VG har i dag reservert forsiden til en stortingspolitiker som angivelig skal ha kjøpt sex. Avisen anonymiserer personen, men gir mer enn nok informasjon til å sette i gang en formidalbel rykteflom. Spesielt i nettdebatter.
Det finnes flere synspunkt på sexkjøp. Det er helt sikkert mange som reagerer med fordømmelse og moralisme. Det er greitt nok. Men det politikeren skal ha gjort er inntil nyttår ikke ulovlig. Ikke la oss glemme det. Og representanten det er snakk om, nekter.
VG blir selvsagt ikke alene om en slik nyhet. Dagbladet kastet seg på og Dagsavisen går så langt at de identifiserer partiet. Dermed er det enklere sak å avsløre vedkommende.
Jeg mistenker VG med sin grisete forside å ha en skjult agenda i måten å håndtere saken.
De har nå fått i gang den "offentlige søppelkassen" og kan på et gitt tidspunkt finne på å offentliggjøre navnet. Og begrunnelsen kan godt tenkes å være at de vil komme rykteflommen på nettet til livs for å unngå at "uskyldige" blir hengt ut. Så kan man etterpå hive seg på hylekoret mot de forferdelige uredigerte nettdebattantene som mangler både folkeskikk og andre normer. Mens de som redigerer dritten sin, vasker sine hender i trykksverte.
Forskjellen på rettsvesenets og medias saksbehandlinger er at man i første instans er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er ikke så lett å fjerne uskyldsstemplet når man er smurt ut over førstesiden til landets største avis. Anonym eller ei.
Oppdatert, lørdag 8. november kl. 1330:
Etter å hørt debatten mellom redaktør Bernt Olufsen og Inge Lønning på Ukeslutt, er det ikke vanskelig å forstå at analysen jeg har gjort over, stemmer ganske bra.
Olufsen anklager debattforum som Hegnar Online for å navngi mannen. Etter at VG har servert det på ett fat. I dag bringer de tilleggsopplysningen om at vedkommende er i justiskomitèen. Sammenholdt med andre opplysninger har da VG i realiteten sagt hvem det er. Det var patetisk å høre Olufsens forsvar mot at de selv omtalte saken.
Min spådom er at i løpet av weekenden har vi navnet på nettavisene. Og redaksjonene kommer til å skylde på nettdebattantene. Men vi er ikke lettlurte, Olufsen.
11 kommentarer:
Hmmmm...
Skulle ikke forundre meg om det var SVs Inga Marte Thorkildsen som kjøpte seg en banan da hun var på reise i Afrika?
Hun SV-dama har sikkert ambisjoner om å bli misjonærstillingminister en gang i fremtiden. Har hørt at hun er glad i banan.
Spesielt STOOORE bananer fra Afrika.
Begynner ikke temaet bananer å bli en smule utdebattert nå. Dere klarer vel bedre?
Fint å se at Inga Marte Thorkildsen endelig prater fornuft om noe.
Selvfølgelig kjøper mange sex, til og med mennesker som er i ledelsen av vårt land.
En annen sak er at dette bør være forbudt og man bør miste jobben for dette. Fordi man bør holde seg i skinnet mens man er i denne type jobb.
Så stå på og få disse menneskene fjernet.
Hilsen Randi i Arendal
Sexkjøp-saken som VG presenterte fredag må de ha visst om i lengre tid. Hendelsen Kosmo refrerer til skjedde allerede i 2006 og jeg nekter å tro at VG ikke visste dette allerede da.
Denne saken må altså ha vært nedsyltet i VG-redaksjonens kjeller til det oppstod et høvelig tidspunkt å presentere den, alternativt til Arbeiderpartimannen Kosmo fant at tiden var inne til å "stå frem" og offentlig henge ut en kollega, som forøvrig benekter det hele.
Spørsmålet var altså: Når er det rette tidspunktet? Vel, kanskje ikke ueffent tidspunkt nå?
FrP fikk en smell på finansuroen uten at det skadet partiet nevneverdig, men så fikk plutselig Jens åndenød i DnB NOR saken og trengte kanskje litt kunstig åndedrett mens fokuset ble rettet litt andre veier enn akkurat på et lite dokument som kanskje kunne få litt større følger enn Jens og SMK satte pris på.
Så starter sirkuset:
AP-mannen Kosmo står fram i VG og forteller historien ( 3 år gamle "nyheter"), mens regjeringskollega SP ved Meltveit Kleppa er sannhetsvitne. Så spretter den tredje regjeringspartner SV ved Inga Marte fram og refser.
Alt er tima og tilrettelagt.
Jeg er enig med deg. Det er en ufin måte dette er gjort på, og selv om min sympati for den antatte synderen er lik null, endrer ikke dette på det prinsippielle du tar opp.
De tre første statsmaktene står under gjensidig kontroll av hverandre. Den ene av dem står direkte ansvarlig overfor velgerne i valg.
For den fjerde statsmakt jelder andre regler, og du verden hvor indignerte redaktørene kan bli om sånne som oss skulle finne på å problematisere dette forholdet.
Det er jo også morsomt at Dagsavisen går så langt at de "identifiserer partiet" som Frp, og attpåtil avslutter med setningen "har ikke lykkes med å få kontakt med den aktuelle Frp-representanten", sånn for å gni det helt inn, mens de øvrige velger å anonymisere.
For alt jeg vet kan det godt være at representanten tilhører Frp, men jeg har vondt for å tro at ikke VG og DB i såfall ville ha smurt det tykt utover helt fra første stund. Skal man konspirere litt, virker det heller som om Dagsavisen har et stort behov for å markere at "han er ikke fra Ap, altså, hvis noen skulle finne på å tro det!"
For øvrig som vanlig en skap og helt korrekt kommentar fra Vox.
:-)
Her sier Karl kun at folket har rett til å vite!
For å nyansere litt har FrP et klart forbud mot sexkjøp på utenlandsreiser som denne representanten mer eller mindre bevisst har brutt, i tillegg til at det bryter med Stortingets oppfatning av hvordan folkevalgte bør oppføre seg på jobbreiser, som førte til trusselen om eksklusjon fra delegasjonen hvis det gjentok seg. At selve handlingen formelt sett ikke var ulovlig på tidspunktet kommer litt i annen rekke i denne sammenhengen. Folkevalgte er forbilder og rollemodeller og må ta litt mer enn straffeloven med i betrakning på spørsmålet om hva som er akseptabel atferd. En erfaren politiker bør dessuten ha fått med seg hvor dårlig det tar seg ut i media når politikeres besøk på strippeklubber og massasjeinstitutt på utenlandsreise blir avslørt. Det er i beste fall dårlig dømmekraft å ta sjansen på sexkjøp når man opptrer som representant for Norge og mannens parti, og i tillegg snakke om/skryte av det til kolleger. Jeg stiller meg sterkt kritisk til påstanden om at å kjøpe sex prinsipielt er det samme som å spandere en middag, hvis den er sann. Men det er kanskje ikke så viktig å få med motargumentene i fremstillingen når medias avsløringer rammer en politiker fra ens egen side?
Jeg synes også du overdriver opplysningene VG har gitt om mannens identitet. Det er avsløringen om parti (et takk for sist fra Dagsavisen, kanskje?) og komité som gjør det mulig å identifisere mannnen, ikke VGs beskrivelse. Faktisk offentliggjøres mindre informasjon i denne saken enn tilsvarende, selv om media naturligvis alltid setter igang spekulasjoner. Det er verken publisert sladdede bilder, mannens alder eller bosted eller fakta om den politiske karrieren hans (bortsett fra at han har sittet på Stortinget i flere perioder). Det er nok en overdrivelse å si at VG har "servert mannens hode på et sølvfat", selv om de muligens kunne ha vært enda forsiktigere. Jeg tviler på om en klage til PFU eller et evt. sivilt søksmål mot VG i denne saken vil føre fram.
Går ut fra at VG har svært gode kilder på at sexkjøpet har funnet sted. Da synes jeg ikke oppslaget deres er veldig klandreverdig.
Hvis det skulle vise seg at VG var på jordet, så stiller saken selvsagt seg annerledes. Men det nekter jeg å tro i dette tilfellet.
Legg inn en kommentar