"Men det vil skje. For i motsetning til høyrebølgen på 1980-tallet er dagens høyreboble ikke et resultat av velgerflertallets ønske om en ny politisk kurs for landet.
«Jappene» rådet grunnen på 1980-tallet. Aksjespekulantene som ble styrtrike i en fei, var folkets virkelige helter. Høyre vant regjeringsmakten ved valget i 1981 på et løfte om lavere skatter, mer marked, mer privatisering og større valgfrihet for den enkelte. De markedsliberalistiske vindene fra USA og Storbritannia hadde nådd Norge med full kraft. Mens den borgerlige valgseieren i 1965 ikke brøt med den sosialdemokratiske arven etter Einar Gerhardsen, førte åttitallets høyrebølge til en betydelig forandring av det politiske landskapet. Norsk politikk tok et skritt mot høyre. Det var først med de rødgrønnes seier ved stortingsvalget i 2005, at politikken igjen ble dreid mot venstre."
Det som er morsomt med denne historieleksjonen er at Arbeiderpartiet også surfet på denne høyrebølgen så godt de kunne. Det nevner ikke Arne Strand med ett ord. New Public Managament-begrepet ble omsatt i politisk praksis i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Han om noen hadde førstehånds kjennskap til det. Arne Strand var statssekretær ved Statsministerens kontor i 87-89.Så Ap har med andre ord ikke hemninger med å drive høyrepolitikk: "Dersom velgerflertallet ønsker det"?
(Anbefalt lesning: Tor Bjørklund og Bernt Hagtvedt: "Høyrebølgen - epokeskifte i norsk politikk" )
Ja, Ap gikk faktisk så langt i å sørfe på Høyres bølge at partiets slagferdige Jan P. Syse utbrøt: ”De stjeler våre klær mens vi bader.” I følge Syse var det også den eneste gangen Gro viste antydning til humoristisk sans da hun repliserte: "Badet? Er det de de har gjort?"
I dag er det ikke noe ønske blant velgerne om en radikal ny kurs for landet. Folk vil fortsatt ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå. Frps politikk om vesentlig lavere skatter og en betydelig større bruk av oljepenger, finner ikke gjenklang i de brede folkegrupper. Det er heller ikke noen stor etterspørsel etter flere private helsetjenester og mindre stat. Det folk vil ha er flere og bedre offentlige tjenester.
Jeg er ubeskjeden nok til å påstå at jeg ferdes like mye blant "folk flest" som Arne Strand. Jeg har mine røtter i et ekte arbeiderklassemiljø. Noe jeg er stolt av, selv om de røttene har fått lite næring senere år. De menneskene jeg kjenner, skiller ikke mellom privat og offentlig tjeneste. De vil ha en tjeneste som fungerer.
De vil ikke ha en tjeneste bare fordi den er offentlig, men de har heller ikke statsskrekk. De vil ha en løsning på et problem. Enten det problemet er en far og mor i sykehjemskø, eller det er på en venteliste for et mindre inngrep. De vil rett og slett ha valuta for pengene de skyter inn i felleskapet. De ser at private barnehager fungerer vel så godt som offentlige. Og at deres kjære foreldre har det like godt på et privatdrevet sykehjem.
Er de så uheldige at de mister jobben så stifter de bekjentskap med en annen offentlig tjeneste, NAV. Som har 17000 saker på overtid og som bryter 6 av 10 tidsfrister
De reagerer når de får beskjed om at et enkelt medisinsk inngrep tar 3 måneder, mens en relativt rimelig helseforsikring kan ordne det på max 28 dager med snittventetid på 5 dager. Hadde det offentlige helsetilbudet vært så godt som Arne Strand fremstiller det som, hadde ikke selskapene hatt et produkt å selge.Folk vil ikke lide fordi de skal vente på en offentlig tjeneste.
De er heller ikke glade i unødvendig byråkrati. Så når de ser og hører om et statlig barnevernsbyråkrati som har est ut over alle grenser, reagerer de. Fordi de også ser at de svakeste i samfunnet ikke får den hjelper de trenger. Mens byråkrater og politikere kranger om hvem sin skyld det er.
Og de ser også at det er kort avstand fra Aps innerste krets til de private løsninger. Mange velgere gjør seg nok sine tanker når de ser Bjarne Håkon Hanssens "klassereise" Og at han nå fronter private løsninger mot regjeringen.
De tror heller ikke på skremselspropagandaen om at en krone i skattelette er en krone mindre til velferd. Flere og flere spør seg hvorfor vi da ikke har bedre velferd og for de skattepengene staten allerede får inn. Statsbudsjetter er på over 1000 milliarder kroner. Og flere ser at mange skattekroner forsvinner ut i byråkratiet. Det er bare å se på Riksrevisjonens rapporter om man trenger eksempler.
Og de samme velgerne blir forbannet når behandlingen av egen skatteligning får preg av bingo.
Jeg tror imidlertid at Arne Strand har rett i at de vil ha: "ha en trygg jobb, god lønn, lave renter, liten prisstigning og et moderat skattenivå." Men i motsetning til Strand så tror kanskje velgerne at andre enn de rødgrønne er i stand til å gi de det. Eller kanskje de har lest attesten Strand ga Bondevik II-regjeringen med en finansminister fra Høyre da de rødgrønne tok over i 2005:
"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til."Ingen grunn til at velgerne skal skremmes av denne attesten. Dessuten så vet både Strand og velgerne at Høyre aldri vil være med på en overbudspolitikk som kan sette landets økonomi over styr.
"Høyre fosser fram fordi Erna Solberg sitter stille i båten med årene i ro."Bortsett fra at det er en smule karikert at hun sitter helt i ro, så liker kanskje velgerne rett og slett det. At hun ikke utnytter en situasjonen når konkurrentene sliter, med en massiv utspillsrunde, men rett og slett fronter Høyres politikk. Det skaper troverdighet. Ikke bobler.
"De må overbevises. For å få til det må regjeringen få fram et nytt prosjekt som slår an blant rødgrønne velgere. Prosjektet må være forankret i partiene, hos de tillitsvalgte og de fagorganiserte."Da vil jeg bare nevne for Strand at et av regjeringens siste prosjekt: Hardangersaken i alle fall er godt forankret hos de fagorganiserte. LO har vært en av de sterkeste støttespillerne. Uten at det har imponert velgerne. Kanskje de er i ferd med å gå lei samrøra?
Men nå skal jo Jens og hans venner lytte til grasrota, så da så. Å lytte er en ting. Å handle er noe annet. Høyreboblen sprekker ikke fordi det ikke er en boble, men høyresiden må jobbe hardt om de skal surfe på bølgetoppen.
7 kommentarer:
Ja den Arne Strand.
Det er ganske betegnende for de rødgrønne at han ikke ser årsakene til at folk vender dem ryggen. Når det offentlige tjenestetilbudet svikter er det stor etterspørsel etter flere private tjenester. Folk er egentlig uinteressert i hvem som eier sykehuset, barnehagen eller sykehjemmet det offentlige betaler plassen deres i. Det er ikke slik at folk vil ha flere offentlige tjenester, slik Strand påstår. Det de vil ha er flere tjenesteytere slik at de slipper køer og mangler i tilbudet.
Strand hevder at "Høyrepartiene ikke går fram på grunn av egen politikk, fordi det ikke har kommet en virkelig interessant tanke og et eneste oppsiktsvekkende forslag fra Høyre etter stortingsvalget". I tillegg skriver han at "rødgrønne velgere har satt seg på gjerdet i frustrasjon over at regjeringen ikke har kommet opp med gode saker og nye prosjekter etter at de vant stortingsvalget". Det Strand sier her er at velgerne har innsett at det ikke var de rødgrønne valgløftene de skulle stemt på, at de i stadig sterkere grad innser at de heller burde gått for Høyres løsninger. Det ER med andre ord på grunn av egen politikk Høyre går frem.
"Velgerne kommer ikke ned av seg selv. De må overbevises. For å få til det må regjeringen få fram et nytt prosjekt," skriver Strand. Og det er så sant som det er skrevet. Svært mange som sympatiserer med de rødgrønne spør i disse dager seg selv og kommer til at regjeringen ikke har noen prosjekter de kan tro på og bidra i. De finner ingen visjoner, ingen mål, ingen ting å strekke seg etter. Derfor øker Høyre.
Jeg leste også det Arne Srand skrev og synes du har kommentert hans påstander veldig bra!
Det varmer mitt høyre-hjerte at vi endelig er på full fart mot en ny høyrebølge...
http://www.svd.se/opinion/ledarsidan/mona-sahlin-vill-helst-glomma-kommunismen_5173047.svd
lesverdig. som vanlig er det rødgrønne kommunister som ikke deltar i slike markeringer, kun i nasjonal sosialistiske markeringer. skulle tro at i 2010 så ville man være så opplyst at man stilte på slike ting? er ikke sossialister og kommunister de som i dag er akademikere? har de lært noe eller er de hjernevasket?
sosialister er noe livsfarlig dritt.
Det er nå at Høyre burde bestemme med hvem de kunne tenke seg å regjere, samt fastslå hva det er de kunne tenke seg å gjennomføre.
Hva er vel et regimeskifte hvis man ikke vil bruke det til noe? Joda, en pause fra jensebanden, kunne det ikke bli noe mer?
Pause fra Jensebanden - godt forslag. Men håper H lander MOT datalagringsdirektivet.
Jeg får si med Mao: "Det er det samme om katten er svart eller hvit hvis den fanger mus".Problemet med høyrepartiene er at det blir færre katter til å fange mus siden flere penger samles opp i lommene til ei lita gruppe.
Høyre og Fremskrittspartiet har vært flike i Drammen til å videreutvikle byen og gjøre den vakker. Men de er jo avhengige av å kunne bruke de ekstra pengene kommunene får fordi venstrepartiene styrer sentralt.
Ønsker å legge til at Arne Strand er kommunist, og hvorfor ilegge den mannen noe som helst kredittverdighet??
Han mener blant annet at politikere skal bestemme renten i Norge, og ikke sentral-banken - tenk virkningen av det? Bare å titte på Hellas det!
Legg inn en kommentar