Føleri og prinsipper

Arbeiderpartiet ønsker minst mulig debatt om datalagringsdirektivet. Det er vanskelig å tolke ulike utspill på annen måte. Først ute var Knut Storberget. I går kom partiets nestleder med følgende "gullkorn":

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen. 

Dette er hersketeknikk med følelser som våpen. Jeg blir litt skremt når en av landets presumptivt viktigste politikere argumenterer på et slikt nivå. Det blir fryktelig vanskelig å argumentere mot. Men ikke umulig.

Det skal skapes et inntrykk av at Ap er for datalagringsdirektivet fordi uten det, så vil det bli begått mange overgrep mot barn. Og vi som tilfeldigvis er motstandere blir da oppfattet som følelsesløse kynikere som setter våre egne interesser og personvernet over de stakkars barna.

Men det er et farlig våpen, Helga Pedersen har valgt seg. Ikke minst fordi det så lett kan vendes mot skytteren.

Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terrorasksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller "serious crime" som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.

Og hvis barnepornografi er noe av det verste som direktivet skal reddes fra brukes mot, hvorfor er da strafferammen maksimalt 3 år? Faktisk lavere enn den som er satt for å kjøpe seg en hore. Hvis handlingen er så uhyrlig at det er nødvendig å overvåke hele befolkningen for å kunne drive effektiv etterforskning, hvorfor så lav straff, Helga? Og rettspraksis viser at det ikke er maksnivået som er vanlig.

Vi har jo tidligere sett at politiets kapasitet i barnepornosaker er av langt større betydning enn muligheten til å gjenfinne trafikkdata. Og at det ikke alltid går imponerende fort. Men dette kan jo politikeren Helga Pedersen bidra til å gjøre noe med.

Kripos har i tillegg bidratt til å redusere problemet kraftig gjennom sitt filtersystem. I tillegg er Kripos sterkt kritisk til opphaussing av overgrepstall. Og stiller kritiske spørsmål ved motivene for opphaussingen. John Ståle Stamnes, leder for internettgruppen i seksjon for seksualisert vold hos Kripos, sier følgende:

- Det er en vrangforestilling at det er tusenvis og hundretusenvis av nettsteder som distribuerer overgrepsbilder av barn. Det er ikke sant, hevder han.
Han mener at det er de ideelle organisasjonene som har skapt dette urealistiske bildet, og er av den oppfatning at det har fått stått uimotsagt altfor lenge.
- Hvorfor de opererer med så høye tall, kan man jo bare spekulere i, men det er vel ikke usannsynlig at de roper fordi de trenger penger.

Helga Pedersen velger også å overse at innføringen av datalagringsdirektivet faktisk har minimal påvirkning av oppklaringsprosenten. 0,006 prosentpoeng er vel ikke imponerende tall. Uansett hvordan de tolkes.

Men Helga Pedersens utsagn om at "reddes vi ett barn, er det verdt det" er interssante i større sammenhenger enn datalagringsdirektivet. Hvor vil hun sette grensen for hva som er verdt for å redde ett barn? Jeg går ut fra at vi kan redde de aller fleste barna dersom vi innfører videoovervåkning/romavlytting av alle hjem. I tillegg vil man bekjempe familievold. For å redde ett barn, så er det vel verdt det?

Helga Pedersen har bare trukket barneporno/pedofili-kortet fordi hun ikke har andre argumenter. Hun satser på å sette dld-motstandere sjakk matt med følelser. Men i sin iver glemmer hun at datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettstatsprinsipper. Og at det i forhold til kriminalitetsbekjempelse ikke har den proporsjonalitet som kan forventes. Noe som alt er fastslått av den Internasjonale juristkommisjonens norske avdeling.

Arbeiderpartiet skyr debatt på andre kritier enn følelser. Derfor er jeg stolt over å være en av initiativtakerne til den tverrpolitiske organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. Tirdag stiftes organisasjonen. Kanskje vi da kan få partiet på banen og diskutere prinsipper og ikke bare følelser.

Les også utvalgsleder Internasjonal juristkommisjon, Jon Wessel-Aas tilsvar til Knut Storbergets utspill:

Carl Christian Grøndahl har også blogget om samme sak.

Blodig valgflesk

Søndag skjedde en svært tragisk ulykke. 5 mennesker mister livet. Alt tyder på at høy fart har vært en medvirkende årsak.

Denne ulykken har valgkampstrategene i Ap funnet ut at de kan bruke til å sanke stemmer. Målet helliger middelet.

Derfor rykker nestleder Helga Pedersen ut i dagens VG og uttaler seg med stor skråsikkerhet om noe hun tydeligvis ikke har satt seg veldig godt inn i.

- Å luke ut verstingene og redde liv går foran alle andre hensyn, slår hun fast overfor VG.

Legg merke til utsagnet. For hun mener det ikke. Det hun egentlig sier er at vi må luke ut verstingene, men det må ikke koste for mye. Derfor satser vi på fotobokser med gjennomsnittsmåling. Problemet løst.

Jeg går ut fra at de pårørende til alle som har mistet livet før denne ulykken, lurer på hvorfor det skulle ta 4 år før Ap fant ut dette.

Om Helga Pedersen hadde vært seriøst opptatt av å få ned antall dødsulykker, så hadde hun kanskje satt seg inn i analysemateriellet som Statens Vegvesen har utarbeidet. F. eks. UAG - Dybdeanalyser av dødsulykker.

I den siste rapporten fra 2007, finner man mye kunnskap om dødsulykker på veiene. Selv om fart er en viktig faktor, så er bildet langt mer sammensatt og komplisert enn det populistiske utspillet til Helga Pedersen. Blant annet er dårlige veier også en viktig årsak.

Pedersen er svært positiv til de nye fotoboksene som blir satt opp i disse dager: De måler gjennomsnittlig hastighet over strekninger på flere kilometer, og ikke bare på ett enkelt punkt, slik fotobokser av den gamle typen gjør.

- Slike vil vi ha flere av. Jeg ser at noen er mot dem på grunn av personvernet. Men her må personvernet vike for å redde liv, sier Pedersen.

Det er alltid en god grunn til at personvernet skal vike. Slik det var for hennes kollega Giske, da han serverte en særdeles mislykket polemikk mot Datatilsynets leder. Det finnes alltid et alter å ofre den på.

Når fiskeriministeren blir så tabloid som her, så er det vanskelig å argumentere mot. Ikke minst fordi det er relatert til en så alvorlig og følelsesladet ulykke. Men Frp og Bård Hoksrud får det ikke lett når han forsøker å argumentere for personvernet. Men også Datatilsynet har betenkeligheter:

Hovedspørsmålet for Datatilsynet er hvordan opplysningene behandles. Her vil tilsynet blant annet se på om det bør vurderes et signal i punkt A på at bilde er tatt, sletterutinene i punkt A og om opplysningene er tilfredsstillende sikret. I tillegg vil sletterutinene for bilder der første sjekk med akselavstand og vekt matcher men det ikke er samme kjøretøy.

Prosjektet vil bli fulgt opp av Datatilsynet. Selv om tilsynet har sagt OK til å prøve ut dette tiltaket, er det ikke sikkert at løsningen vil bli akseptert når den skal evalueres. Et slikt tiltak må også, dersom det skal gjøres permanent og utvides til andre steder enn på prøvestrekningen ved Lillehammer, eventuelt ha grunnlag i lovverket.

Men slike innvendinger møter Helga Pedersen på denne måten:

- Jeg synes Frps motstand er ubegripelig og ubarmhjertig. De viser virkelig mangel på solidaritet med dem som har mistet sine kjære i trafikken, sier Pedersen.

Man unnslår seg ingen ting i en valgkamp tydeligvis. Dette er bare pinlig.

I den perioden Ap har sittet ved makten har ca 1000 mennesker blitt drept i trafikken. Når det er 3 måneder igjen til valget, så har Helga Pedersen løsningen klar. I solidaritet med de pårørende, for å bruke hennes egne ord.

Rått valgflesk er særdeles usmakelig.

Oppdatert 1. juli kl. 2335:

Regjeringen har allerede satt et tak på 400 ATK (fotobokser). Pr. 1. januar var det totale antallet 374. Altså har Helga Pedersen max 26 bokser igjen før hun når grensen. Kilde: Nasjonal Transportplan 2010-2019, side 245.

Sitat:
St.meld. nr. 16 (2008-2009) gir ingen føringer når det gjelder utvikling i omfanget av punktbasert ATK fram mot 2020. Dette har heller ikke vært tema arbeidet med transportetatenes forslag. I gjeldende plan for utvikling av ATK (datert november 2006) er det lagt til grunn at det bør settes et maksimalt tak på antall ATK-bokser i Norge på 400. Pr 01.01.2009 var det til sammenligning 374 ATK-bokser i Norge.

Et annet sitat fra samme Transportplan som viser at utspillet til Helga Pedersen ikke har rot i virkelighetens verden er følgende formulering på side 289:

Spørsmål 143. ATK
Jf. side 286 Streknings-ATK
– Hvordan vil Stortinget få tilbakemelding om resultater av innføring av streknings-ATK?

Svar:
Streknings-ATK etableres som trafikksikkerhetstiltak i Norge fra 2009. Statens vegvesen skal gjennomføre en evaluering av hvilken effekt som oppnås
med hensyn til kjørefart og ulykker. Dette gjennomføres blant annet ved før- og etterregistreringer av fartsnivå og ulykkessituasjon. Resultater knyttet til fartsutviklingen vil kunne foreligge relativt raskt, mens det for å få holdbare
resultater knyttet til endringer i ulykkessituasjonen må påregnes et noe lenger tidsperspektiv (minst to år).

Stortinget vil underrettes om evalueringsresultatene på egnet måte når disse foreligger.

Man skal altså evaluere de testutplasseringene som finnes før man kommer tilbake til Stortinget med resultatene. Og det tar minst to år å resultatene.

Helga Pedersen derimot, vet at dette virker umiddelbart.:

Ap-toppen mener fotobokser er det virkemidlet som virker raskest for å få ned ulykkestallene.

- Det virker umiddelbart, og vi kan uansett ikke bygge oss bort fra ulykker på veiene. Bedre veier og midtdelere er bra, men vi må også få langt flere fotobokser, sier Pedersen.

Er det noen flere som nå skjønner at dette er en valgbløff og ikke noe annet?

Oppdatert mandag 6. juli kl. 0840

Helga Pedersens utspill blir enda mer pinlig når NRK kan fortelle oss at Vegvesenet bare er halveis i forhold til de planer som er vedtatt og som skulle vært utført nå.

– Budsjettene ble ikke som forutsatt og kostnadssprekk på andre prosjekter har ført til at vi måtte bruke investeringsmidlene der i stedet for til midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak, innrømmer trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet.

Man kan jo lure på om Aps nestleder i det hele tatt vet hva som foregår innenfor trafikksikkerhetsfeltet.

I den første fireårsperioden skulle Vegvesenet gjennomføre tiltak som er beregnet å gi en reduksjon i tallet på drepte og hardt skadde på 180. Men til nå har de bare fått gjennomført tiltak som gir halvparten så stor effekt.

– Vi beklager særlig at vi ikke har bygd mer midtrekkverk, for erfaringene fra Sverige er svært gode. De har hatt en konstant nedgang i tallet på møteulykker, sier trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet.

Hva var det Helga Pedersen sa: "Redde liv går foran alle andre hensyn"? Ja, bortsett fra budsjettet til Vegvesenet da.

Asbjørnsen og Moe - eller Stoltenberg og Pedersen

Det Norske Arbeiderparti har hatt eventyrstund, eller landsstyremøte som det også kalles. Mens Stoltenbergs tale var en blanding av eventyr og skremselspropaganda, fortalte nestleder Helga Pedersen et eventyr som ingen av de fremmøtte forsto. Selv ikke sjefstolker og regjeringens pressetalsmann, Arne Strand forsto noe som helst. Da må det ha vært ille.

Jeg har stor forståelse for at Stoltenberg har behov for å fokusere på andre i disse dager. Han står til halsen i dritt (les lønnsoppgjøret). Og på meningsmålingene sier velgerne at de ikke liker regjeringens politikk. Da gjelder det å finne en ytre fiende. Også kalt borgerlig kaos. Det skal i sannhetens navn sies at de borgerlige politikere har gjort jobben i overkant enkel for ham.

At en statsminister også har et ansvar for partiet han leder er noe vi må akseptere. Jeg har imidlertid større forventninger til den personen som leder landet. Uavhengig av hvilken partifarge han eller hun måtte tilhøre. Jeg forventer at statsministeren viser vei, forteller hvilke visjoner han har for landet, ikke for de neste ukene, men for fremtiden. Hvordan skal samfunnet utvikles, ikke i en valgkamp-periode, men på 10, 20 eller 30 års sikt. Så får jeg gjøre meg opp en formening om det er et slikt samfunn jeg ønsker meg eller ikke.

I stedet får vi en statsminister som desperat forsøker å skremme velgerne inn i folden. Noe han gjentar i Dagens Næringsliv i dag. En ting er at han forsøker seg på egne kadre. Å bruke samme taktikken på DNs lesere er definitivt å fornærme presumptivt intelligente mennesker. Jeg liker dårlig å bli skremt til å velge.

"Det er oss eller kaos." Så lettlurte er ikke norske velgere. De fleste vet at det ordner seg. En ting er alle sikre på. Vi får en regjering som kan styre landet selv etter valget i 2009. Slik vi har fått tidligere. Men Stoltenberg går ikke av veien for en løgn eller tre.

"I 2009 går vi til valg på å forsette dette prosjektet. Vi går til valg på ett – og bare ett – regjeringsalternativ. Det er å kjempe for fortsatt flertall til dagens regjeringspartier. Det er vår eneste plan. Det finnes ingen annen. Det er ingen vits i å diskutere og spekulere i noe annet. Fordi denne planen er fullt mulig å gjennomføre.

Og det er en god plan. Den beste for Arbeiderpartiet. Og den beste for Norge."

Alle vet at DNA har minst en plan B, kanskje og C. De klare invitasjonene til både Venstre og KrF beviser dette. Og alle vet at det ville være politisk amatørskap å ikke ha flere nødutganger.

Fortsatt bløffer Stoltenberg også om skatter relaltert til velferd. Å fjerne formueskatten vil utgjøre 11 milliarder kroner. Alle forstår at når staten går med 300 milliarder i overskudd, så er ikke 11 av dem, det som raserer velferdssamfunnet. Ingen går på den, aller minst Stoltenberg selv. Han later dessuten som om dersom man fjerner formueskatten, så går de pengene direkte til privat forbruk. Sannsynligvis vil mange av de milliardene bli reinvestert i næringsutvikling som igjen sørger for økt skatteinngang.

Helga Pedersen har brått oppdaget det jeg har gjentatt til kjedsommelige, at det ikke er nok rike i Norge til at skatteskruen vil gi penger til velferd uten å ta folk flest. Det fremkommer i skattenotatet hun har lagt frem. Når 2% av befolkningen tjener over 1 mill og 90% tjener under 700 000, så blir kanskje bildet klarere.

Hvis dette landsstyret skulle krone Helga Pedersen til partiets krystallklare dronningalternativ, så tror jeg mange er skuffet i dag. Det som skulle stake ut kursen for programarbeidet til landets største parti og inspirere partifeller til ny giv, falt tydeligvis flatt til jorden. Hennes eventyrfortelling fra 2020 blir regelrett slaktet av f. eks. Arne Strand. Når mange har fremhevet henne som "den nye Gro", har jeg forgjeves forsøkt å finne ut om det er noe jeg ikke har forstått. Nå forsøker jeg ikke lenger.

Jeg vil tro at det var noen av veteranene på gårdagens landsstyremøte som tenkte tilbake på en annen nestleders evne til å begeistre partiet.

Hvis det er dette DNA har å by sine velgere er det forståelig at stadig flere sier nei takk. For oss andre er det største problemet at disse to nå leder landet vårt også.