Hadia Tajik forteller skatteeventyr

Skal man tolke Hadia Tajiks kronikk i Dagbladet på fredag, så virker hun ganske desperat. Er det utsiktene til ikke lenger å sitte ved maktens føtter eller ikke å bli innvalgt på Stortinget, som preger henne?

Hun er ikke alene. Det er flere på den rødgrønne side som nå har dratt opp det knallrøde:"Skattelette-vil-ruinere-velferdsstaten"-kortet. I en twittermelding ba Hadia om tilbakemelding. Vel, her er min.

"Da det ble regjeringsskifte i 2005 hadde valgkampen handlet om skattekutt eller velferdsøkning. Velgerne valgte mer velferd. De ville ha skattene på 2004-nivået, og ønsket ikke kutt som kunne ramme skoler eller helsevesen."

Her må Tajik uttale seg mot bedre vitende. Høyre, Krf, Venstre og Frp fikk 1 287 338 stemmer. De rødgrønne fikk 1 265 628 stemmer. Siden vi har en valgordning der busker og kratt teller mer enn personer, for å sette det på spissen, så bidro valgordningen til at de rødgrønne tok over.

Dessuten er dette med 2004-nivå interessant. Til 2004 hadde Bondevik II sørget for vel 20 milliarder i skattelette. Mange av disse milliardene hadde til overmål Arbeiderpartiet stemt for. Så da truet ikke skattenivået velferden?

Det er også verdt å merke seg at da meningsmålingene i 2001 var dårlige for Ap, så kom Stoltenberg på banen med forslag om 10 milliarder i skattekutt. Totalt foreslo Stoltenberg I skattekutt på 12 milliarder. Uten at vi hørte ett ord om at det ville rasere velferdsstaten.

Direkte uredelig blir Tajik når hun skriver følgende:

På Fremskrittspartiets landsmøtet brukte avgiftspolitiker Gjermund Hagesæther talerstolen til å love 50 milliarder i skattekutt over fire år, dersom de kom til makta. For illustrasjonens skyld: Det koster om lag 100 milliarder kroner hvert år å drive sykehusvesenet. Fremskrittspartiets besnærende løfter om skattekutt tilsvarer dermed også et smertefullt velferdskutt: Tilsvarende halve sykehusvesenet

En ting er at dette er et representantforslag som ikke er partiets, men lar det ligge i denne sammenheng. Det interessante er sammenligningen Tajik gjør.

Hun forsøker å fremstille og skremme med at man må kutte halve sykehusvesenet om forslaget går igjennom. Den som leser nøye, vil oppdage bløffen. Hagesæthers forslag er i hele perioden på 4 år. 100 milliarder til sykehusene er for 1 år. For en redelig sammenligning blir forholdet 50 milliarder mot 400 milliarder, altså ikke halvparten, men en 1/8-del. Litt forskjell?

I tillegg forutsetter Tajik at 1 krone i skattelette er 1 kr. mindre til felleskassen. Når man er på et nivå som personlig sekretær i et departement, så må man forutsette at man har et minimum av kunnskap om det man skriver kronikk om. Eller tar jeg feil? Jeg velger å tro at Hadia Tajik vet, men at hun velger å skjule det.

SSB viste i en undersøkelse i 2008 beregnet i LOTTE (SSBs skatteberegningsprogram) at man for 1 kr. i skattelette fikk 56 øre tilbake i form av økt arbeidsinnsats. Da er ikke langtidseffekten beregnet.

I et dokument 8-forslag som ble lagt frem i Stortinget, der man ba om at effekten av dynamisk skatteløsning på inntekt og formue ble undersøkt, ble stemt ned av de rødgrønne. Man kunne jo få vite noe man ikke likte.

Et annet fremtredende trekk ved Tajiks argumentasjon er at staten er den suverene forvalter av pengene våre og at våre skattekroner ikke sløses bort, men går uavkortet til helse, skole og barnehager. I alle fall er ikke du og jeg i stand til å forvalte de godt nok.

Da vil jeg be Hadia Tajik lese Riksrevisjonens Dokument 1. 216 sider med forbedringspotensiale for regjeringen.

Eller det holder egentlig lenge å lese det som omhandler Tajiks eget departement:Arbeids- og inkluderingsdept. Det inneholder bare 21 sider. Men ganske mange kroner å spare.

Eller når politikere sløser bort 5 milliarder på MTBer på tross av at forsvarssjefen takket nei. Men våre politikere vet selvsagt bedre. Rett skal være rett, det var Høyre og Kristin Krohn Devold som var minister, men dette var et forlik der alle unntatt SV var med. Og jeg synes Johan J. Jacobsen gir oss en god begrunnelse for å sløse bort over 5 mrd:

Johan J. Jakobsen, tidligere leder i Senterpartiet, sier det rett ut: Det dreide seg nok mest om næringspolitikk da vedtaket kom

Men denne saken er jo gammel, vil mange hevde. Jo da, men politikerenes prioriteringer i dag er ikke så veldig forskjellig. Og ikke alltid rasjonelle.

Vi kan ta nytt nødnett. Prisberegnet til 3,6 milliarder. Som nå er kraftig forsinket, men som til gjengjeld kan bli dobbelt så dyrt.

Eller vi nevne noen milliarder til Kjell Inge Røkke.

Og siden noen av våre skattekroner skal finansiere skolene og eldreomsorgen, så er det jo fint at kommunene våre bruker pengene på aller beste måte. Bortsett fra at noen har gjort noen dårlige investeringer. Terra er visst et stikkord i den sammenheng.

Det finnes flere eksempler på utmerket styring av kommuneøkonomien, ett annet eks. som har kostet innbyggerne i form av eiendomsskatt er av det mer kuriøse slaget, men viser hvor galt det kan gå og hvor godt våre skattepenger forvaltes:

Vågsøy Kommune ville arrangere Tall Ships Race. Det ble en heidundrende fest. Men en fryktelig stygg bakrus. Fordi det rådmann og kommunestyre trodde skulle koste 500 000, endte på 15 millioner i minus. Det er nesten 3000 kr. pr innbygger. Hadde Oslo gjort samme brøler hadde det kostet 1,5 milliarder.

Det offentlige har utgifter på ca 1000 milliarder. Om man bare klarte å effektivisere med 1%, så utgjør det 10 milliarder. 1 enslig prosent. Uten at det truer helse og velferd?

"Hvis vi skal anta at Høyre vil gjennomføre omtrent det samme som sist de satt i regjering betyr det cirka 27 milliarder kroner mindre til velferd for alle."

Men siden Ap var med på mange av disse kuttene, var de da også med på å redusere velferden i perioden 2001-2005? Jeg er spent på svaret.

Vi har dessuten en av de rødgrønnes store supportere, Arne Strands ord for at regjeringen Stoltenberg II kom til dekket bord:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til. "

Selv etter at de hadde satt den norske velferdsmodellen i største fare ved å innfri over 20 milliarder i skattelette.

Tadjik avlegger også formuesskatten en visitt:

Et av Høyre og Fremskrittspartiets viktigste kjennemerker er fjerning av formuesskatten. Hvis vanlige folks økonomi er viktigst, er skattepolitikken til høyresiden svært lite treffsikker. Snarere tvert i mot er den en gedigen pengeoverføring til dem som har mest fra før. Halvparten av all formuesskatt betales av de 2,5 prosent rikeste.

Beregninger viser at det er et skattekutt som vil gi hundre ganger mer i skattelette til dem som tjener én million sammenlignet med dem som tjener 150.000 kroner. Til sammenligning har regjeringen hatt diametralt motsatt tilnærming til hvordan skattekutt skal fungere. Formueskatten er skjerpet for dem som har mest, samtidig som bunnfradraget er økt.

Formuesskatt er interessant. Spesielt fordi de rødgrønne ikke forteller hele sannheten om formuesskatt. Det er de rikeste og smarteste som har mulighet til å redusere formuesskatt. Det skyldes to ting. Formuesobjekter har ikke lik verdi. Noe som gjør det lett å tilpasse seg. Jeg skal gi Tadjik et eksempel:

Har du 50 millioner i banken så er formuesverdien av innskuddet 100%. 50 millioner i banken er 50 millioner som formue. Men om du tar ut de 50 millionene og kjøper deg en ekstremt flott bolig for pengene, så er formuesverdien redusert til mellom 5% og 20%. Altså verdsettes boligen til mellom 2,5 til 10 millioner i formue. Selv om markedsverdien er 50 mill. Dersom du da låner tilsvarende beløp som ligningsverdien, så blir formuesverdien 0. Vips, så har man tryllet bort formuen sin.

Derfor er salg av ekstremt dyre boliger og fritidseiendom sjelden noe problem. For kjøper er det en enkel måte å krympe formuesskatten. Noe av det samme gjelder ikke-noterte aksjer. I tillegg har man utslagene for næringslivet. Der regjeringskamerat Senterpartiet vil fjerne formuesskatt for næringslivet.

I fjor betalte vi 6,8 milliarder i formuesskatt. Fordelt på 680 000 skatteytere. Alle disse er ikke rike, Tadjik.

Det er noe med å tro at det offentlige er så mye bedre forvalter, mens de rike bare suser og duser bort pengene i stedet for å investere de i andre virksomheter som gir økt verdiskapning i samfunnet.

Velferd er viktig. Derfor er det stor politisk enighet om at staten skal finansiere dette. Det er ingen regjering som vil rokke ved grunnprinisippene i dette. Men det kan godt hende at en annen regjering vil se på hvordan staten bruker sine totale inntekter. Noe som er en sunn øvelse.

Så når de rødgrønne forsøker å skremme velgerne med at det er et valg mellom skattelette og velferd, så er det en ren bløff. Det er mulig at Hadia Tajik tror på det selv. Da er det et stort problem at hun har den posisjonen hun har. Alternativet til at hun ikke tror det, vil jeg helst ikke tenke på.

Oppdatert 5/7 kl. 2255:

Jeg har fått en rekke twittermeldinger, blant annet fra statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved statsministerens kontor.

Som gjengis her: (For dere som ikke har twitterkonto)
@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik uomtvistelig at skattekutt vs velferd er et hovedskille ved valget. 50 mrd i sk.kutt går utover noe

@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik frps skattepolitiske talsmann mener 50 mrd lavere nivå det fjerde året

@voxpopulinor enig. det går ut over veier, jernbane og alle andre utgiftsposter også, ikke bare velferd
@voxpopulinor feil. nivået skal ned med 50 mrd, og han vil bruke fire år på å klare det. sier selv at de ett enkelt år klarer 25-30 mrd

Siden det hersker en viss forvirring rundt dette, kan jeg sitere hva Hagesæter sa til pressen:

-50 milliarder kroner i lavere skatter og avgifter bør være et realistisk mål for hva en ren Frp-regjering kan få til på fire år, sier Hagesæter til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Dette er min personlige mening. Stortingsgruppa har ikke bestemt noen tallfesting av skatteløftene våre, sier Hagesæter.

Så derfor er det uredelig å sammenligne skattelette på 50 mrd over 4 år mot sykehusbudsjett på 100 mrd i 1 år.

Men det viktigste poenget som både Hadia Tajik og Eriksen med stor velvilje velger å overse, er at dette ikke er Frps uttalte politikk. Ikke er jeg medlem av Frp eller stemmer på partiet, men rett får være rett: Ledelsen i Frp ved Siv Jensen sier følgende til Hagesæthers utspill:

Frp-leder Siv Jensen ønsker på sin side ikke å tallfeste partiets skatteløfter.

- Det er det helt umulig å svare på. Vi tilpasser våre skatte- og avgiftslettelser ut fra hvordan den økonomiske situasjonen til enhver tid er, sier Jensen.

Men det passer selvsagt ikke inn i argumentasjonen til Tajik og Eriksen. Ikke spesielt tillitsvekkende.

Endelig

Så ble Dagbladet og VG endelig bønnhørt. Svineinfluensaen, kamuflert som H1N1 er her. Nå kan man sette inn alle ressurser I morgen må Dagbladet rydde forsiden for vold, sex og fyll. Full unntakstilstand i redaksjonene. For nå er det dramatisk.

Direktoratet holdt i kveld en pressekonferanse, der helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet er tilstede.

Norske helsemyndigheter vil ikke sette i verk noen tiltak. - Det er ingen grunn til engstelse, sier helsedirektør Bjørn- Inge Larsen. Det er snakk om en mild influensatype.

Mild og mild fru Blom, Ikke mildere enn at Dagbladet fant frem den svarte ramma og negative teksten. Da forstår alle at dette ikke er noe å spøke med. Like greitt å stenge Svinesund.

Da gjenstår det bare å finne ofrene. Jeg antar at de to studentene kan spe på studielånet en smule.

Så da er vi igang igjen.

Oppdatert: TV2 er som en kommentator påpeker, ikke langt bak globoidene, men helsemyndighetene dramatiserer hendelsen på sin måte:

De to som er smittet, en kvinne fra Skien og en mann fra osloområdet, studerer til vanlig i Mexico. De ble syke onsdag og deretter testet. Influensaen skal være av den milde sorten. Den ene av dem er helt frisk, og den andre er på bedringens vei.

Hah, den går vi ikke på.




Utrykningsklar journalist.

Tabloidjournalisters nye arbeidsantrekk

Unnskyld alle lesere, men jeg kan ikke dy meg. Kan de holde på, kan jeg også.


Denne bloggen har via sikre kilder fått de første bildene av det nye arbeidsantrekket som influensA-journalistene i VG og Dagbladet blir utstyrt med, fra og med i dag. Fienden står kanskje i landet, allerede.

Redaktørene sier i en felles uttalelse at det er viktig at avisene er i stand til å fullføre sitt samfunnsansvar som består i å skremme så stor del av befolkningen som mulig.

Dette faller naturlig inn under vesentlighetskriteriet, understreker de. De har også bestemt seg for midlertidig å gå over fra tabloidformat til det gamle broadsheetformatet. 1000 punkt grotesk-fonter blir litt knuslete i tabloidformat.

Helseminister Bjarne-Håkon Hanssen og hans kriseteam har på sin side forsøkt å dempe frykten med å si at bare 1,2 mill nordmenn kan bli syke og 13 000 kan dø. Eller i verste fall blir halve arbeidsstokken sykemeldt. Som på en vanlig fredag altså.

Men i kveld ber Anne Aasheim og Bernt Olufsen felles kveldsbønn: "Kjære Gud! Vær så snill, la oss få det første norske virusofferet NÅ. Eller senest søndag formiddag, så skal du få Snill gutt-statuetten "


Jo da, jeg vet at det er stygt å sparke noen som ligger nede. Jo da, jeg vet at det er stygt å mobbe. Jo da, jeg vet at noen synes hysteriske bloggere er verre enn hysteriske medier. Men dette er i selvforsvar.

Oppdatert: Jeg glemte å si at dette ikke er første forsøket på pandemi-mobbing av influsensasmittede norske journalister. Blodtåka er byttet ut med viruståke.

Dette innlegget inngår i en kampanje. "Hysterisk blogger mot hysteriske medier". Du kan lese noen av de andre her:

Tabloidpandemi er noe svineri

Til minne om Davis Lewis

Memento mori, Dagbladet

Danmark - Norge: 1-0

Oppdatert II:

Ekstrabladet, som er Danmarks ledende tabloidavis, har en interessant leder i dag. Lad os gå i panik - for en sikkerheds skyld.

Ekstrabladet har for øvrig en norsk redaktør for webavisen sin: ekstrabladet.no, Geir Terje Ruud. Han er også på twitter.

Oppdater III:

Falsk alarm. Redaktørene ble ikke bønnhørt. Pasienten i Trondheim hadde ikke svineinfluensa.

Men VG gir ikke helt opp håpet. De skviser sitronen fra Folkehelseinstituttet helt tom: "Folk vil dø her også". Ja visst. Det er vel omtrent det eneste sikre. Gad vite hvor mange spaltemeter vi har fått med død og fordervelse uten at noe har skjedd. Det er vel snart bare redaktørene som ikke ser hvor latterlig det fremstår som.


Bildet viser redaktør Anne Aasheim på pigwalken i det nye pandemiantrekket til journalistene.

Danmark - Norge: 1-0

Screenshot fra Dagbladet og Ekstrabladet, 1. mai kl. 1930





Dette viser kanskje litt av forskjellen på det norske og danske lynnet. Selv om de norske journalistene er grønne av influensamisunnelse på sine danske kolleger, så er danskene mer opptatt av ishockey, kjendisskilsmisse og Paris Hilton. Du må bla deg langt ned på siden før du klarer å finne ut at en dansk kvinne er smittet.

Men nå er det like før altså. Tampen brenner. Nå har de norske deskene hentet frem de største krigstypene. Den svarte ramma i Dagbladet kommer til å bli bredere. Begge tabloidene jakter på passasjerer fra virusflyet: Continental CO122N kl. 0735 til Kastrup.

VG:

VAR DU OM BORD I CONTINENTAL FLIGHT CO112N FRA NEWARK TIL KASTRUP 29. APRIL? Kontakt VG Nett!

Dagbladet:

• Var du om bord Continental-flyet fra Newark som landet på Kastrup 07.35 29. april? Kontakt oss på sms 2400, telefon 24 00 00 00 eller epost 2400@db.no.

Her er det muligheter for å innkassere litt reisepenger for den smarte forhandler.

Hva med min egen landing med Norwegian DY 1493 fra Paris 13.00, 25. april. Holder det?

En nordmann kan være nestemann. Hvem kommer først? Han eller hun kommer til å få førstesider, andresider etc. etc i dagene fremover. Familie, naboer og medpassasjerer også.

Bjarne Håkon har økt beredskapen og kontaktet Snåsamannen for å finne ut hvor mange som blir syke og hvor mange som skal d.... Han er også myndighetenes hemmelige våpen. En skarve svineinfluensa må han vel klare. Snåsamannen altså. Hva Bjarne Håkon er i stand til, er jeg mer usikker på.

Panikken brer seg i redaksjonene. Ikke så mye om pandemien. Men om hvem som blir smittet først. Og mest.

Ha en strålende, pandemifri fredag.

Memento mori, Dagbladet

En stor takk til Dagbladet for deres vennlige påminnelse. Vi hadde vel en mistanke, men det hjelper å bli minnet om det. Avisen viser sitt samfunnsansvar og bidrar aktivt til å dempe folks pandemifrykt.

Hva skal vi hamstre i dag da? Nå er det jo snart tomt for munnbind og Tamiflu. Hermetikk, kanskje? Det er vel bare et tidsspørsmål før Dagbladet og VG stenger butikker og restauranter. Kan ikke grafikerne gå hjem igjen snart?

Det holder altså ikke å være bare uforskammet rike?

I mens driver Leger uten grenser og forhindrer en annen epidemi. Bare småtterier selvsagt. 2000 døde og over 50 000 behandlet. Hva er det mot en ekte svineinfluensa.

Memento mori.

Oppdatert: Det går visst ikke så galt allikevel, bare halvparten av oss blir slått ut i følge Helse-Hanssen

Til minne om David Lewis

Hvem er David Lewis? Det er kanskje din første reaksjon. David Lewis var en amerikansk rekrutt som døde av svineinfluensa, 6. februar 1976. Hans død skulle komme til å få større konsekvenser enn noen hadde trodd.

To uker etter hans død, gikk helsemyndighetene ut og offentliggjorde at Lewis hadde dødd av noe som ble kalt "svineinfluensa". Bare navnet var nok til å skape panikk i befolkningen. Myndigheten holdt tett med at 500 andre soldater også hadde fått i seg viruset. Uten å bli syke.

Bare Lewis døde av svineinfluensaen i 1976. Men hundrevis av amerikanere ble drept eller alvorlig syke av vaksinasjonen som fulgte etterpå.

President Gerald Ford ble av kritikere beskyldt for å iverksette vaksinasjonsprogrammet i sin iver etter å bli valgt til president og etter et sterkt press fra medisinprodusenter. Det ble igangsatt et vaksinasjonsprogram som skulle omfatte alle 220 millioner amerikanere.

12. august 1976 bevilget kongressen pengene for å få gjort jobben. 33 år gamle Dr. W. Delano Meriwether fikk jobben. Innen utgangen av 1976 skulle den være gjennomført og alle vaksinert.

1. oktober var serumet klart og tusenvis av leger og sykepleiere sto klare til å gi "skuddet".

Bare få dager senere meldte de første bivirkningene seg, men man presset på for videre vaksinasjon. Men 16. deseember var det det slutt. Da hadde rapportene om bivirkninger vokst til et nivå der myndighetene ikke lenger kunne ingnorere det.

Du kan lese hele historien her: 1976: Fear of a great plague

Denne fiaskoen er ikke helt glemt i USA ennå. I Norge er den knapt kjent. Og i alle fall ikke av journalister som helt tabloide i sine hoder, slår opp worst case scenarioet: 1, 5 mill nordmenn syke - 13 000 døde. Tabloid-viruset er noen ganger farligere enn andre virus.

I mellomtiden hamstrer Ola og Kari, munnbind og Tamiflu. Etter at mediene har spredd død og fordervelse over alt. Godt assistert av legene. Hva er det som går av oss.

Og i utbruddets arnested, Mexico, vet man knapt noe som helst.

Relatert post: Tabloid-pandemi er noe svineri

Når pressemelding møter desken i Dagbladet

Pressemeldinger er ofte nøktern og kjedelig informasjon. Sjelden noe å basere løssalget på for tabloidene. Da må det mer saftige virkemidler til. Som desken i Dagbladet behersker til fingerspissene.

En av tre kan miste jobben i Posten

Er overskriften på Dagbladet.no i dag. Noe som innebærer at nesten 9000 mennesker i Posten Norge risikerer jobben. Men allerede i ingressen skjønner vi at overskriften ikke holder det den lover. "Vurderer å kutte 450 stillinger i administrasjonen" står det der. Det er under 2% av antall ansatte og gir et litt annet inntrykk.

Pressemeldingen til Posten var ørlite mindre dramatisk:

Posten kutter i administrasjonen

Posten skal kutte kostnader i administrasjonen og vurderer konsekvensene av å redusere bemanningen med inntil 450 årsverk fra dagens nivå på 1500 stillinger i stabs- og støttefunksjoner.

– Utfordringene innenfor den tradisjonelle postvirksomheten er hovedforklaringen til at Posten må kutte kostnader og effektivisere virksomheten, sier konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge AS.

Det er foreløpig ikke klart hvor store nedskjæringene kommer til å bli. Posten drøfter nå med fagforeningene omfanget av nedbemanningene, fremtidige løsninger og hvordan reduksjonen i antall ansatte skal foregå. Drøftingene vil pågå til over nyttår og nedbemanningene vil starte fra første kvartal 2009.

Nå mener ikke jeg at media skal være avkrivingsbyråer for bedriftenes pressemeldinger. Tvert i mot. Men en ørliten sammenheng mellom overskrift og virkelighet hadde ikke skadet. Det er nok elendighet og svartmaling av arbeidsmarkedet akkurat nå.

John Olav Egelands matvarer og profitører

John Olav Egeland har en interessant kronikk i lørdagens Dagbladet, "De skjulte profitørene" Der tar han for seg dagligvarebransjen og hva en manglende konkurransesituasjon bidrar til. Dessverre viser Egeland at han bare delvis har satt seg inn i temaet.

Jeg er delvis enig med ham i at vi har for lite utvalg og for høye matvarepriser i Norge. Men det er ikke bare de private markedsaktørenes skyld.

Egeland skriver:

Nå har dette skrumpet inn til fire aktører (NorgesGruppen, ICA, Rema og Coop) som kontrollerer 99 prosent av markedet. Denne markedskonsentrasjonen er enestående i Europa, og har gitt de privateide kjedenes hovedaksjonærer eventyrformuer. Likevel er utviklingen tungt markedsført som et håndslag til forbrukerne, nærmest som en nasjonal dugnad for lavere priser. Her har frekkhet, smartness og iskald kynisme gått opp i en høyere treenighet. Den ubehagelige sannheten er nemlig at vi har meget høye priser, også når det korrigeres for landbrukspolitikken. Vareutvalget er på europeisk bunnivå og styres med markedsstalinistiske grep.

HOVEDGRUNNEN til denne elendigheten er kjedenes beinharde kontroll med alle ledd fram til hyllene i butikkene. Produsenter og leverandører av varer tvinges til lydighet av kjedenes totalkontroll med markedet. Grossistleddet er for lengst integrert i kjedesystemet og kjøpmenn på kontrakt (franchise) har bare marginal innflytelse på vareutvalg og ingen på pris. Her hersker prøyssisk disiplin og orden. All makt er samlet hos generalene på hovedkontorene, og de vet hvordan man marsjerer i takt uten avslørende avtaler. I et slikt system står forbrukeren lavere enn fotsoldaten.

Til det er å bemerke at av de 4 aktørene som nevnes, så har både Coop Norge og ICA slitt betydelig de siste årene. Så hvor lukrativt det er, kan nok diskuteres. Marginene er syltynne, men har man volum nok, så kan man tjene penger dersom man er dyktig nok. Eller har makt nok til å diktere leverandører. At det er en uting, er jeg enig med Egeland i.

Men Egeland glemmer sin egen stand blant dagligvarebransjens nyttige idioter. Når han klager på dårlig utvalg, så glemmer han tabloidenes prisbarometer og evige jakt på "den billigste handlekurven". Det er ingen kjeder som vil komme dårlig ut her, for da blir man hengt ut av Egeland og hans kolleger. Og da forsvinner mangfoldet på bekostning av det aller billigste.

Dessuten er nordmenn flest, skeptisk til merker vi ikke kjenner, det var en av grunnene til at Lidl fikk problemer og ble til slutt slukt av Rema-Reitan.

Man må også se matvarepriser i forhold til kjøpekraft. SSB viser i sin rapport i SSB-magasinet fra mai i år at vi har de mest stabile matvareprisene i Europa og bruker relativt sett mindre til mat enn vi gjorde tidligere.

"Det har den siste tiden vært fokus på økte råvarepriser og matvarepriser både nasjonalt og internasjonalt. I februar i år registrerte Statistisk sentralbyrå (SSB) den største månedlige prisøkningen på matvarer siden 1982. Sett i et internasjonalt lys er derimot prisveksten i Norge beskjeden. Og selv om prisene er relativt høye, er nordmenns utgifter til mat lave i forhold til forbruket for øvrig."

I følge Statistisk Sentralbyrå. Vi bruker faktisk nå mer på kultur og fritid enn på mat og drikke!


Men Egeland bommer grovest når han skriver:

VEL SÅ VIKTIG som pris er kjedenes kontroll med vareutvalget. En undersøkelse gjort for Nordisk Ministerråd viser at Norge har det dårligste utvalget av ferskvarer i Norden. Innenfor kategoriene meieriprodukter, kjøtt, drikkevarer og kjøttpålegg har f.eks. finnene dobbelt så stort utvalg som oss.

Jeg trodde det var elementærkunnskap at grunnen til dårlig vareutvalg når det gjelder ferskvarer og spesielt innen meieriprodukter, kjøtt og kjøttpålegg, ikke skyldes kjedene, men hensyn til landbrukssamvirket.

Egeland bør se på følgende tolltariffer for:

Melk og melkeprodukter
Kjøtt og kjøttprodukter
Grønnsaker

Når biffkjøtt har en tollsats på 191 kr. pr. kg, så får vi ta til takke med å spise seige norske Ferdinand som har gått mye i motbakker.

Det var også ett selskap i landbrukssamvirket, Tine, som fikk et overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet på 45 millioner kr. for å ha forsøkt å tvinge en konkurrent ut av butikkhyllene.

Konkurransetilsynet er en nøkkel i arbeidet med å opprettholde konkurransen, også i matvaremarkedet. Derfor er det trist når den nåværende regjering, to ganger har tilsidesatt Konkurransetilsynet to ganger. Kun for å tekkes landbrukssamvirket. Både i saken om Prior og Norgården og i fusjonen mellom Prior og Gilde, la Konkurransetilsynet ned forbud. Regjeringen satte det elegant til side.

Når det gjelder åpenhet sier Egeland:

I NORGE PLEIER vi å gi bøndene skylda for de høye matvareprisene. Den effekten finnes. Forskjellen er at subsidiene er offentlige og at bonden hele tida lever med en politisk risiko.

Tida er kommet til å kreve samme åpenhet fra kjedene i dagligvarebransjen.

Til det er det å si at Konkurransetilsynet har pålagt dagligvarekjedene meldeplikt for avtaler med utvalgte leverandører. Å forlange at disse skal være offentlige er drøyt. Hadde staten betalt "profitørene" på samme måte som landbruket, er jeg derimot enig.

Jeg går ut fra at Dagbladet ikke vil offentliggjøre sine innkjøpsavtaler?

Selv forsøker jeg å støtte små og uavhengige leverandører når disse finnes i butikkene. Smart Club gjorde en kjempejobb med å få disse frem i lyset. Men hva som skjer etter at Coop overtok, er ikke godt å si. Men de av oss som vil ha et større mangfold i matveien, må være villig til å betale litt mer for det. Ikke minst for å gi de store kjedene et signal.

Men i sin iver etter å nagle de grådige profitørene til veggen, så bør Egeland gi oss hele bildet. Ikke bare det som passer i hans samfunnssyn.

Vanvittige Dagbladet

Lederen i Dagbladet i dag forklarer meget godt hvordan avisen har forfalt. Forfalt til et nivå der det knapt er redning. Dagbladet er ikke avisen man bør lese om man skal ha bakgrunn for egne meninger.

Vanvittige Wall Street er tittelen. Det er forsåvidt en god tittel og en grei beskrivelse av det som har foregått. Det er mye av det som har foregått der, som er vanskelig å forsvare.

Men når Dagbladet helt endimensjonalt forklarer finanskrisen i USA med at det er Wall Streets feil, så er de på ville veier. Det er flere grunner enn grådige og "smarte" bankfolk. Blant annet sentralbanksjefen i USA. Både Greenspan og Bernanke har holdt renta på et kunstig lavt nivå. Og dermed flommet det med kapital som ble lånt ut. Noen av disse skulle aldri vært lånt ut.

Som vi forøvrig så også i Norge, da Gjedrem holdt renta nede på 2-tallet fordi asiatiske importvarer til lave priser oversvømmet landet. Mange av de som sliter med lånet i dag, trodde det var noe som skulle vare.

Dagbladet skriver videre:

Vår sympati i skandalen ligger hos de som uforskyldt får økonomiske problemer på grunn av krakket. Og hos alle de som ikke kommer til å få hjelp i årene framover fordi statens penger er brukt til å redningsaksjonen på Wall Street.

George W. Bush har lykkes med en ting når han går av i januar, han har redusert handlingsrommet til etterfølgeren til nesten ingenting.

Nå er det mulig at tallet "700 billion dollar" (ca. 4 000 milliarder NOK) har fått Dagbladet til å tro at det da er slutt på pengene. Det er et stort tall, men kanskje litt mindre når vi setter det i perspektiv.

"700 billion dollar" er i overkant av 5% av BNP i USA. Og beløpet skal brukes over 2 år, så det er i realiteten mellom 2,5 og 3% av BNP. Overført til Norge, så ville det tilsvare 50 milliarder pr. år i 2 år. Sånn ca. 2,5% av oljefondet vårt. Da blir det litt mer overkommelig.

Dessuten er det jo ikke slik at dette bare er skattebetalerenes penger som sløses bort på bad banking. Kanskje vil det ikke koste ei krone. I beste fall vil skattebetalerne tjene på det.

For det første skal staten kjøpe lånene til en "markedspris" og kan senere selge disse. Kanskje til en høyere pris enn de betalte. I tillegg skal det betales rente av lånene, slik at staten får en kontantstrøm underveis.

Dette er relativt parallellt med det som skjedde under vår egen bankkrise på 90-tallet. Fortsatt lever mange i den villfarelse (jeg er sikker på at Dagbladets lederskribent gjør det) at bankkrisa kostet Ola og Kari Nordmann mye penger. Vel, det gjorde den ikke. Tvert i mot.

Norges Bank har utgitt et utmerket hefte, The Norwegian Bank Crisis, som gir en god beskrivelse av det som skjedde. På side 63 kan man lese:

When all …scal costs are included the gross outlay was NOK 51.1 billions and gross earnings were NOK 56.8 billions, yielding a net income of NOK 5.7 billions, or 0.4 percent of GDP in 2001.

Og fortsatt eier staten aksjer i norske banker.

Det ble muliggjort ved at det fortsatt fantes et marked der man kunne kjøpe og selge valuta. råvarer og aksjer. Dette bare som en påminnelse til Dagbladet, Audun Lysbakken og Arne Strand (ridderen av de svulstige ord) som lever i den villfarelse at finanskrisen gjør det nødvendig å forkaste kapitalismen eller markedsliberalisme. Eller stramme til så mye at det ikke fungerer.

Det er ikke et perfekt system, det har sine svakheter, men det er overlegent andre systemer vi har forsøkt. Ikke minst venstresidens.

Oppdatert: På bakgrunn av kommentaren fra Arvid.

Anne Aasheim - en dårlig dag i retten

Dagbladet og redaktør Anne Aasheim må ha hatt en særdeles dårlig dag i retten i går. Det var vanskelig å føre bevis for noen av påstandene mot Øystein Stray Spetalen som de smurte ut over førstesiden.

Vi kan ikke føre bevis for at fotballspillere ble slått, hockeyspiller ble slått eller kvinne ble skadet, sier Dagblad-redaktør Anne Aasheim i retten.

Det var forsåvidt ikke det mest oppsiktsvekkende hun sa i går. For dette har vel de fleste forstått, ikke minst når Dagbladet gjorde et forsøk på å forlike saken først.

Nei, jeg hang meg opp i et ganske oppsiktsvekkende utsagn hun kom med:

Spetalen sa i retten i dag, og har lenge hevdet, at saken er plantet i Dagbladet. Aasheim sier hun aldri har opplevd at saker er blitt plantet i mediene i sine 15 år som redaktør, men hun kan ikke med det avvise at det forekommer. (min uthv)

Enten er Anne Aasheim utstyrt med en usedvanlig dårlig hukommelse eller så tok hun en spansk en. I 2004 var Anne Aasheim med i SKUPs åpningsdebatt. Der sa hun følgende bevingede ord:

NRKs nyhetsdirektør Anne Aasheim vedgikk at hennes journalister ofte blir manipulert.

-Jeg er helt sikker på at vi blir lurt ofte, kanskje daglig, sa hun.

Dersom Anne Aasheim i fullt alvor mener at det ikke plantes saker i norske medier, så er hun feil kvinne på feil plass. Det finnes sikkert en styrelederplass i "Naives Landsforbund".

Jeg synes hun var bedre når hun sa:

- Journalistene i dag har kanskje blitt for flinke. De mangler engasjement. Gi meg heller noen forsofne middelmådige helter.

Mye tyder på at hun har funnet noen i Dagbladet.

Redaktører gikk etter aviskritikk

Dagbladet har, i følge seg selv, sørget for at 3 ledere ved Quality Spa & Resort Kragerø har pakket snippesken og forlatt hotellet. Etter en knusende 2-terning i samme avis. Kritikken mot hotellet er sikkert berettiget, jeg har ikke vært gjest der og kan ikke uttale meg om det.

Det jeg kan uttale meg om er nivåsenkningen i Dagbladet. Gjennom sommeren har vi lesere blitt foret med en dårlig avis som i alle fall ikke får mer enn terningkast 2 på min terning. Det er tydeligvis også noen av de ansatte som mener at avisen er blitt dårligere. Også i Dagsavisen har de gitt uttrykk for sin frustrasjon.

Tidligere journalistprofiler som Peter Norman Waage og Ragnar Kvam er ikke nådige:

Peter Normann Waage jobbet som kommentator og lederskribent i Dagbladet i tidsrommet 1992-2005.

– Jeg fikk valget mellom sluttpakke eller å jobbe i «Idolavdelingen», eller «lettere kultur» som de kaller det. Da jeg valgte sluttpakke, fikk jeg til svar at «det regnet vi med». Det var ikke jeg som gikk fra Dagbladet. Dagbladet gikk fra meg, sier Waage.

Han beskriver årene i avisen som de fineste arbeidsårene han har hatt.

– Det var et intellektuelt stimulerende sted å jobbe.

Men nå kjøper han ikke Dagbladet lenger.

– Ledelsen har sanert avisen for alt som ikke peker i retning av VG. Etter at de har gjort det, prøver de nå å profilere seg på en annen måte. Men ressursene er borte, så det ser ikke ut som de klarer det.

Waage, som i dag skriver for Aftenposten, synes det har vært trist å følge Dagbladet fra utsiden.

– Nå står Gudleiv Forr og John Olav Egeland som to gjenglemte eiketrær blant småkratt.

Men Waage mener det vil være en «tragedie» hvis avisen forsvinner.

– Vi trenger flere stemmer og flere organer i norsk offentlighet.

Synd på journalistene

Forfatter og tidligere Dagblad-journalist, Ragnar Kvam jr., har rettet hard kritikk mot Dagbladets ledelse i sommer. Han synes synd på avisens journalister.

– Det er nesten merkelig at journalistene lar seg bruke til å skrive rent sprøyt som ikke har noe med journalistikk å gjøre.

Kvam mener bøtta for dårlig journalistikk nå er full.

– Det er trist å se at avisen ikke greier å produsere egne nyheter og at de kompenserer det med å skrive artikler om sex. Alle reaksjonene som er kommet i sommer, viser at bøtta er full, folk orker ikke mer. Jeg skjønner ikke hva Dagbladet tror om sine lesere.

Men i motsetning til Waage kjøper Kvam fortsatt avisen.

– Dagbladet er på sitt beste når den står på barrikadene og retter søkelyset mot skjevheter i samfunnet. Avisens holdninger i samfunnsdebatten er viktige. Men ledelsen må forstå at det uopplyste mennesket ikke finnes. Det nytter ikke å levere lettvinte løsninger og skvalder.

Så nå er det bare å vente på overskriften: "Redaktører gikk etter aviskritikk."

Hører du Anne?

Må en journalist i Dagbladet kunne skrive?

Det er ok at Dagbladet fortsetter sin spikersuppekoking på Åslaug Hagas unnlatelsessynder. Noe må jo journalistene fylle dagene sine med. Det er verre at de ikke kan skrive.

Det er tydeligvis lenge siden korrekturleserne ble kastet på dør i den blekka. Det må man dessverre gjøre når skuta synker. Men er det en forutsetning for å få jobb der, at man ikke besitter basale kunnskaper i norsk rettskrivning? Var det statsrådblodtåka som rant ned i øynene? Eller kanskje var det planleggingsdag i barnehagen, så barna fikk leke med foreldrenes PC? Who knows?

Blant godbitene finner vi:

-Statsminister Stolteberg har snakket med Åslaug Haga om byggetabbene. (er nå rettet til Stoltenberg)

-På en pressekonferanse i går, sa en gråtkvalt minister at hun hadde vurderte å trekke seg fra sin stilling etter de mange negative medieoppslagene.

-Statsministeren ønsker tydeligvis ikke og blandes inn i Hagas problemer.

- Hva slags reglebrudd og lovbrudd er det greit at en statsråd gjør?

-Det skjedde etter at Dagbladet avslørte at hun hadde innredet en garasje til bolig på feriestedet nødvendig godkjenning

-Men dette har du konkret snakket med henne om dette?

Sitatene er løsrevet fra teksten og er et eksempel på hva journalistene har prestert i dag. Jeg regner med at Dagbladet retter opp i trykkleifene, så derfor kan du se den originale siden her.

Jeg har ikke orket å tenke på tegnsettingen. Det er ille nok som det er. Men jeg gir gjerne de stakkars journalistene et gratis råd. Bruk denne nettsiden, så går det kanskje bedre neste gang.

Var det kulturavis dere skulle være, Anne Aasheim?

Hykleri i særklasse

Dagbladet blir noen ganger hysterisk, men sikkert ufrivillig morsomme. Som i dag. I lederen "Maskeballet", tar man et oppgjør med fiffen. Denne gang forkledt som "maskemannen" Petter Stordalen. Lederen er ganske kort, så jeg bringer den in extentio:

"Bare de strammeste moralister orker å bli forarget over at pengefolket spanderer champagne på seg selv. De mektige og rike har til alle tider feiret sin fortreffelighet, og ofte har det vært et poeng å vise prakten fram for allmennheten. De egyptiske faraoene ble gravlagt med gullmasker. Hotellinvestoren Petter Stordalen nøyde seg med spesialmaske fra Venezia da han inviterte finans- og kjendisfiffen til sitt palé på Bygdøy i Oslo 16. mai. Der ble gjestene druknet i all den luksus verten, med hjelp av partyrådgivere, klarte å komme opp med.

At fiffen velger å vise sitt dannelsesnivå med bruk av strippestang i stua og møbler «preget med Swarovski- og diamantdetaljer» (som det heter i referatene), er for så vidt interessant. Men det hele blir bare grotesk når Petter Stordalen utrettelig prøver å selge seg selv som økolog og fredsvenn. Petter Stordalen har misforstått: dobbeltmoral er ikke dobbelt så mye moral. Hans utallige framstøt for å få omtale i pressen handler bare om billig reklame. En som allerede bærer maske, trenger ikke arrangere noe maskeball."

Vel, etter en slik grausame salbe, så skulle man tro at Dagbladet hadde holdt seg for god til å omtale denne "famøse" maskeraden. At de ikke hadde gått på Stordalens framstøt for å få billig reklame.

Jo da. Bare 24 bilder på Kjendis.no. Så når Dagbladet snakker om dobbeltmoral, så er det et område de har dyp kompetanse på.

Sannheten er ganske enkel. Petter Stordalen er en glad gutt som selger aviser som bare f.... Så lenge han selger aviser kommer Dagbladet til å omfavne et hvert fremstøt fra Stordalen. Hvor ofte hans fremstøt har lykkes, kan du se her.

Så får man vaske sine hender på lederplass. Helt rene blir de nok ikke.

Dagbladet går amok

Jeg har lurt på avisene har tenkt å gjøre når de har brukt opp alle de store ordene. Spesielt adjektiv og adverb. I Dagbladet tyder mye på at tørken er i ferd med å innta redaksjonslokalene. Spesielt når det gjelder ordet "amok".

amok [amåkk] adv. gå amok gå berserkergang, bli rasende og angripe vilt // innsendere som går amok i avisspaltene

Etym.: eng., malayisk

Kilde: Ordnett

Først gikk en vibrator amok i Haugesund. Nei, ikke en slik som du får kjøpt på Kondomeriet, men en som brukes i anleggsbransjen. Hjorthen har forøvrig beskrevet seansen.

I går kveld var det tid for "amok" igjen. Først en mann med dampveivals. Inntil journalisten eller desken oppdaget at dampen har gått ut av veivalsene for snart 100 år siden. Så i neste artikkel ble det til en veivals. Men denne hadde til gjengjeld drevet råkjøring.

"En veivals kjørte rundt i høy hastighet blant trær, blomster og gresstuster."

Dersom dette var en veivals, så betyr "høy hastighet"sånn ca. 10-12 km/t. Kjørte han fortere enn dette, var det sannsynligvis ikke en veivals.

Når dette er å gå amok, hva skal Dagbladet gjøre den dagen noen virkelig går amok. Heve størrelsen på bokstavene noen punkter? Er det amok nok.

Journalistikk til å spy av

I sitt hovedoppslag i papirutgaven (jeg finner ikke reportasjen på nettet), "imponerer" Dagbladet. Som heading bruker de "Ga alt for operaen" og det ledsages av et stort bilde av en liten, og helt sikkert meget ulykkelig gutt som kaster opp like foran den danske dronningen.

Noen hver kan kanskje forstå hva slags spenning og forventning som preger en liten guttekropp som skal få representere den nye operaen. Så mye kan det bli, at det går galt.

Tenk hvordan den lille gutten måtte føle det da ulykken var et faktum? Når han da som tilleggs-straff får bilde av opptrinnet i stort format i Dagbladet, kan vi da ane en knust liten gutt på det som som skulle bli en stor dag for ham.

Jeg gratulerer journalist Karen Moe Møllerop og redaktør Anne Aasheim med gårsdagens scoop. Dette var journalistikk til å spy av.

Surprised anyone?

Dagbladet "avslører" i dag at kunnskapsnivået blant norske journalister er pinlig dårlig. Som om det skulle være en bombe. Det avsløres i norske avis-spalter daglig. Men det er jo fint å få det dokumentert av andre også. Og det var faktisk verre enn jeg trodde.

"- Denne undersøkelsen bidrar ikke til at pressefolks allerede lave anseelse blir noe bedre, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til VG."

Det burde kanskje være en utfordring for presseforbundet?

Oppdatert: Det verste er at testen er pinlig enkel også. Skremmende med så dårlig score. Prøv selv, du skal ha dårlig allmennkunnskap for ikke å få høy score.

Jeg scoret 100 % på testen "Journalisttesten"!

Prøv du også: Journalisttesten

Dagbladet om Lommemannen og identifisering

Under vignetten Mediekom i Dagbladet i dag (kun på døde trær) har Andreas Wiese en kronikk der han problematiserer om at nettet er langt mer slepphendt enn MSM. Selv om han innser at MSM har bidratt til identifiseringen så er det nettet som har gjort det. Siden artikkelen ikke er tilgjengelig på nettet, så siterer jeg deler av den:

"Noen synes at når navnet er søkbart på nett, blir det kunstig å holde hemmelig i mediene. Det alle kan finne ut av, kan man like gjerne fortelle med en gang, synes å være logikken. Men så enkelt er det ikke. Vi praktiserer på mange områder skjermet offentlighet i Norge. Oppsøker du en rettsal, kan du hver dag i rettsaker få høre detaljer og navn ingen avis vil fortelle deg. Informasjonen er tilgjengelig hvis du aktivt oppsøker den, men bare da. Slik gradert åpenhet er sunt.

Men nettets åpenhet er en annen: Alt som trengs er en person med ønske om å offentliggjøre. Det er ikke noen lov å røpe "lommemannens" identitet. Det er nettopp derfor politiet henstiller om at det ikke gjøres I vår gamle medievirkelighet var alt som trengtes en avtale mellom politi og medier. Men selv da gikk sladderen på bygda. Nå setter den samme sladderen avtrykk på nett. Og de som velger å offentliggjøre mistenktes navn, mens de selv foretrekker å være anonyme kan jo gjerne bruke litt tid på å finne ut akkurat hvorfor de ønsker å være det."

Men er Dagbladet og andre medier så uskyldsrene som han forsøker å fremstille det som. Det er så lett å angripe det "forferdelige nettet". Wiese føyer seg inn i rekken av selvoppnevnte ombudsmenn for nettofre, uten å skjele til egne feil.

Dagbladet er en versting i så måte. Dagbladet og Dagbladet.no var i 2007 innklaget til PFU 19 ganger og dømt 8 ganger for brudd på vær-varsom-plakaten.

Og når Wiese sier:

Oppsøker du en rettsal, kan du hver dag i rettsaker få høre detaljer og navn ingen avis vil fortelle deg.

Så husker vi ett av de verste overtrampene som har skjedd i pressen på lenge. Dagbladet navnga jenta som overlevde det brutale og tragiske dobbeltdrapet i Overhalla. Det hjelper lite å beklage i ettertid når noen millioner har lest det du har skrevet. De fikk da også en ganske sterk melding fra PFU.

Og det finnes flere eksempler på det samme.

PFU-sak 098/07
PFU-sak 191/07
PFU-sak 046/07

Det er også interessant at det er hensynet til politiet og etterforskningen som er sterkeste motivet til Wiese. Ett politi som pågrep mannen med 14 journalister fra VG på tilskuerbenken. Ikke ett ord om å verne "lommemannens" barn og nære familie.

Det er også interessant å vite motivet for å informere allmenheten om: mannens alder, bosted, inntekt og formue. Med denne informasjonen tok det normalt oppvakte mennesker et par minutter å finne navnet. Behendig hjulpet av at Dagbladet plasserer "skattelistesøk" under hver artikkel. Et skattesøk som nå gjør oss i stand til søke med en helt annen nøyaktighet enn tidligere.

Avisene kjenner godt til kikkermentaliteten. Det er det de lever av. Å levere alt for å finne identiteten på et fat, for så å kritisere det forferdelige "nettet", er i beste fall dobbelmoral.

Det blir enda verre når Dagbladet selv har en relativt lemfeldig omgang med å identifisere personer. Ett poeng har Wiese. De gjør det ikke anonymt. Som om det lindrer smerten for de som lider av overtrampet. Men de gjør det til gjengjeld i større opplag og på et medium som ikke kan slettes.

Det nytter

"Ondt ofte lider den bloggermand".... Jeg håper salige Petter Dass ser i nåde til denne uerbødige radbrekking av hans kjente dikt.

I dag opplever jeg et av disse små gyldne øyeblikk som gjør det verdt å blogge. Som gir en troen på at noen ganger så kan det gjøre en forskjell.

Som noen av dere sikkert har fått med dere, så brenner jeg for personvern og ikke minst er jeg sterk motstander av det nye EU-direktivet om datalagring, direktiv 2006/24/EF. Derfor har jeg brukt bloggen som et virkemiddel i kampen mot det jeg opplever som et overgrep mot personvernet.

Jeg har fått god hjelp fra andre bloggere noe jeg er takknemlig for. (Nederst ser du en oversikt) Sakte men sikkert har budskapet spredt seg.

Men det er når MSM slår på stortromma at det merkes. Dagbladet har i dag to oppslag om direktivet. Det ene: Alle nordmenn skal overvåkes, toner Dagbladet flagg (de har gjort det tidligere også) mot direktivet. De har også lagt ut en link til oppropet mitt.

I tillegg har også Dagbladet viet en artikkel til bloggposten min: Du må ikke sove.

For dette skal Dagbladet ha ros. Jeg har mange nok ganger kritisert avisen, men i denne sammenhengen fortjener de ros for å sette en viktig sak på dagsordenen og for å gi kreditt til bloggposter.

Det blir nok lenge til neste gang, og jeg har ikke fått noen naiv, overdrevet tro på bloggers betydning, men det gjelder å glede seg over de små dryppene. De små dryppene som kan uthule en sten.

Links:

Nei til EUs datalagringsdirektiv.

Si Nei og gjør det nå

Bryr vi oss ikke om datalagringsdirektivet

Siste nytt

Tusenvis engasjet mot overvåkning

Stille avvikling av rettsprinsipper

Datalagringsdirektivet, Directive 2006/24/EF

Store bror ser deg

Datalagringsdirektivet - nei takk

Dagbladet gjør avbikt

Siden Dagbladet har utpekt denne blogg som en av avisens hyppigste kritikere, så får jeg også gi litt støtte når de driter seg ut.

Jeg kritiserte at Dagbladet som eneste avis offentliggjorde navnet på jenta som ble mishandlet og overlevde de grusomme Overhalla-drapene. Bistandsadvokaten klaget Dagbladet inn for PFU og det fikk Anne Aasheim til å legge seg flat. Noe hun skal ha skryt for. Til Propaganda.no sier hun:

- Det er som jeg skriver at vi beklager på det sterkeste, det har skjedd en glipp og jeg er øverste ansvarlig i avisen og det tar jeg ansvar for. Og så er det noe med kvalitetsrutinene som vi må se nærmere på, sier Dagbladets sjefredaktør Anne Aasheim til NA24 Propaganda og legger til:

- Dette er bevis på at også media kan ta feil.

Legg merke til den siste setningen. Det er ingen som aner hva den må ha kostet Anne Aasheim. Sannsynligvis blir hun pepet ut på neste årsmøte i Redakteur-foreningen. En slik innrømmelse har ingen redaktør noensinne kommet med tidligere.

Hva hun legger i begrepet "det tar jeg ansvar for", er jeg mer usikker på. Men sug på karamellen Anne har gitt oss. Det blir lenge til neste gang. Om det blir noen neste gang.

Ble ikke dette noe støtte, sier du? Nei, det ble kanskje ikke det

I det gode selskap

I dag oppdaget jeg unormal stor trafikk på bloggen. Dette måtte undersøkes nærmere. Det viste seg at grunnen var en link fra Dagbladets Magasinet. I en artikkel som problematiserte medienes evt. venstrevri var jeg sammen med Vampus, Bjørn Stærk og Liberaleren, utnevnt til representant for høyresidens mediekritikere. Wow! Hvilket selskap. Man følte seg et øyeblikk som bakgårdskatten blant hermelinene.

For en som har plassert bloggen i skjæringspunktet samfunn/politikk er det stor ære å bli nevnt i samme åndedrag. Man får suge på karamellen så lenge det varer. I morgen er det tilbake til hverdagen igjen. Og de trofaste leserne.