onsdag, januar 10, 2007

Journalist over alle grenser

Heidi Taksdal Skjeseth er journalist i Dagsavisen. Og ekspert på skattesaker. Tilsynelatende. Skjeseth har svært lite til overs for selskaper som snyter på skatten. For henne er lovlig skatteplanlegging og skattesnyting to sider av samme sak.

"Internasjonal skattesnyting – eller skatteplanlegging som det kalles, når det foregår innenfor lovens rammer – gjør at store selskaper og ultrarike enkeltpersoner unngår milliarder i skatt hvert år. Og det er dessverre ikke så vanskelig å slippe unna.", skriver Skjeseth. Hun vet hva hun snakker om.

Resten av artikkelen er en gjennomgående mistenkeliggjøring av selskaper og rådgivere som gjør jobben sin. Betaler akkurat så mye skatt som de er pålagt. Det er ikke kriminelt å passe på at man ikke betaler mer skatt enn man skal. Skatteregler er ikke for amatører og det er fort gjort å betale for mye. Som kunne vært brukt i bedriften til å utvikle den bedre. For at ikke leseren skal være i tvil om mitt syn: Om noen forbryter seg mot reglene, så skal de straffes.

Jeg fikk en litt slem magefølelse som sa det samme som "Deep Throat" i Watergate-saken. "Follow the money" sa magefølelsen. Som sagt så gjort.

Dagsavisen er et interessant case. Dagsavisen har siden 2001 omsatt relativt jevnt ca. 140 millioner hvert år. De har ikke betalt EN KRONE I SKATT. De har riktignok ikke drevet skatteplanlegging. De driver så dårlig butikk at det blir ikke skatt av det. Greit nok.

Men i perioden 2002-2006 har den samme avisen mottatt kr. 206 089 657. Altså 206 millioner i pressestøtte. Skattebetalerenes penger. Innbetalt av deg og meg og noen bedrifter som ikke snyter.

Derfor blir Skjeseths ingress litt interessant:

"I denne verden er ingenting sikkert, bortsett fra døden og skatt», sa Benjamin Franklin for nesten tre hundre år siden. Døden er fremdeles vanskelig å slippe unna. Det er noe annet med skatt."


Så riktig, så riktig, Skjeseth. Dagsavisen er vel et bevis på noen som blir holdt kunstig i live. Med skattepenger.

15 kommentarer:

Børge Svanstrøm Amundsen sa...

Glimrende kommentar!

Anonym sa...

En bedriftsleder som betaler mer skatt enn pålagt, er uansvarlig og gjør ikke jobbben sin. Det singler i glass!

VamPus sa...

Tror du fjerning av pressestøtten hadde ført til mer konkurranse, spissing av kompetanser, differansiering av de ulike avisene? Det tror jeg. Pressestøtten skal liksom sikre kvalitet og mange nok aktører i et lite land. Så derfor lurer jeg på hvorfor jeg leser om Aylar i alle kanaler og det tilsynelatende er hipp som happ hvilken avis man leser...

Vox populi sa...

Vampus: Pressestøtten er en avansert form for skjult partistøtte. For 2006 ble det bevilget 252 mill kr. Av dette fikk Vårt Land 34 mill, Nationen 24 mill, Dagsavisen 42 mill og under over alle under:Klassekampen 16,2 mill.

Pressestøtten er utgått på dato.

Øyvind, Mechelen sa...

VamPus:

Da tror jeg du gjør lurt i å sjekke ut hvem som får og hvem som ikke får pressestøtte. Og at du kanskje burde lese Vox'ens eksempler: Klassekampen, Vårt Land og Nationen. Lite om Aylar der.

Børge Svanstrøm Amundsen sa...

Pressestøtten er en garantist for meningsmøl og middelmådig journalistikk - den bør vekk.

Øyvind, Mechelen sa...

Jeg er på ingen måte udelt positiv til pressestøtten. Reformer på området kunne absolutt trenges.

Men her virker det som om folk ikke helt vet hva de snakker om. Av avisene som får mest direkte pressestøtte per i dag er Dagsavisen riktignok et eksempel på en avis som kunne forsvunnet uten at det ville føre til monopolisering av avismarkedet. Men på listen bak Dagsavisen følger Bergensavisen, nummer to avis i Bergen.

Det er ikke min favorittavis, men uten BA ville Bergens Tidende ikke ha noen konkurranse å snakke om, noe jeg tviler på ville vært sunt for journalistikken der i gården. Så kommer Vårt Land, som har et klart annerledes fokus enn mange andre media og som ofte leverer grundig og innsiktsfull journalistikk. Etter Vårt Land kommer Nationen, nok en avis som leverer en god del stoff man ikke finner i f.eks oslotabloidene. Nummer 5 er Klassekampen, som skriver lite om Aylar. Nummer 6 er Rogalands Avis, som om mulig er enda verre enn BA, men som i det minste utgjør en viss konkurranse til avisen som ellers hadde hatt monopol på dagsavis i Rogaland, Stavanger Aftenblad.

Pressestøtte blir også gitt spesifikt til samiske aviser og aviser på minoritetsspråk, som ellers sikkert hadde vært fordømt til et trist tilvære som gruppeblogger i et hjørne av bloggosfæren ingen leser.

Det kan være vel verdt å ta en titt på oversikten over hvem som får direkte pressestøtte her. Kanskje finner til og med Børge Svanstrøm Amundsen en avis han egentlig er litt glad for at får hjelp til å holde seg i live? Jeg vet at min lokalavis, som leverer stoff jeg ellers aldri hatt fått lese (ikke meningsmøl), fikk 360.000 kroner i fjor. Det ser jeg ingenting galt i.

Vox populi sa...

Øyvind: Jeg er enig i at det er vanskelig å være prinsipielt mot pressestøtte når jeg ser at min kjære Firdaposten fikk 320 000 kr. i fjor. Når det er sagt, så kunne jeg selvsagt lastet ned PDF-versjonen og kanskje spart dem for noen kroner. Men det er noe med det å komme hjem og finne avisen på toppen av posthaugen. Posten og Firdaposten er ikke alltid venner, så ferskheten kan diskuteres. Men det føles godt, så da så.

Men når jeg skriver at pressestøtten er gått ut på dato, så mener jeg akkurat det. Det har skjedd så mye spesielt på eiersiden, men også teknologisk som gjør at man bør vurdere støtten på nytt.

At det kan være gode argument for å opprettholde nr. 2-aviser ser jeg. Men at Dagsavisen kan motta over 40 mill. forstår jeg ingenting av. Bortsett fra historien da.

Vårt Land er en god avis. Hugin og Munin har vært i ypperste klasse, men vil mangfoldet skades om den blir borte eller må redusere? Nationen som er et hovedorgan for SP likeså.

Filmsatsavtalen fra 66 er en viktig faktor som bidrar til at kostnadene i mange aviser er høyere enn de burde være. Dobbeltarbeidet med oppsett av avissider er ikke noe som er lett å forsvare i dag.

En ny avis som ikke inngår avtale kan drive vesentlig billigere enn de gamle. Er det da riktig at "de gamle" skal subsidieres fordi gamle maktfaktorer og avtaler hindrer mer effektiv drift?

Vi så også en et eksempel på at pressestøtten brukes i rene maktspill, da Giske raslet med støtte-trussel i forbindelse med Orkla Media-salget.

Det kan vel også være et betimelig spørsmål om vi skal subsidiere utenlandske eiere som Montgomery med norske skattepenger.

Jeg synes det er mange faktorer som taler for at man bør ha en kritisk gjennomgang av støtteinstituttet.

Børge Svanstrøm Amundsen sa...

"Kanskje finner til og med Børge Svanstrøm Amundsen en avis han egentlig er litt glad for at får hjelp til å holde seg i live?"

Nei, jeg er prinsipiell motstander av enhver form for statsstøtte og subsidier.

Statsstøtte til bedrifter er ikke annet enn økonomiske overføringer fra lønnsomme bedrifter til ulønnsomme bedrifter. Et slikt system er på sikt skadelig og er med på å svekke næringslivet.

Øyvind, Mechelen sa...

Poenget mitt er at pressestøtten i Norge bidrar til:
1. At det er konkurranse steder det eller ikke ville være det (sammenlign det norske avismarkedet med avismarkedet i land med flere innbyggere rundtom i Europa og du skjønner hva jeg mener)
2. At det finnes aviser som ellers ikke ville eksistert (Både Samningen og Sagat, men kanskje også Vårt Land og Klassekampen). Og svaret på spørsmålet ditt er ja. Det ville vært mindre mangfold uten Vårt Land.

Børge Svanstrøm Amundsen er selvsagt tilhenger av en råkapitalisme. Men i en god del sammenhenger fører denne ikke til sunn konkurranse, men til usunt monopol. Det ser vi nok av i dagens mediaverden og vi ville se mer uten pressestøtten.

Med andre ord: Jeg er for pressestøtte. Den er et glitrende eksempel på fungerende sosialdemokrati. Og Firdaposten fortsetter å komme i posten.

Det betyr ikke at jeg er for pressestøtten i dagens form, eller at jeg ikke deler din skepsis til filmsatsavtalen, som i aller høyeste grad er utdatert. Jeg mener pressestøtten er moden for en kraftig revisjon, blant annet på grunn av teknologisk utvikling.

Vox populi sa...

Øyvind: Den siste setningen din oppsummerer forsåvidt også min holdning. Jeg er realist og innser at det ikke er politisk mulig å fjerne støtten, men at den bør revideres er hevet over tvil.

Anonym sa...

Hva skjer med Apressen og deres maktposisjoner.

Børge Svanstrøm Amundsen sa...

Knut: Jo det er politisk mulig å fjerne støtten i sin helhet, og dette kommer til å bli gjort før eller senere - selv om det kanskje ligger langt frem i tid. Verden går fremover, men akk så sakte...

Thor Heyerdal i privat samtale med Hans Lysglimt:

"Explorer Thor Heyerdahl once told me in a private conversation that -"we are still living in the middle ages", and he was so right."

http://www.lysglimt.com/2006/10/the_late_middle_ages.html

Litt "out of context"; men dette synet er dessverre representativt for politikk, akademia og samfunnsorganiseringen sett under ett.

Øyvind: Hva er "råkapitalisme"?

Avslutningsvis utfordrer jeg Øyvind til å gi ett (ja kun ett eneste) eksempel på at kapitalisme fostrer monopoldannelse. Argumentet benyttes flittig som kontra mot kapitalistisk ideologi, men jeg har enda ikke sett at denne påstanden har manifestert seg i virkelighetens verden.

Pragmatisme og kompromisser skal man vokte seg vel for. Moralrelativisme: Hvor sort og hvitt inngår forlik er det hvitt som taper.

Firer man en eneste tomme har man utvannet skillet mellom rett og galt.

Repetesjon:
Statsstøtte til bedrifter er ikke annet enn økonomiske overføringer fra lønnsomme bedrifter til ulønnsomme bedrifter. Et slikt system er på sikt skadelig og er med på å svekke næringslivet.

Vox populi sa...

Nå har vel SAS vist oss noen eksempler på at en bedrift ledet etter kapitalisk idegrunnlag ønsker monopolsituasjoner.

Deres utskvising av Color Air på Ålesundsruten gjennom å senke prisene til et nivå som Color Air ikke kunne matche. Da Color Air ble borte ble prisene hevet. Det problemtiske med det er at dette ikke strider mot kapitalismens ideologi. Der finnes det to typer kapitalisme, god og ond. Sitat fra Capitalism.org:

"monopolies are good or evil depending on how they are formed. If formed according to the laws of the free market -- capitalism -- they are objectively good. If formed through irrational political policies they are objectively evil."

Problemet oppstår når monopolet er erobret og man begynner å opptre som en monopolist.

Øyvind, Mechelen sa...

Jeg tror forsåvidt Knut oppsummerte det bra. Det finnes også en grunn at selv USA har antitrust-lovgivning.

Jeg vet ikke hvor Børge kommer fra. Jeg kommer fra en liten bygd. Derfor vet jeg hva monopol er for noe. I kommunen jeg kommer fra finnes det f.eks. bare en bensinstasjon.

Innenfor gangavstand fra der jeg bodde brukte det å være tre butikker, som konkurrerte med hverandre. Det var ingen råkapitalisme, men det var heller ingen kommunisme, for å si det slik.

Nå er det en butikk igjen å velge blant dersom man ikke har bil (og da kanskje blir nødt til å fylle hos den ene bensinstasjonen). Det er ingen tvil om at samfunnet kunne ha bidratt til å holde flere butikker kunstig i live, f.eks. gjennom subsidier. Spørsmålet er om det ville være ønskelig.

Som samfunnsborgere er det vi som er med på utforme politikken, det er vi som velger hva som er ønskelig. Og jeg skal gladelig innrømme at for meg er det ønskelig å holde kunstig liv i f.eks. en del lokalaviser, eller i Magazinet og Klassekampen, Vårt Land og Sagat. simpelthen fordi jeg ser på det som samfunnsnyttig.

Det er derfor jeg ikke stemmer DLF.

Er det et kompromiss? Kanskje det. Men det er ikke et kompromiss mellom godt og vondt eller hvit eller sort. Markedet er ikke noe annet enn en fellesskapsløsning, på en del områder den som fungerer best. Det finnes områder der markedet ikke fungerer best, og det finnes områder der markedet fungerer bra når det er underlagt en viss politisk styring. Det finnes også felt der det ikke bryr meg et spøtt om at "næringslivet" svekkes.