If it ain't broke, don't fix it

Etter at Bjarne Håkon Hanssens selvmål har preget barnehagedebatten en stund, diskuteres endelig saken. Men det er skuffende å registrere journalister og kommentatorers mangel på innsikt i saken. Spesielt overrasket ble jeg over debatten i går på Dagsnytt 18, mellom Dagsavisens Arne Strand og Aftenpostens Ola Storeng.

Arne Strand forsøker å gjøre dette til en venstre/høyre konflikt i god gammel stil. Det er for enkelt. Samtidig som han hevder at det i utgangspunktet var de idealistiske organisasjonene som ble invitert til "dugnaden" gjennom barnehageforliket. Det er heller ikke korrekt.

Hans påstand om at dette nærmest er en storm i vannglass og at saken ikke hadde blitt debattert uten BHHs inntreden er jo det rene tøv. Debatten var i gang, men PR-Hansens inntreden ble svært beleilig grepet av spesielt Arbeiderpartiet. Kanskje ikke uten grunn. Det er god grunn til å  tro at forslagene om utbyttereduksjon og verditilbakeføring ikke er noe Ap trykker til sitt bryst. Kan jo minne om hva Trond Giske sa i Odelstinget da Barnehageloven ble debattert i 2005:

Så går vi ikke sammen med SV når det gjelder begrensninger i mulighetene til – jeg forstår også fra mediene forbudet mot – å ta ut utbytte i private barnehager. Når det gjelder privatskolene, har vi et felles ønske sammen med regjeringspartiene, så lenge det varer, om å si nei til å ta ut utbytte fra private skoler. Det er fordi vi ikke har noe innslag av kommersielle skoler i den private skolesektoren foreløpig.

 Når det gjelder de private barnehagers arena derimot, har vi allerede der et ganske stort omfang av private aktører som har investert midler i barnehagesektoren, slik at situasjonen i utgangspunktet er annerledes. Vi tror at det midt i en fase hvor vi kjemper hardt for å få full barnehagedekning og for å få bygd ut flere barnehager, vil være svært uheldig å endre rammebetingelsene og skape ny usikkerhet, så vi er ikke med på det forslaget fra SV.

Dette er forøvrig i tråd med en tidvis relativt pragmatisk holdning i Ap når det gjelder privat vs offentlig eierskap. Derfor kunne nok Bjarne Håkon Hanssen med høy sigarføring gå ut og flagge at forslaget om å redusere utbyttebetaling og verditilbakeføring var håpløse vedtak. I trygg forvissning om at han ikke var alene i Ap om å mene det. 

Så lenge Kristin Halvorsen var opptatt å få løfte hun gav om at hun ville gå av uten full barnehagedekning i 2007, var det greitt å ha de private med, uten begrensninger når det gjaldt økonomiske betingelser. De foreslo riktignok utbytteregulering i 2005, men visste nok at det var spill for galleriet. Private barnehager har vært helt nødvendig. Også for SV. 

Derfor kan det synes som man innad i regjeringen har villet kompensere SV for alle deres nederlag, med en aldri så liten seier i denne saken. Ap kunne nesten ikke ta dissens på utbytteregulering og verditilbakeføring. Det ville ikke sett bra ut. 

Dette er stridens kjerne:

Departementet foreslår følgende regler som begrenser adgangen til å ta ut verdier fra barnehagevirksomheten:

• forbud mot uttak utover rimelig avkastning på investert kapital

• rett for kommunen til å kreve at barnehager der driften opphører, skal betale tilbake verdier akkumulert ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling

• transaksjoner mellom barnehage og eier eller nærstående skal foretas på markedsmessige vilkår

I debatten glemmes ofte det største problemet. Verditilbakeføring. Selv om utbyttereguleringen kan ha problematiske sider, tror jeg den er enkleste å løse. Verditilbakeføring er verre for de fleste og denne er ikke nevnt i media eller debattene. 

Grunnen til at den er verre, er ganske enkel. En kvinnelig gründer (de er i flertall) har f. eks jobbet tilnærmet i dag og natt i mange år for å skape arbeidsplasser og bygge opp noe av verdi for seg og sine, samtidig som hun har  vært nøktern og pløyd alt overskudd tilbake til bedriften. Fordi hun ikke har tatt ut utbytte så vil hun straffes ved et salg, fordi verdiene hun har bygget opp (ut over egne innskutte midler) skal tilbake til kommunen. Det nærmer seg ren konfiskering. Hvem gidder å bruke tid og krefter på sånt?

Hvordan det skal løses er også en gåte. Hvordan finner man igjen hva som er privat og offentlig i barnehagens balanse når man skal selge? Det er sikkert mulig, men hvilket kontrollregime skal til?  Det må jo være et paradoks for regjeringen at kommunenes representant KS i sitt høringsnotat går i mot dette:

KS ønsker at kommunene skal ha ansvaret for at det ikke blir utbetalt tilskudd i strid med reglene for offentlig støtte. Dette synes å være en mye bedre løsning enn å lovregulere uttak av verdier. KS vil dessuten peke på at den generelle konkurransen mellom barnehagene uansett vil begrense muligheten for å ta ut urimelig store verdier fra barnehagedriften i årene fremover

Regjeringen fremstiller det at noen svært få aktører har tatt ut et ganske stort utbytte som et så stort problem at de må innføre restriksjoner. Totalt er det tatt ut 80 mill i utbytte som utgjør 0,7% av samlet tilskudd.  Dette kunne de løst på en  langt enklere måte ved å stille strengere krav til kvalitet og lønns/pensjonsbetingelser i de private barnehagene. 

Ikke for det. Kvaliteten ser ut til å være i orden. Både Epsi og Synovate konkluderer med at private barnehager gjør det bedre enn kommunale. I tillegg ser de ut til å være mer effektive. Så da så. 

Det fremstilles som noe tilnærmet kriminelt å tjene penger i Norge. Spesielt når det gjelder velferd. Så da kan vi jo vente begrensninger for private sykehus, hjemmehjelpstjenester, fastleger, advokater oppnevnt av det offentlige etc. Listen kan bli lang. De får alle store tilskudd fra det offentlige. 

Går forslaget igjennom vil vi se en tilpasning til regelverket. Lederlønninger i private barnehager går opp, spesielt der eier er engasjert i daglig drift. I tillegg kommer de store aktørene til å opprette eiendomsselskaper for å ta ut en høyere husleie. 

Sannheten er at man ikke hadde kommet så langt med barnehageutbyggingen uten de private. De står for vel halvparten av alle plassene. Og fordi spesielt SV vil ramme noen ytterst få, er de villig til å sette dette i spill. 

Jeg synes uttrykket "If it ain't broken, don't fix it." passer særdeles godt i denne saken. Barnehageløsningen vi har nå fungerer godt. Uten de private vil det ikke fungere. Hold fingrene av fatet. 

Andre som har blogget om saken:

Paul Chaffey

Vampus

Are Slettan