de besøkte meg hjemme etter at det var avgjort at Ingjerd Schou, som en fremragende dyktig og allsidig erfaren kandidat, hadde fått førsteplassen. Jeg ville nyte den for å feire hennes, og min venn Brede Bøe fra Fredrikstads overraskende høye plassering på listen.
6. At Martin Engeset trakk seg var like overraskende for meg som for alle andre.
7. Demokrati forutsetter valg. Ingen politiker har en vernet arbeidsplass eller et krav på gjenvalg. Negativ eller positiv offentlig omtale må man regne med. Personvern har intet med dette å gjøre. Denne saken angår derfor overhodet ikke mitt embede som direktør i Datatilsynet.
Fredrikstad den 23.november 2008
Georg Apenes
14 kommentarer:
Men nå er du i et dilemma, Vox! Du har tatt et valg, hvor du tror på at Apenes ikke feiret at Martin tapte, mens du tidligere trodde på Tv2 journalistens versjon, som var det motsatte.
Vil det si at du beskylder Tv2 journalisten for å lyve?
SMG
SMG: Når er man ikke i et dilemma? Men når jeg har valgt det standpunktet jeg har gjort, så bygger det på at tilbakemeldingen fra journalisten kan tolkes. Den var ikke 100% krystallklar. Og i dette tilfellet, stilt overfor en person som øye til øye, forteller meg hva som har skjedd (det er ikke pressemeldingen alene som har vært utslagsgivende) så velger jeg å tro vedkommende.
Det betyr ikke at jeg beskylder TV2-journalisten for å lyve. Han kan ha oppfattet situasjonen som om Apenes mente å feire Engesets tap. Og det er verdt å merke seg (som HvaHunSa riktig påpeker) at kommentaren er lagt på i etterkant.
Det er vel ikke akkurat god partikultur å bruke media til å spre sterkt nedlatende personkarakteristikker om et partimedlem i eget parti, slik Georg Apenes gjorde mot Martin Engeset?
bjornof: Det er en helt annen diskusjon enn det som var grunnen til min unnskyldning.
Og jeg er faktisk uenig med deg. Jeg har langt mer sans for at man sier det man mener istedet for å vise en fasade utad og gå bak ryggen på en kandidat og spre budskapet uten å måtte stå for det. Det er det vanlige politiske spillet.
Veldig bra Vox. Det er ikke så mange forunt å komme i personlig dialog med "objektene" man omtaler i en bloggpost. Som regel er det fordi man er for beskjeden, vil jeg minne om, og ikke så mye fordi offentlige personer er hevet over henvendelser fra publikum.
Men altså, dette eksemplet synes jeg er beskrivende for hvordan mediers/journalisters/politikeres troverdighet kan tolkes såpass ulikt som du og jeg gjorde i denne saken.
Dessuten lider jeg nok litt av å nettopp ha levert en eksamen i medieretorikk. Jeg er preget for livet, fjernsynsnyheter blir aldri det samme igjen ;-)
HvaHunSa: Nå er ikke beskjedenhet noe fremtredende trekk ved meg. Men i dette tilfellet var det faktisk Georg Apenes som til min store overraskelse, tok kontakt med meg.
Ja vi tolket det ulikt og tolkninger har jo en tendens til å gå i favør av det resultatet man vil ha. Selv om det kan bli feil.
I saker med potensiell konflikt har journalisten saken klar allerede før intervjuene. Derfor møter reporteren opp med ei flaske champagne, og har vinklingen klar på forhånd.
Det eneste som overrasker meg er at Apenes var såpass naiv i møtet med pressens spørsmål.
Denne saken (uavhegig av hva du har skrevet om den Knut) handler jo ikke primært om hva Apenes var mest glad for og åpnet champagnen for - men hvordan han faktisk har valgt å beskrive en partifelles personlige karakteristika.
Jeg går selv ikke av veien for å tale fra "levra," men å gjennomføre en offentlig totalslakt av en partifelles intellekt og personlige egenskaper tilhører de absolutte sjeldenheter i norsk politikk. Det gjør ikke saken mindre oppsiktsvekkende at det skjer i dannelsens og beherskelsens høyborg: Høyre.
Det gjør heller ikke saken mindre spesiell at det er en allment aktet person, Georg Apenes, som står for en slik opptreden.
Vox: Jeg er glad for at du har gjort som du har gjort, i og med at det faktisk var du som ga meg den første informasjonen i denne saken.
Alle: Min magefølelse sa det som Apenes uttrykker i punkt 4, 5 og 7.
Dersom man ikke skal kunne uttrykke tøff kritikk i en nominasjonsprosess - når skal man da kunne gjøre det?
Jeg har litt inntrykk at at enkelte kritiserer at man slakter noen offentlig, vel vitende om at alternativet er baksnakking. Baksnakking, intriger og renkespill.
At man ikke tar skittentøysvasken offentlig, betyr ikke at den ikke tas, men at det blir sagt og gjort ting som offentligheten ikke får tilgang til.
Derfor mener jeg at Apenes har bidratt til å gjøre Høyre til et bedre parti.
Jeg ser ellers frem til at de mest moralistiske i denne saken tar neste valgvake med den edruelighet og sindighet som deres moralisme burde foreskrive. Skulle deres parti gjøre det bra, vil deres personlige prinsipper fordre at de høyst uttrykker at "resultatet gleder meg" og "jeg tror resultatet tjener fellesskapet", ikke sant?
Palode: Under vår korte samtale, spurte jeg faktisk hvorfor det hadde blitt så galt, gitt at Apenes er en offentlig person med stor eksponering i media. Hans svar på dette var at TV for ham var et uvant medium og at det nok var en vesentlig årsak.
Vet du hva, Vox? Du er så bra. Jeg reagerte bittelitt på innlegget ditt om Apenes - fordi jeg mente jeg hadde fått med meg den champagnefella til TV2. Dette er politisk blogging på sitt beste.
Fredrik og Milton: Jeg kommenterer samlet fordi det i bunn og grunn handler om det samme.
Når det gjelder Høyre,Fredrik, så har du nok glemt Høyres historie og deres herostratiske berømmelse for å "spise" sine ledere. Ikke minst gikk det ut over Jo Benkow, Rolf Presthus og til en viss grad Kaci Kullman Five. Og det er ikke lenger tilbake enn sist valg at Gustav Heiberg Simonsen som satt i styret i Oslo Høyre, gikk kraftig ut mot Erna Solberg:
"- Høyre er lillesøster, innledet han og viste til at det er Frp som nå er blitt storesøster på høyresiden i norsk politikk.
Det liker Heiberg Simonsen dårlig. Og han gir Solberg skylden.
- Vi mangler kaptein på broen. Vi setter ikke dagsorden, sa Heiberg Simonsen."
Jeg deler Miltons synspunkter fullt ut når det gjelder å gå ut i full offentlighet istedet for å starte renkespillet i kulissene.
Vi kan jo bare se på situasjonen i Oslo SV. Er det noen som tror at Chaudry og Holmås beholder den silkeglatte offentlige fasaden når kameralyset er slokket? Det er en beinhard maktkamp som foregår mens hovedpersonene forsøker å fremstille at de kjemper med blanke våpen.
Og tenk også på noen av konfliktene i ditt eget parti. En møbelhandler på Jessheim var nær ved å rive partiet i filler med sitt renkespill. På lydbåndene hans fikk vi vite hva lederne i partiet EGENTLIG mente om hverandre. I boka "Edderkoppen" skriver de ikke ukjente journalistene Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen: "
"Kan en møbelhandler på Jessheim felle en statsminister i Norge? Nei, svarte det politiske miljøet her i landet da spørsmålet ble reist i forbindelse med Engen-saken sommeren 1989. Men er svaret virkelig så enkelt? skriver de to. "
I stedet for å ta opp fraksjonskampen i AP up front, ble en møbelhandler på Jessheim og noen journalister (Stein Kåre Kristiansen den gang i VG, bl.a.)brukt i en av de mest ufine politiske kampene vi har sett.
Den overgås nesten bare av striden mellom Jagland og Stoltenberg, der også VG var tungt involvert.
Tenk om Jens Stoltenberg hadde mannet seg opp til å ta en kamp på samme måte som Apenes gjorde. Istedet ble Jagland dag ut og dag inn, ydmyket på det groveste i landets største avis. Man kan kanskje tenke seg hvilken fraksjon som foret journalistene.
VGs rolle i den striden for øvrig godt beskrevet i Rolf Halses masteroppgave: "Maktkamp i åpent landskap?"
Dette for å illustrere poenget om en åpen og redelig fight. Uansett om karakteristikkene er aldri så harde. Da kan man i det minste imøtegå dem. Ryktespredning er vanskelig å møte på samme måte.
Derfor har jeg sansen for utspillet til Apenes. Unorskt, men befriende. Og jeg tror som Milton, at det har styrket Høyre.
Virrvarr: Takk for hyggelige ord og gratulerer så mye med boklanseringen. Dere har vært meget proffe.
Jeg så Apenes i salen, utrolig kult at han tok kontakt med deg og at han leser blogger. Som partifelle så synes jeg selvsagt det er uheldig med personkarakteristikker mot kollegaer. Men gurimeg - skal man først fornærmes så må man jo bøye seg i støvet for en som klarer å gjøre det på en slik måte at du må slå opp i ordboka for å vite hvor fornærmet du burde være. Kudos!
Legg inn en kommentar