søndag, januar 28, 2007

Ingen bønn for sykehusene?

Sykehusene må gå i balanse i 2007, noe som innebærer at de må spare 3,2 milliarder kroner i år. Vil de som tror at dette blir gjennomført, vennligst rekke opp hånden!

- Balansekravet står fast for alle de regionale helseforetakene, og vi mener at det er forenlig med å holde pasientbehandlingen på samme nivå som i 2006, sier Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Aftenposten skriver videre:

Neste måned skal de regionale helseforetakene møt helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, og da vil de få endelig beskjed om de får lov til å operere med røde tall. Ja vel, hva er poenget med det møtet dersom balansekravet står fast?


Kravet til å kutte slik at de går i balanse kommer ikke til å vare særlig lenge. Vi har et kommunevalg i år og jeg gad se de rødgrønne stå på prinsippene sine dersom oppslutningen stuper når VG og Dagbladet er fulle av tåredryppende historier om de som ikke blir behandlet fordi sykehusene sparer. Det er rett og slett ingen vinnersak.

Det vanstyrte helsevesenet kommer til å vakle videre. Vi kommer til å bruke enda mer penger uten å gjøre noe med det underliggende problemet. Hvorfor bruker vi så mye mer penger enn andre uten å få mer helse ut av forbruket?

Vi bruker nesten 50% mer på helse pr. innbygger enn Sverige. Er det noen som vil forsøke å overbevise meg om at det norske helsevesenet er så mye bedre? Eller at svenskene har et helsevesen som ikke fungerer? Vær så god, I am all your`s.

Ennå har ingen klart å røske opp i profesjonskampene og ineffektiviteten. Et grelt eksempel: I 2007 sitter det fortsatt legesekretærer som forsøker å tolke hva legen har talt inn på diktafonen, der han mumlende og gjerne midt i en matbit, gir sin diagnose. Dette gjør at pasientjournaler ikke er oppdaterte ved ny behandling, noe som utsetter behandling.

Ja, jeg vet at elektroniske journaler er på vei inn, men fortsatt er dette hverdagen ved mange sykehus. Legesekretærene går kilometere hver dag for å hente og bringe til arkivene.

Den rødgrønne regjeringen er livredd for å samarbeide med private aktører for å effektivisere behandlingen. Det kunne jo tenkes at det gav mer helse pr. krone. Det går ikke. Heller litt lengre ventetid. Det går på trygdebudsjettet, så det er en annen skål.

Finansieringsmetoder gjør at det oppstår slike geniprosjekt som f. eks. ved Helse Førde. Sykehusdirektøren beordrer at man skal betjene pasientere utenom nærdistriktet på ortopedisk avdeling. Det gir mer penger i kassa. En sunnfjording med dårlig akilles er mindre verdt enn en hemsedøl.

Jeg tror ikke det er spesielt vanskelig å spå følgende saksgang: Sylvia Brustad kommer i februarmøtet sitt til å stå på at budsjettene skal gå i balanse. Da reiser sykehusdirektørene hjem og graver frem de mest hjerteskjærende tilfellene og går til avisene med dem.

Et barn eller to som ikke får operasjon, fordi Sylvia Brustad er slem, gjør seg godt på avisenes forsider. Dette kommer til å holde på en stund.

Opposisjonen (som ikke gjorde noe for løse situasjonen da de var i posisjon) kommer til å bruke hvert oppslag til å fastslå hvor ubrukelig dagens helsepolitikk er. Dess nærmere valgdagen vi kommer, dess løsere sitter pengene i statskassen. Til slutt får sykehusene lov til å levere røde tall. At det er kommune- og fylkestingvalg spiller liten rolle.

Og så blir vi overrasket over at folket har forakt for politikere?

Jeg blir alltid imponert over at det er de 2-3 siste milliardene som bevilges i tillegg som løser alle problemene. Ikke de 80 første.

Jeg gjentar:

"Balansekravet står fast for alle de regionale helseforetakene, og vi mener at det er forenlig med å holde pasientbehandlingen på samme nivå som i 2006, "

Those are my principles. If you don`t like them, I have others, sa Groucho Marx.

1 kommentar:

radiohode sa...

Økte bevilgninger går stort sett til én ting: Økte lønninger. Og da tar legene brorparten.Det er ikke som om man bevilger mer til veibygging. Da blir det mer til asfalt, og veien blir lenger. I sykehusene går det mest med til like mange operasjoner osv men da med høyere avlønnede behandlere.